Dag 12 - Nasjonal turistveg Rondane (fra Koppang til Folldal)

Nasjonalturistveg Rondane

I dag skal vi kjøre Nasjonalturistveg Rondane - den siste av turistvegene våre som vi ikke har kjørt. Riktignok er det lenge siden vi kjørte Nasjonalturistveg Ryfylke, så lenge at vi ikke her helt sikre på om vi vil godkjenne at vi har kjørt den... Så det står på planen å kjøre den også. 

Nasjonalturistveg Rondane, er todelt. så vi må nok kjøre den delen som vi ikke kjørte neste gang vi kjører nordover i dette området. Vi kjørte fra Østerdalsiden, via Sollia kirke, og ikke fra Gudbrandsdalen og Muen. De mest spektakulære fjellene er nok den veien. Greit å ha noe til gode.....

Takk for oss, Koppang camping!

Vi sov godt, hadde alt vi trengte i all enkelthet på hytta, "udyrene" - eller myggen som andre kaller dem, holdt seg stort sett unna og campingen var rolig, ren og fin. I dag skal vi ikke kjøre så langt, ikke lenger at selv om vi glemte oss og kjørte forbi ladestasjonen, så hadde vi mer enn nok strøm igjen da vi kom til Folldal. Jeg gledet meg ekstra til denne dagen, og var litt spent også. For da jeg for en stund siden fant ut at det gikk an å overnatte på Folldal verk, spontanbestilte jeg rom der...  uten å egentlig vite noe særlig mer enn at utsikten så bra ut!

Veiarbeid

Da vi startet på turistvegen, var det, som mange andre plasser, veiarbeid et stykke. Vi følte oss nesten som Kongelige da vi kjørte over bare oss med ledebil foran og bak.  Nasjonal turistveg Rondane er ikke den mest spektakulære veien. Veiene er gode, passe brede, passe stigning og passe svingete. Ingen steder å kjøre med "hjerte i halsen". Men det er fint likevel, og Rondane er vakkert.

Sollia kirke

På bildet over her hvor kirka så vidt kan skimtes fra parkeringsplassen, ser det ut som om det er langt å gå inn. Men det er bare et par-tre minutter langs veien ned til kirka. 

Kirken har plass til 85 personer og ble bygget på 1730-tallet etter at flere mennesker omkom på veien til kirken i Ringebu en vinter. Den ble bygget av materialer som bygdefolket selv skaffet og uten tegninger, av en mann som tok på seg jobben. Folk som jobbet ved kirken, åpnet kirken for oss da vi kom sånn at vi kunne få sett oss om inne. 

Det er alltid kjekt å få komme inn i kirkene, og man har vel en underbevisst tanke om hvordan de ser ut inne når man ser dem utenfra. Sollia kirke bød på en skikkelig overraskelse her. Jeg måtte rett og slett sette meg ned og bare kikke rundt. Tror aldri jeg har sett en lignende kirke noen gang. Hele kirka er dekorert / malt innvendig. Og det synes jeg egentlig er litt kult! Det var utrolig fascinerende! 

Uten mat og drikke...

Planen vår var å handle litt til frokost og lade rett etter vi kjørte fra campingplassen. Men hvem var det som kjørt rett forbi både butikken og laderen? Joda, det var vi. Gleder var derfor stor da vi plutselig så et skilt i veikanten som fortalte om vafler og pizza! Riktignok var det litt for tidlig for pizza, men vafler til frokost (selv om det var lunsjtid) er absolutt bedre enn ingenting. Mye bedre. Deilige vafler, hyggelig dame bak disken og koselige omgivelser. Hva mer kan vi be om. Overnatting er det mulighet til her også, selv om det ikke var aktuelt for oss. 

Sohlbergplassen, utsiktsplass

Alle turistveger med respekt for seg selv, har minst et utsiktspunkt eller en flott rasteplass med utsikt. Sohlberg-plassen var fint laget med utsiktspunkt med informasjon om hvilke fjell man ser. Det er ikke toalett her og heller ingen typisk rasteplass med bord. Men absolutt verdt å stoppe for å få et blikk av Rondane og fjellene.

Strømbu rasteplass og utsiktspunkt.

Strømbu er en rasteplass med takterrasse, utsikt, toaletter og lekeplass. Dette skal også være et godt utgangspunkt for turer i Rondane.  Elva nedenfor er ganske stri. Det så vi da det plutselig kom en kano i full fart nedover. Det så gøy ut da, selv om jeg aldri hadde turt å prøve akkurat det...

Dagens endepunkt - Folldal Gruver

Et par måneder før ferien, satt jeg og lette etter et overnattingssted sånn i passelig avstand fra Koppang. Det er sånn jeg gjerne finner overnatting. Bestemmer meg for hvor omtrent vi skal stoppe for dagen og så søker jeg ut der i fra. Da kan det jo dukke opp mye rart...  Jeg hadde lyst til at vi skulle besøke Folldal gruver, men jeg ante ikke at det gikk an å overnatte der! Da det dukket som et alternativ, var det ingen andre alternativer lenger. Det var ingen tvil om at her skulle vi overnatte om det ikke var forskrekkelig dyrt. Og det var det ikke!  (Skal ikke se bort i fra at jeg kunne ha lukket øynene og hoppet i det om det var dyrt heller. Noen ganger "må" man bare...)  Jeg trodde det skulle bli fint, og det ble magisk. 

Vi spiste middag i kafeen og tilbragte kvelden med å rusle rundt ute på "Verket" og ikke minst, sitte i vinduet på rommet vårt i Rallarstua og beundre utsikten. 

Dag 11 Langs Mjøsa og gjennom Østerdalen til Koppang

På veien igjen og i dag skal vi til en plass som vi ikke har vært før ! Vi skal til Koppang , rett og slett fordi det passer å stoppe der. Vi har kjørt Østerdalen før, og det er ikke verdens mest spennende vei, men vi har ikke så mange planer heller, vi skal bare fram. Det er dessuten alltid fint å se forskjellig deler av landet vårt og hva de har å by på. Hadde det bare vært flotte fjell og blått hav så langt vi ser, ville det blitt kjedelig. Flatbygdene i finvær, er ikke bare flatt, men flott. Og skog på skog på skog er fascinerende og på en måte betryggende. Deilig å se at vi har så mye natur - selv om vi visste det fra før av.

Langs Mjøsa - Strandlykkja rasteplass

Vi kunne ha stoppet på Eidsvoll, men det gjorde vi ikke. Vi har vært på Eidsvollsbygningen før, og det var veldig interessant - og nyttig historie å få med seg. Men i dag tok vi oss ikke tid til det. Men vi hadde bestemt oss for å stoppe på en rasteplass ved Mjøsa. Strandlykkja er både rasteplass og hvileplass for langtransport. Nydelig utsikt over Mjøsa og fine toaletter. 

Koppang camping og hytter.

Det er fine veier oppover, nesten for fine...  Kjekt når man "bare" skal fram. Og så er det noe med all skogen gjennom Østerdalen også. Den søndre delen av Østerdalen er et av Norges mest skogrike områder.  For oss ble det bare et par småstopp for å strekke litt på beina, et ladestopp i Elverum og så en liten handletur og påfyll av strøm på Koppang før vi landet for kvelden på Koppang camping.  Her hadde vi bestilt en enkel hytte, og enkel var den. Men det lå fint til inne i skogen, hytta var bra nok for oss. Vi var litt spente på hvor mye mygg det kom til å være her inne "i skogen" og med Glomma like nedenfor, men det gikk helt bra. Selv for oss som ikke er noe særlig fan av mygg.

Dag 10 - Kongsvinger festning

Gå gjerne på muren, men husk at det er bratt og langt ned på andre siden. Utsikt mot Glomma.

"Hviledagen" - eller kanskje vi heller skal kalle det for "opplevelsesdagen" på Sandgrunn ble bl.a brukt til et besøk på Kongsvinger festning. Vi var der i 2016 også, men da var ikke familiens daværende baksetepassasjer, nå sjåfør med. Nå som den gangen, opplevde vi Kongsvinger som en uoversiktlig og vanskelig by å bli klok på. Hvor og hva er byen? Det fant vi ikke ut av, bortsett fra en folketom innebygd gågate og noen kjøpesentre og andre av de vanlige butikkene som finnes over alt på "handelsområder", fant vi ingenting som minnet om noen by.

Øvrebyen , den gamle bydelen rett under festningen, er verdt et besøk. Men denne gang som sist hadde vi brukt så mye tid på festningen at vi var klare for å dra tilbake til Sandgrunn. 

FESTNINGEN

Festingen er absolutt verdt å besøke. Den ligger fint til oppe i høyden og har masse spennende historie å fortelle. Denne gangen brukte vi ganske mye tid på museet inne. Det handlet om Norge, forsvar og krig gjennom noen hundre år. Mye interessant der. Anbefales.

Jeg skrev ganske mye om festningen for 6 år siden, og det er jo ikke så mye som forandrer seg på de årene på et museum. Så har du lyst til å lese mer om det, så kan du gjøre det HER

Det er virkelig verdt å besøke Kongsvinger festning. Sett av god tid. Du kan rusle rundt på murene, men vær forsiktig - det er langt ned på utsiden...   Utsikten er flott!  Her er det historie fra flere tidsepoker . Jeg skulle gjerne hatt en guide på selve festningen. Sist vi var her fikk vi kjøpt kaffe og vafler i informasjonen og koste oss med det på bord ute. Det savnet vi denne gangen, for det hadde vært fint å kunne sette seg ned og slappe av og spise litt mellom slagene. Selv om det er interessant, så er det greit å få hvilt hodet og beina også. 

Visste du at? 

 

Dette og mer til kunne de museet i informasjonsbygningen  fortelle om. 2.verdenskrig, krigene mellom Norge og Sverige, Napoleonskrigene og mer til. Og ikke minst hvordan grensene mellom Norge og Sverige har forandret seg gjennom tidene. 

Det hadde vært kjekt med en tur i Øvrebyen etterpå, men da hadde vi hatt nok sightseeing for i dag, og det var på tide å dra tilbake til Sandgrunn og dusje, slappe av og pakke for å reise videre neste dag. Ferie er hard jobb!

Dag 9 - Ha det, Risør! Skarnes neste!

Ladestopp på Brokelandsheia

Søndag morgen og tid for å dra videre. Takk for oss, Risør! Det har vært flott både hos familien, i byen og på Budoleir. Nå begynner neste del av ferien, og i dag skal vi til Skarnes og Sandgrunn camping. Der har vi vært før og vi likte oss veldig godt. Det blir spennende om vi blir like fornøyde denne gangen. 

Risør har ikke hurtigladere, men godt med T2-ladere, så det gikk helt bra. Men for å bare kunne kjøre videre uten å tenke på å gjøre noen ekstra stopp, stoppet vi 15-20 minutter på Brokelandsheia for å "toppe". Passet godt å gjøre det når det ikke var kø og ingen måtte vente på oss.  Hadde vi hatt bedre tid, hadde vi nok tatt oss en liten tur i Den Lille Dyrehagen også. Den ligger på Brokelandsheia og er absolutt verdt et besøk! Flott dyrepark både for små og oss som er større.

Horten - Moss

Første del av turen gikk uten stopp til Horten. Hadde tenkt å unngå motorveier der vi kunne, men det ble for fristende å bare komme oss til ferjekaien og over til Moss - så fikk "ferien" starte der. "Horten-Moss"-ferja, ja - Morten-Hoss som vi gjerne kalte den, har jeg kjørt noen ganger, men nå er det mange år siden. Vi kjørte den minst to ganger i året for å dra på Jiujitus-treningsleir til Gøteborg og til Lysekil, så det ble en liten mimretur over fjorden. Minnene kom jo ekstra opp etter å nettopp ha tilbragt noen dager med flere av "disse folka" som jeg pleiede å reise med.  Det var litt mindre "lått og løye" på ferja denne gangen, men vi benyttet anledningen til å ta en is og slappe av før neste etappe av turen. Vi skal til Sandgrunn camping på Skarnes. 

Moss

I Moss var det tid for Ellinor å få litt påfyll og mens vi ventet på det, fikk vi ruslet oss en tur i byen som jeg har kjørt så mye gjennom, men aldri stoppet i. Tidligere var jo Moss kjent for "Mosselukta" - lukta som i over 100 år forpestet byen og som kom fra cellulosefabrikken M.Peterson og sønn. Lukta er ikke der lenger, heldigvis, og Moss er faktisk mer enn det jeg har tenkt på som "En ferjakai med lukt". Det ser ut til å være en trivelig, liten by som vi kanskje må komme tilbake for å utforske en annen gang.

Høbøl kirke

Hobøl kirke, Indre Østfold kommune er ei steinkirke som er bygd mellom 1150 og 1200, og er siden restaurert flere ganger, blant annet etter å brann på 1600-tallet. Kirka var valgkirke i 1814 og har 250 sitteplasser. Vi trengte en strekk på beina, så da passet det å stoppe her.

Kirka ligger så fint og fredelig til oppe i skråningen, en liten avkjørsel fra Fv120. Det var noe spesielt og fint med den, veldig deilig å rusle rundt der. 

Husmannsplasser er interessante og alltid kjekt å besøke. Aller kjekkeste er det selvfølgelig når de er åpne og noe er der og gir informasjon, men det er absolutt verdt med et besøk ellers også. 

I følge NAF-ruteplanlegger er dette en av bare tre husmannsplasser i landet som er fredet i sitt opprinnelige miljø. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og hørte til Prestegården i Enebakk. Den ble restaurert på midten av 90-tallet. Uansett, vi trengte å strekke litt på beina, må det med jevne mellomrom når vi er ute og kjøer, det er absolutt verdt et besøk der den ligger innerst i et byggefelt. Nesten sånn at vi lurte på om vi hadde kjørt feil. 

Dagens endepunkt: Sandgrunn camping

Her har vi vært før og vi likte oss godt. Det er så fint her og kafeen / restauranten er fremdeles kjent for god mat og fine lokaler, så jeg hadde lovt reisefølge at her skulle vi spise middag når vi kom fram, viss vi rakk det før det stengte. Det er veldig fint å sitte her og spise gode mat og nyte omgivelsene, både inne og ute. 

Sist bodde vi på hytte nabohytta (nr 3), så det ble bare ett hakk lenger bort denne gangen. Like rent og fint som vi husket fra sist. Det var deilig å komme fram etter en ganske lang kjøredag, ikke fordi det var så fryktelig langt, men fordi vi stoppet flere ganger underveis. Når vi er ute og kjører, så kjører vi ikke bare for å komme fram, vi nyter turen underveis også, både i og utenfor bilen. En tur som i følge Maps skal være på 4 timer, blir i alle fall 6 timer, kanskje 7 eller mer også. Det er viktig å ta med stopp og aktiviteter i beregningen når man skal bestemme hvor langt man skal kjøre en dag.

Sandgrunn camping ligger så fint til rett ved Glomma. Det kan være en del mygg her, men denne gangen så vi vel bare et par stykker. Det er dessuten myggnetting på hyttene - VELDIG KJEKT !

Vi skal være her i to netter - planen for neste dag er Kongsvinger, men det må vi tenke mer på utover kvelden.