DAG 5 - FRA KORGFJELLET TIL KOBBELV VERTSHUS, SØRFOLD

Morgen ved Korgfjellet Fjellstue, minnesmerker fra krigen.

Etter en god natt og grei nok frokost på Korgfjellet, var vi klare til å kjøre videre. Selv om vi er glade i campinghytter, var det deilig å bare kunne pakke reisebaggen og toalettmappa å dra videre. Ingen av og på med sengetøy, ingen utvask....  Det var en ganske grå dag, men det litt tunge skylaget vi startet med forsvant fort. Regnet holdt seg borte, så det ble en ganske perfekt kjøredag. Vi hadde ingen planer om noe voldsom sightseeing denne dagen heller, for dagens utforskning skulle først og fremst foregå da vi kom fram. Dagens etappe var ca 4 timer kjøring, og det er det vi regner som en akkurat passende tur. Stort sett stopper vi minst hver 1 1/2 time, så 4 timer på papiret. blir fort til 6-7 timer.  Denne dagen ble første stopp bare etter omtrent 10 minutter - ladestopp og handlestopp i Korgen. 

SALTFJELLET OG POLARSIRKELSENTERET

Jeg har sikkert sagt det "100 ganger" før - Saltfjellet er ikke noe spektakulært fjell. Det er mildt og snilt og rundt og trygt - i alle fall om sommeren. Jeg tviler ikke på at det kan være tøft nok over her når høst- og vinterværet kommer. Men det er noe spesielt likevel. Det er Saltfjellet, og det er her vi krysser Polarsirkelen. Stor var skuffelsen vår da vi kom til Polarsirkelsenteret bare for å oppdage at det ikke åpnet før neste dag...  Vi har jo vært her "hundre" ganger før, så det er ikke det at det er så spennende. Det er bare det at dette er en av plassene vi bare "må" stoppe. Rent praktisk var det ikke noe problem, for heldigvis hadde vi stoppet i Krokstrand og ladet både bil og folk. 

Ikke noe mat på Saltfjellet - da fikk vi gjort noe vi egentlig liker mye bedre enn kafe-mat: Nemlig å raste. Fram med duken og "finserviset" . Riktignok ble det ikke kaffe på primus denne gangen, men juice og vann smaker godt det også. Været var fremdeles litt grått, men det var fin temperatur og oppholdsvær, i tillegg var det tak over bordet. Bare luksus dette!

MELLOM FAUSKE OG KOBBELV

Etter et nytt kort ladestopp i Fauske, var vi klare for den siste omtrent timen av dagens etappe. Veien fra Fauske og nordover er et veldig fint stykke å kjøre. Her kunne vi brukt mye tid. 

"Før i tida" lå ferjestrekningene ganske tett her. Som barn var det stor stas med mange ferjer, men jeg skjønner nå at de voksne ikke så helt sånn på det. Ferjer er helt topp så lenge de går ofte og det ikke er kø... I dag går veien gjennom mange lange og korte og ofte smale og mørke tunneler. Når det er sagt, så drives det en omfattende oppgradering av tunnelene både sør og nord for Kobbelv og noen av tunnelene kunne være nattestengt i perioder, stod det. Det blir nok veldig bra etter hvert!

KOBBELV VERTSHUS

Utsikt fra rommet utpå kvelden.

Dagens endepunkt: Kobbelv Vertshus. Enda en natt i oppredde senger og uten vaskeplikt. Jeg hadde bestilt "Rom med utsikt" - og det skuffet ikke! Det var vakkert selv om det fremdeles var overskyet. Det så ut til å klarne litt opp, så vi hadde er ørlite håp om å få se sola der ute i havet, men det fikk vi ikke.  Det var fint likevel. Vi hadde også en fin rusletur i området hvor vi kikket på fjorden, på elva, på mini-kraftverket og på sporene etter tyskernes planer om å lage jernbane nordover. Veldig interessant og veldig flotte omgivelser. Vi koste oss skikkelig her. Det var faktisk enda bedre enn vi hadde forestilt oss!

For andre dag på rad fikk vi ferdig mat, og godt drikke og vindusbord...  Her hadde de mat til bilen også, så da kunne vi starte fulladet neste dag. Den femte feriedagen vår hadde vært helt fantastisk! Selv om Polarsirkelsenteret ikke hadde åpnet ennå...  Utsikten på Kobbelv veide godt opp for det!

 

NESSEBY KIRKE, INDRE VARANGER, FINNMARK

Den ligger så fint og fredelig til der ute på neset helt for seg selv nede ved fjorden, Nesseby kirke. Fjorden er ikke spektakulært vakker sånn som noen av Vestlandsfjordene, men den er så mektig der den ligger. Den er 70 km bred på sitt bredeste, og minner tidvis mer om havet, enn en fjord. Der ligger denne ensomme kirken som vi falt for en gang for lenge siden. 

Litt fakta: Langkirke i tre, bygget i 1958, 250 sitteplasser.  Ligger ved Varangerfjorden, langs E75 mellom Varangerbotn og Vadsø. Altertavlen kommer fra Gamle Kiberg kirke og er fra 1589. 

Det finnes noen plasser som bare gjør så sterkt inntrykk at det følger med videre uansett hvor mange år det går. Det kan være forskjellige grunner til det. Noe er bare så usigelig vakkert, andre ting har en historie som gjør inntrykk eller det er spesielt på en helt spesiell måte. Noe kan til og med være så stygt at det gjør inntrykk... Og noe bare "treffer" rett og slett.  Andre ganger handler det rett og slett om gode minner og gode følelser for akkurat den plassen eller akkurat den turen. Helt hva som traff oss med Nesseby kirke, vet jeg ikke. Men det er nok en blanding av en minnerik tur, vår første til Finnmark, og historien som kirken fortalte.

Ut mot havet...  eller fjorden. Fredelig. Det var bare oss som ruslet rundt her denne dagen i finværet. Et godt pust i bakken før siste lille kjøretur mot dagens mål. Så heldige vi er som får oppleve dette denne gangen også. 

DAG 4 - FRA INDERØY TIL KORGFJELLET

Koa camping og utsikten over fjorden var fin kvelden før, men herlighet for et syn vi våknet til neste morgen! Det lovet godt for den lange kjøreturen vi skulle ha denne dagen. Vi kjører vanligvis ikke så lange etapper, men nå skulle vi kjøre 33 mil, og det på en strekning som det er opptil flere steder vi bare "MÅ" stoppe, fordi vi alltid pleier å stoppe akkurat der...  I tillegg ville det jo bli noen ladestopp underveis, og vi var ennå ikke kommet helt inn i det, så det kilte litt i magen.

MÅSØRBRUA, STEINKJER

Måsørbrua ved Steinkjer er den eneste trebrua på en Europavei. Brua går over elva Figgja og er den trebrua i verden som har mest trafikk i løpet av døgnet. Over 8000 biler kan passere her i løpet av et døgn. Brua er ganske stilig å se på også, og vi har mange ganger bestemt oss for å stoppe og se nærmere på den, men det ble ikke noe av denne gangen heller. Vi hadde jo akkurat startet på kjøreturen og var mest opptatt av å komme oss videre.

Første stopp var på Cirkle K i Steinkjer for å fylle kaffekoppene våre og gi Elinor en liten morgendusj...  Gårsdagens regnvær og ladeangst var glemt, for i dag var været fint og ladestasjonene lå ganske tett langs E6. Dessuten var det søndag morgen og forholdsvis lite trafikk. Rett og slett en fin start på dagens etappe. Vi skulle ikke gjøre noen krumspring denne dagen, det var bare å kjøre strakeste veien - dvs. E6 nesten helt fram. E6 høres kanskje kjedelig ut, men det er faktisk ganske fint å kjøre her. Det er stor forskjell på E6 inn til Oslo og her oppe i Trøndelag og lenger nord. Neste stopp var på Harran for å lade og raste. 

PORTEN TIL NORD-NORGE

Jeg har en barnslig glede av å komme hit, hver gang. Det er bare en bue over veien og en grense mellom to fylker. Men likevel, jeg blir som en liten unge som opplever noe spennende for første gang, og ser sikkert ut som en søring som er nord for Sinsenkrysset før første gang...  Eller kanskje er det rett og slett bare en stor evne til å glede meg over ganske enkle ting her i livet, ispedd de nordnorske genene mine som det rykker litt ekstra i. 

MOSJØEN

Det er en del absolutt stoppbare steder mellom Porten til Nord-Norge og Mosjøen.  Kan nevne Majavatn med minnesmerket over Majavatn-tragedien og Laksforsen med god restaurant / kafe og flott foss. Men denne gangen kjørte vi rett til Mosjøen - som også er en av de plassene som vi bare MÅ innom. Det er ett eller annet med Mosjøen som jeg bare elsker. I tillegg måtte vi stoppe for å lade, og da passet det godt med en spasertur i Sjøgata mens vi ventet på at bilen skulle bli mett. Den historiske og fine Sjøgata som skulle vært jevnet med jorden på begynnelsen av 70-tallet. Motstanderne av det, ble nok sett på som noen sære bråkmakere, i alle fall ble de det andre steder i landet. I dag er vi nok veldige glade for at de tok kampen den gangen.  

KORGFJELLET

Korgfjellet kan man kjøre over eller gjennom. Da vi kjørte over her i fjor, snakket vi om at det hadde vært kjekt å overnatte på Fjellstua på toppen en gang. Dermed ble det satt på på programmet for årets tur.  Overnattingen i seg selv var helt grei, verken mer eller mindre og maten ok. Men det å kunne rusle rundt her oppe i sommernatten var flott. Det var litt kjølig og litt vind, og dermed lite innsekter, så det ble en perfekt kveld. Myggen kan jo være temmelig plagsom noen ganger i denne delen av landet. Vi bare koste oss og nøt hvert minutt. Dag 4 (av 40) på tur var over og vi kjente mer og mer på hvor deilig det var og hvor heldige vi er som får oppleve dette. 

DØMT TIL ILD OG BÅL... - VARDØ OG HEKSEMONUMENTET PÅ STEILNESET

Minnehallen på Steilneset

"The Damned, the Possessed and the Beloved"

Noen ganger kommer man til en plass som gjør inntrykk langt inni sjela i det øyeblikket man trår over terskelen. Eller kanskje var det ingen terskel engang. Vi kom inn i et langt smalt mørkt rom, bare lyst opp av en lyspære ved hver minneplakat med navn og historien til hver og enkelt av de 90 kvinnene og og  ene mannen, som ble dømt for å være hekser etter å ha blitt misshandlet eller rett og slett torturert til de tilsto. Deretter ble de brent levende på bålet. Dessverre ble stillheten avbrutt av et lite følge som tydeligvis manglet enhver fintfølelse. De pratet og lo og syntes det var rasende festlig at en av "heksene" het det samme som en i følget og forkynte høylytt at de ikke skjønte at dette var noe å bry seg om - det var tross alt 400 år siden. Vi andre var tydelig preget av og kjente nok på denne mørke delen av historien vår. Det var både interessant, vondt og tankevekkende. 400 år er lenge siden. Folk brennes ikke på bål i Norge lenger, men det finnes fremdeles mennesker i verden som blir mishandlet og drept fordi de er den de er eller tror på det de tror på. Så helt fjernt er det likevel ikke. 

Minnehallen

Minnestedet på Steilneset består av Minnehallen, den mørke 125 meter lange gangen som vi besøkte først, og skulpturen "The Damned, the Possessed and the Beloved" , laget av den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois. Den består av en flamme som brenner opp fra en stol omgitt av 7 speil. Et symbol på den tiltalte og dommerne rundt. Den kjentes i magen den også. Det er virkelig et sted det er verdt å besøke, gjerne etter å ha lest litt om hekseprosessen på 1600- tallet. Den siste man vet om at ble brent i Norge ble brent på midten av 1690 tallet, men hekseprosessene fortsatte og trolldomslovene eksisterte helt fram til 1842. 

VARDØ BY

Vardø er kanskje ikke verdens mest spennende sted å besøke, og byen er på mange måter litt trist.  Men det er noe med det arktiske, litt nakne landskapet og de litt beskjedne husene. Det var fint å rusle rundt i byen uten å ha noe spesielt på programmet annet enn å se litt, spise litt og gi bilen litt strøm.  Og ikke minst fikk vi en god og overraskende beskjed mens vi var i byen. Mannen har en ganske alvorlig sykdom som han hadde fått beskjed om at ikke kunne gjøres noe med, den måtte bare gå sin gang. Men mens vi var i Vardø, kom en telefon fra sykehuslegen som kunne fortelle at de mente at de hadde funnet en årsak og dermed også en behandling som de trodde kunne virke. 

Vardø kommer for all framtid til å være en by med gode minner! I tillegg hadde jeg glemt sekken min igjen på en kafe tidligere på dagen og de ansatte der gjorde en skikkelig jobb for å få tak i meg for å gi beskjed om at de hadde funnet den. Jeg hadde ikke merket det en gang da de ringte. Heldigvis hadde jeg ikke mobiltelefonen i sekken, men i lomma, så de klarte å få tak i meg. Den hyggelig damen som ringte, tok sekken med seg hjem sånn at jeg kunne hente den der -for vi hadde dratt på en liten utflukt og rakk ikke tilbake før stengetid. 

Det ble en kontrastenes dag for oss i Vardø. Hyggelig folk, og hyggelig beskjed og et tankevekkende opplevelse på Steilneset ... Vardø leverte! I tillegg var været nydelig - strålende sol og bra temperatur. De ekstra klærne tidligere besøk hadde lært oss å ha med, trengtes ikke. Så hvem vet, plutselig er vi tilbake!