Dag 14 - Fra Folldal til Røros via Alvdal og Tynset

Dagens endestasjon er Røros.

Endelig en varm og god dag - og da skal vi ut å kjøre bil! Det er forresten helt greit med sol og varme på en kjøredag. Der er mye kjekkere å kunne stoppe underveis da. Vi skal ikke kjøre så langt, bare 120 km, sånn omtrent. Så vi har god tid, men vil ikke komme fram til altfor seint heller. Denne gangen har bare en kveld på Røros før vi skal kjøre videre nordover. Vi har mange plasser vi kunne tenke oss å stoppe, men må nok begrense oss. 

Vi starter dagen med et med å lade litt før vi dro fra Folldal. Kjekt å kunne toppe opp litt, spesielt når det ikke er kø. Økonomisk er det jo ikke det smarteste å topp-lade, men noen ganger er det greit å starte med mest mulig strøm.  Så lenge det ikke er andre i kø, går det jo ikke utover noen heller.  Vi har jo kjørt noen mil med el-bil på tur nå, så vi begynner virkelig å finne ut av hva som passer for oss både av praktiske og fornuftige hensyn. 

GRIMSBU GAMLBENSINSTASJON

Første stopp - den gamle bensinstasjonen på Grimsbu, 11 km øst for Folldal. Ikke akkurat drivstoff her for oss, og ikke for noen andre heller lenger.  Stasjonen er en svært autentisk BP-stasjon fra 1955. Taket er så og si sånn som det alltid har vært. Det  "utstående pumpetaket" var nytt, modoerne og spesielt den gangen det ble bygget. Det er artig å se disse gamle bensinstasjonene med de gamle merkene.

AUKRUST-SENTERET, ALVDAL

Neste stopp er Alvdal. Egentlig var det her jeg hadde planlagt at vi skulle tilbringe en ekstra dag, men det var før jeg fant Folldal verk og gruvene...  Dermed ble det bare et kort formiddagsstopp på Huset Aukrust. Litt dumt, men det å bo på på "Verket" var absolutt verdt det.  Vi har på Huset Aukrust før, men da uten familiens yngste, som nå ikke er så ung lenger. Vi prøver likevel å dytte inn litt norsk kulturhistorie sånn innimellom... Jeg tror jeg har sagt det før, men sier det igjen: "Kjell Aukrust er undervurdert og lett å "glemme" - og det er mye mer enn Flåklypa han har bidratt til og med. Det er absolutt verdt et besøk, og det er absolutt verdt å bruke litt tid der. For et multitalent den mannen var! Det ble bare et kort besøk, for vi måtte komme oss videre mot Røros sånn at vi ikke skulle komme fram altfor sent.

TYNSET 

Neste stopp var Tynset hvor det var tid for litt lunsj. Været var fint underveis, og vi kunne ha rastet, men det var litt for kaldt, og litt mye vind. På Tynset fant vi Sentrum Spiseri, en fin kafe med god lunsj-mat. Rett i nærheten er det som en gang var Norges største sparkstøtting. I 2014 - eller noe sånn - "stjal" Rekordparken på Lista den rekorden. Men det bryr vi oss ikke noe om - det er i alle fall den største som ikke står i noen park, og like morsom å klatre i, både for store og små. 

GAMLEBRUA VED EIDSFOSSEN

Egentlig hadde vi ikke tenkt til å stoppe mer, men så lider vi jo av "Dette-pleier-vi-å-gjøre-så-det-må-vi-nå-også"-syndromet. Dermed ble det et kort stopp ved Gamlebrua ved Eidsfossen før vi tok strake veien videre til Røros hvor vi skulle tilbringe en natt midt i sentrum. Brua er en sprengverksbru fra 1836. Det er en grei plass å stoppe for å strekke på beina og eventuelt for å raste. Brua ligger ved riksvei 30 ved Tolga. 

RØROS

Denne gangen blir det bare en natt på Røros, alt for lite egentlig. Røros er virkelig verdt et lengre stopp. Selv om den varme dagen vi startet på før i dag, ble til en iskald ettermiddag / kveld. Men temperaturen ble oppveid av en veldig koselig kveld på Frøyas hus som man vel kan betegne som et Bed & Breakfast midt i Bergstaden. Der møtte vi en mor og sønn på besøk fra USA - hun var norsk, og sønnen på 17-18 om jeg ikke husker feil, var en stor friidrettsfan med Jakob Ingebrigtsen som sitt store idol. Han var faktisk en ganske god løper selv også, så hvem vet, kanskje han dukker opp i media en dag han også. Det ble en knallkjekk kveld på kjøkkenet, og mitt råd er: Ikke vær redd for å snakke med fremmede! Det er stort helt trygt når du er voksen og ikke har tenkt til å bli med dem ut på skumle plasser,,,  Hun vi snakket med var nesten sjokkert over at endelig var det noen ukjente som som gjorde noe annet enn å bare kikke raskt på dem og kanskje mumle et "hei". Det har vi nok med oss fra årene vi bodde i Montreal hvor vi kunne treffe ukjente folk på bussen og ende opp med å bli venner med dem...  eller i det minste en hyggelig prat.

Sist vi var på Røros - 2020

Sist vi kjørte samme strekning - 2020