Dag 12 - Nasjonal turistveg Rondane (fra Koppang til Folldal)

Nasjonalturistveg Rondane

I dag skal vi kjøre Nasjonalturistveg Rondane - den siste av turistvegene våre som vi ikke har kjørt. Riktignok er det lenge siden vi kjørte Nasjonalturistveg Ryfylke, så lenge at vi ikke her helt sikre på om vi vil godkjenne at vi har kjørt den... Så det står på planen å kjøre den også. 

Nasjonalturistveg Rondane, er todelt. så vi må nok kjøre den delen som vi ikke kjørte neste gang vi kjører nordover i dette området. Vi kjørte fra Østerdalsiden, via Sollia kirke, og ikke fra Gudbrandsdalen og Muen. De mest spektakulære fjellene er nok den veien. Greit å ha noe til gode.....

Takk for oss, Koppang camping!

Vi sov godt, hadde alt vi trengte i all enkelthet på hytta, "udyrene" - eller myggen som andre kaller dem, holdt seg stort sett unna og campingen var rolig, ren og fin. I dag skal vi ikke kjøre så langt, ikke lenger at selv om vi glemte oss og kjørte forbi ladestasjonen, så hadde vi mer enn nok strøm igjen da vi kom til Folldal. Jeg gledet meg ekstra til denne dagen, og var litt spent også. For da jeg for en stund siden fant ut at det gikk an å overnatte på Folldal verk, spontanbestilte jeg rom der...  uten å egentlig vite noe særlig mer enn at utsikten så bra ut!

Veiarbeid

Da vi startet på turistvegen, var det, som mange andre plasser, veiarbeid et stykke. Vi følte oss nesten som Kongelige da vi kjørte over bare oss med ledebil foran og bak.  Nasjonal turistveg Rondane er ikke den mest spektakulære veien. Veiene er gode, passe brede, passe stigning og passe svingete. Ingen steder å kjøre med "hjerte i halsen". Men det er fint likevel, og Rondane er vakkert.

Sollia kirke

På bildet over her hvor kirka så vidt kan skimtes fra parkeringsplassen, ser det ut som om det er langt å gå inn. Men det er bare et par-tre minutter langs veien ned til kirka. 

Kirken har plass til 85 personer og ble bygget på 1730-tallet etter at flere mennesker omkom på veien til kirken i Ringebu en vinter. Den ble bygget av materialer som bygdefolket selv skaffet og uten tegninger, av en mann som tok på seg jobben. Folk som jobbet ved kirken, åpnet kirken for oss da vi kom sånn at vi kunne få sett oss om inne. 

Det er alltid kjekt å få komme inn i kirkene, og man har vel en underbevisst tanke om hvordan de ser ut inne når man ser dem utenfra. Sollia kirke bød på en skikkelig overraskelse her. Jeg måtte rett og slett sette meg ned og bare kikke rundt. Tror aldri jeg har sett en lignende kirke noen gang. Hele kirka er dekorert / malt innvendig. Og det synes jeg egentlig er litt kult! Det var utrolig fascinerende! 

Uten mat og drikke...

Planen vår var å handle litt til frokost og lade rett etter vi kjørte fra campingplassen. Men hvem var det som kjørt rett forbi både butikken og laderen? Joda, det var vi. Gleder var derfor stor da vi plutselig så et skilt i veikanten som fortalte om vafler og pizza! Riktignok var det litt for tidlig for pizza, men vafler til frokost (selv om det var lunsjtid) er absolutt bedre enn ingenting. Mye bedre. Deilige vafler, hyggelig dame bak disken og koselige omgivelser. Hva mer kan vi be om. Overnatting er det mulighet til her også, selv om det ikke var aktuelt for oss. 

Sohlbergplassen, utsiktsplass

Alle turistveger med respekt for seg selv, har minst et utsiktspunkt eller en flott rasteplass med utsikt. Sohlberg-plassen var fint laget med utsiktspunkt med informasjon om hvilke fjell man ser. Det er ikke toalett her og heller ingen typisk rasteplass med bord. Men absolutt verdt å stoppe for å få et blikk av Rondane og fjellene.

Strømbu rasteplass og utsiktspunkt.

Strømbu er en rasteplass med takterrasse, utsikt, toaletter og lekeplass. Dette skal også være et godt utgangspunkt for turer i Rondane.  Elva nedenfor er ganske stri. Det så vi da det plutselig kom en kano i full fart nedover. Det så gøy ut da, selv om jeg aldri hadde turt å prøve akkurat det...

Dagens endepunkt - Folldal Gruver

Et par måneder før ferien, satt jeg og lette etter et overnattingssted sånn i passelig avstand fra Koppang. Det er sånn jeg gjerne finner overnatting. Bestemmer meg for hvor omtrent vi skal stoppe for dagen og så søker jeg ut der i fra. Da kan det jo dukke opp mye rart...  Jeg hadde lyst til at vi skulle besøke Folldal gruver, men jeg ante ikke at det gikk an å overnatte der! Da det dukket som et alternativ, var det ingen andre alternativer lenger. Det var ingen tvil om at her skulle vi overnatte om det ikke var forskrekkelig dyrt. Og det var det ikke!  (Skal ikke se bort i fra at jeg kunne ha lukket øynene og hoppet i det om det var dyrt heller. Noen ganger "må" man bare...)  Jeg trodde det skulle bli fint, og det ble magisk. 

Vi spiste middag i kafeen og tilbragte kvelden med å rusle rundt ute på "Verket" og ikke minst, sitte i vinduet på rommet vårt i Rallarstua og beundre utsikten.