Dag 8 - del 2 - Veien tilbake fra Nyksund, og en tur innom Stø og Langeneset

På veien ut til Nyksund var vi så opptatt av å følge med på veien og omgivelsene og av å komme oss ut dit at vi ikke tok et eneste bilde. Det tok vi igjen på veien tilbake. Det er ikke akkurat verdens beste og bredeste veier, og ikke asfaltert hele veien heller. Men det går veldig fint å kjøre. Det er nok av motorveier underveis, og selv om jeg ser at det er praktisk, er det gørr kjedelig å kjøre på. 

Vi fikk litt regn underveis også, men ikke så mye at det ødela dagen. Tvert i mot, det er en annen måte å se naturen og omgivelsene på. Det er ingen tvil om at naturen er vakker i regn også. 

Neste mål er nord-østsiden av øya - til Stø og Langeneset - dit den omtrent 15 km lange Dronningruta går. Den har sitt høyeste punkt på 450 meter og en total stigning på 900 høydemeter. Den veien tok ikke vi... Elinor hadde nok protestert da...  Vi får oss en fin tur langs landeveien, omtrent 25 km og ikke så mange høydemeter at vi merket det noe særlig. Vi har litt sol, litt gråvær og litt regn. Men aldri så mye regn at det ødelegger. 

Stø ligger på nord-østspissen av Langøya. Her er det fiskemottak, butikk, kafe og restaurant. Det er også muligheter for hvalsafari, selsafari og fuglesafari. For en landkrabbe som meg, er det helt utelukket. Dessuten skulle vi bare ut å kikke litt, vi vil ikke komme altfor sent "hjem" til Sortland igjen.  Vi kikket oss bare litt omkring og bestemte oss for å dra sørover igjen.

LANGENESET - EN GAMMEL NORDNORSK BY

(sier plakaten som møter oss da vi kommer til Langeneset kirke)

Langeneset kirke

Vi er fascinert av kirker!  Og vi synes ofte at det er en fin plass å stoppe når vi trenger å strekke på beina litt. Langeneset kirke som er den eldste bevarte kirken i Vesterålen, ble en sånn plass på denne turen. Helt hvor gammel den er, er de ikke helt sikre på, men den er bygget tidlig på 1500-tallet. Den er antageligvis bygget på Gisseløya som ligger litt lenger sør i kommunene og så er den flyttet hit senere. Akkurat når, står det ingenting om. Altertavlen er fra 1758 og kirken har mye gammelt inventar. 

Utenfor kirken er det en minnebauta over de 51 fiskerne fra Langeneset som omkom på havet. Bautaene er reist i 1944. 

Kirken var stengt da vi kom hit, men det var veldig fint å rusle litt rundt ute også. Den ligger så flott til ved havet. Det er fredelig og veldig godt å være her, en helt spesiell ro og en god energi. 

Der er skiltet avkjørsel til kirken fra hovedveien ut til Stø. 

Dag 8 del 1 - Nyksund - fiskeværet som gjenoppstod

Nyksund

Det var deilig å våkne på Sortland og vite at for først gang denne ferien skal vi ikke pakke å dra videre neste dag. Vi har ganske god dreis på det å pakke og eventuelt vaske oss ut, det går mer eller mindre på autopilot, men det er deilig  å slippe av og til også.  I dag skal vi se oss litt om i Vesterålen.

Det er flere ting vi kunne tenke oss å gjøre mens vi er i dette området.  Vi vurderte å bli her enda et døgn, men det var litt tidlig på turen med et så langt stopp. Dermed blir det en dagstur nord og vest, ca 1 time hver vei, pluss en liten avstikker på vei hjem. Første stopp blir Nyksund i nord-vest.

Nyksund er et gammelt fiskevær, en gang i tiden et av de mest moderne vi hadde.  Beliggenheten der vest ved havet er perfekt, og på begynnelsen av 1900-tallet var Nyksund et viktig økonomisk senter i Vesterålen.  Med tiden ble båtene både større og raskere, noe som gjorde at det ble lettere for fiskebåtene å dra inn til Myre hvor vind- og værforholdene var bedre. På 60-tallet var landet generelt inne i en sentraliseringsperiode, og folk fikk betalt for å flytte fra enkelte småsteder. Flere steder ble avfolket, eller forsøkt avfolket på den tiden. Nyksund var et av dem. På begynnelsen av 70-tallet var fiskeværet tømt for folk. Bygningene ble stående igjen alene og vær og vind fikk overta... Når vi ser hvor værhardt det er her ute, er det lett å forstå hvordan det kunne ende.

Etter hvert ble det gjort noen forsøk på å få liv i fiskeværet igjen. Med god hjelp av noen tyske studenter som var på studietur i området og "oppdaget" det nedslitte fiskeværet, ble dette til slutt tatt tak i. På nittitallet ble det takket være private midler startet med å gjenoppbygge fiskeværet. I dag bor det folk her igjen, og det er andre som har feriehus her. Det er bygget et eget vannverk og det finnes restauranter og overnattingssteder for turister. Veldig mange bygninger er restaurert. 

Veien ut hit er ikke noen autostrada akkurat, men naturen er fantastisk! Det er ikke bare målet som er verdt turen her. Vi elsker sånne litt rufsete, litt ville veier, og vi kan lett se for oss hvordan det hadde vært å kjøre utover her om været hadde vært rufsete også. 

Det er en fin, men kald dag med lett regn og ganske mye vind da vi kommer fram til Nyksund. Heldigvis roer det seg etter hvert, og da er det nydelig å rusle rundt her. Det ligger flott til og er både vilt og vakkert på en gang. Det er lett å skjønne at bygningene her ute fikk hard medfart de årene de sto her alene uten noen til å ta vare på dem. 

Uten mat og drikke...

Det var flere spisesteder å velge mellom, og vi endte opp på Holmvikstua hvor jeg spiste fiskesuppe og mannen bacalao. Maten var god, servisen god og omgivelsene perfekte. Det var godt og varmt inne og etter at vi hadde spist, var det jammen meg blitt varmere ute også. 

Bygningene er malt i forskjellige farger som passer godt med naturen her ute.  Det er utrolig fint å rusle rundt her. Det er ingen tvil om at det er gjort et stort og godt renoveringsarbeid, og det er umulig å ikke sende en takknemlig tanke til dem som sørget for at dette ble realisert. 

Fiskeværet ligger på to øyer med en bro mellom, og man kommer seg over til fiskeværet ved hjelp av en steinmolo hvor det går an å kjøre over. Det er fremdeles bare rundt Sankthans, så vi har et forsprang på trafikken som kommer senere i sommer - så vi kunne kjøre helt inn til "sentrum" og parkere der. Det vet jeg ikke om går resten av sommeren. Uansett er Nyksund verdt et besøk. Bruk både tid her og penger her!

DAG 7 - Ulvsvåg - Sortland med ferje over Vestfjorden.

Ny dag, nye muligheter og enda en kort kjøretur! Bare omtrent 2 1/2 time i dag og halve tiden på ferje over Vestfjorden! Det blir årets første ferjetur, så det gleder vi oss til.  På den store Nord Norge-turen i 2017 kjørte vi vel 14 ferjer.... Vi var lei ferjer lenge før vi kom så langt...  så mange ferjer skal det ikke bli denne gangen. Det blir to helt nødvendige og to på to av de vakreste ferjestrekningene vi vet om. Dagens er nødvendig, men forhåpentligvis fin også.

Utsikt fra Storjord mot Stetinden i Tysfjord.

Dagens første stopp er allerede etter et kvarters tid - ladestopp på Storjord.  Sånn er det å kjøre El-bil. Når det er strøm å få, er det bare å stoppe og sørge for at damen får det hun trenger.  Vi benyttet tiden til å handle litt på Joker og beundre Stetinden på avstand, mens vi ladet, og vi skulle ikke lade så mye. Gårsdagens kjøretur hadde ikke vært så lang, så det tok ikke så lang tid å lade opp. 

Bognes ferjekai

Bognes

Til Løddingen

Til Skarberget (E6) mot Narvik og videre nord,

Fra Storjord er det bare en liten kjøretur til Bognes ferjekai.  Her er den eneste ferja på E6. Dette er så langt nord man kan komme i Norge med bil uten å ta ferje. Har du ferjeskrekk, må du ta turen om Sverige...  Vi skal forlate E6 for noen dager. Så i stede for å ta "E6-ferja" til Skarberget tar vi turen rett over Vestfjorden til Lødingen.  Dette var koronasommer nummer to, og enda flere nordmenn var ventet på veiene.  Senere skulle det bli mange overskrifter om ferjekøer. Men vi ligger et stykke foran den store turistmassen, både på kalenderen og på klokka denne dagen. Ingen kø for oss. Etter en liten pause mens vi ventet på ferja, er det bare å kjøre rett på når båten kommer. 

Over Vestfjorden

Det er ganske folksomt på båten, så i god "Covid-ånd" setter vi oss på dekk. Vi hadde nok satt oss der uten Covid'n også. Å sitte inne på en ferje, blir kun transport - å sitte på dekk, er en reise. Denne dagen er det bortimot magisk. Det er lyset, utsikten, den friske luften, roen.... og vi er godt nok kledd til å ikke fryse.  Det blir rett og slett en herlig og avslappende tur over. Vi nyter hvert sekund.

Lødingen ferjekai

Vel framme i Lødingen er det tid for lunsj - og da er det perfekt med rastebord ved YX-stasjonen. Her kan vi både hente oss kaffe og ha utsikt til fjorden og ferjetrafikken! Det er herlig å koke kaffe på primus, men av og til er det veldig deilig å bare kunne fylle koppen på bensinstasjonen. Vi har Circle K - kopper også, men når man ferdes litt utenfor de folksomme områdene i landet, er det veldig greit med en YX-kopp. (Men egentlig burde vi kanskje hatt Shell - for i løpet av det som ble nesten 6 uker på tur, ble det en del "bensinstasjon-mat"  i farta. Og nei, vi er ikke betalt for å si det, men den beste maten fikk vi på Shell)

Lødingen ligger på Norges største øy, Hinnøya, og den øya skal vi være på helt til vi skal krysse sundet og kjøre over Sortlandbrua, sånn omtrent en times tid. Det er en enkel og grei kjøretur i fine omgivelser og fine veier i akkurat passe hastighet. Vi stopper bare i Sigerfjord og strekker litt på beina. 

Sortland - den blå byen

Sortland - den blå byen...  og blått er det virkelig.  Blått hav, blå fjell og blå himmel, og ikke minst, flere blå hus. Vi skal være her i to netter, og selv om vi har planer om en utflukt i morgen, skal vi få litt tid til  kjenne på byen også. Det er turens første to-netters stopp. Det skal bli godt!

Vi har vært på Sortland før, men bare for å fylle bensin, gå på do, fylle kaffekoppene og kjøpe is...  Denne gangen trenger vi ikke å fylle bensin, men heldigvis har de strøm også...  Sortland er både en by og en kommune og ligger i Vesterålen. Det bor omtrent 5200 i byen, 10.000 i kommunen, og det er regionsenter for Vesterålen. Det er kanskje ikke verdens eller Norges mest bemerkelsesverdige by, men det er et godt utvalg i butikker, hyggelige folk og fine omgivelser. 

Sortland motell og camping

Dagens siste stopp er Sortland motell og camping som ligger "oppi skråningen" rett overfor sentrum. Her er det rent, pent og hyggelig og hytta er riktig fin og komfortabel med gode senger. Dessverre er det litt for kaldt til å nyte livet på verandaen, selv om det er St.Hans-aften. I stede blir det EM-fotball på tv og planlegging av neste dags utflukt. Noen ganger er det greit å ha ferie når man har ferie, og denne dagen var virkelig en sånn. En herlig tur over fjorden, en rolig kjøretur over Hinnøya og en veldig avslappende kveld med god mat på hytta.