Vi snakker ikke om mannfolk altså, men sånne fyr som har markert kystleia vår, og på den måten hjulpet skipstrafikken i over 400 år. Det er en del av dem langs Jærkysten og videre langs kysten mot Sørlandet. Men, vi nøyer oss med å stikke innom to av dem. Så får vi heller lese om de andre, om vi får lyst.
Del 1 - Egersund - Jøssingfjord
Vi sov godt på campingen vår i Egersund og gledet oss til å legge ut på resten av Nasjonalturistveg Jæren og videre derfra til Mandal. Det er egentlig en ganske kort tur - et par timer eller så, men vi gjør den selvfølgelig lenger og må jo stoppe litt under veis. Det er en fin vei å kjøre. Fjellene ligger tett inntil den smale veien. De er verken høye eller spektakulære, men det er noe med nærheten og fasongen likevel. Jeg har alltid sagt at jeg tror at det er her, i disse fjellene, trollene bor.
Jøssingfjord
Jøssingfjord er noe av de styggeste og det fineste jeg vet. Det er så vakkert å stå å se ned, men det er et industristed, og det bærer det merke av. Men kjære vene, det er mest fint. For noen år siden ble det bygd tunnel gjennom fjellet nedover og veien ble laget litt bredere, og det var til god hjelp. For det var smalt og bratt her. "Hullene" i fjellveggen på det nederste bilde er der hvor tunnelen går. Tunnelens eneste ventilasjonsanlegg? Og bare for å ha sagt det, veien er fremdeles smal.
Husene under helleren.
De svært spesielle, og gamle husene under helleren blir hvert år utsatt for stor slitasje. Besøkstallet er egentlig for stort. Det røde huset er stengt, det tåler ikke mer belasting, mens det andre er fremdeles åpent og det er lov å gå inn, bare ikke for mange av gangen. Men MÅ vi egentlig gå inn der? Vi gjør det ikke. Det mest spektakulære og spesielt interessant med husene, er jo stedet de er bygget på. Under helleren her har det bodd folk i tusenvis av år, godt beskyttet av "helleren" - steinhelleren som beskytter mot regn og uvær. Derfor var dette også en fin plass å bygge på. I og med at "steinoverhenget" beskyttet, kunne man spare på materialer i taket. Husene ligger veldig godt beskyttet mot vær. Men nå er kanskje menneskene den store trusselen. Vi gikk bare bort for å ta noen bilder - og så spiste vi et par brødskiver ved bilen. "Hurtig-rast"
Enda flere smale veier, kanskje enda smalere også...
Siste del av Nasjonalturistveg Jæren går videre herfra til Flekkefjord. Det mest spektakulære her, er vel de smale veiene. Det går fint med litt forsiktighetet og hensyn, men smalt er det.
Flekkefjord
Vi har aldri virkelig sett oss omkring i Flekkefjord, så det var planen å gjøre i dag. Men været var absolutt ikke på vår side akkurat her. Vi hadde ganske bra vær på turen, men her styrtregnet det. Ladeguden var på vår siden også, så akkurat da vi kom, ble hurtigladeren ledig, så da fikk bilen strøm og vi en liten rusletur på nærmeste senter. Det var ikke så mye strøm vi trengte, måtte bare toppe opp litt.
Fyr nr.1 - Lista fyr
Da Lista fyr ble bygget, og noen år framover var fyret med sine 34 meter, verdens høyeste fyr. Fyret ble bygget i 1836 og har hatt hele tre tårn, men i dag er det bare ett igjen, og det er fra 1853. Det ligger så fint til ved havet. Det ser ganske idyllisk ut i finvær og med ganske rolig sjø, men her ute kan det bli temmelig tøft.
Det er mulig å gå inn i tårnet. Da kjøper man en billett som koster 150 kroner, og man kan være opptil 10 personer i gruppa. Da får du en halvtime inne i fyret og kan gå opp de 136 trappetrinnene og ut for å se på utsikten. Vi var bare tre, og det var vel verdt å betale de 150 kronene for å få fyret for oss selv den tiden. Det var litt smalere på slutten, men selv jeg klarte å komme meg opp uten problemer. Utsikten der opp var flott, og selv om vi kjente vinden godt, var det helt fint å være der.
Blått hav så langt vi ser - her også
 |
| Kunst av Robert Julian Hvistendahl, Sulekongen. Habitat 2022 |
Lindesnes fyr - langt mot sør.
Lenger sør enn til Lindesnes fyr kommer man ikke i Norge - 2518 km herfra til Nordkapp. Det er et stykke det... Lindesnes fyr er bygget i 1656 og er ikke bare Norges sørligste fyr, men også det eldste. Fyret ligger på breddegrad 57. I tillegg til det, er fyret Norges eneste bemanna fyr, og det bor fyrvoktere her ute hele året. De er delvis turistverter og delvis vaktmestere som sørger for vedlikehold av fyret. De har også ansvar for værobservasjoner. De jobber rotasjon og er der ute.
Da vi kom hit ut på ettermiddagen, hadde vinden løyet litt og været var flott å rusle rundt i. Det var også veldig fint lagt ut med utstillinger og plakater med informasjon. Det er kafe, kiosk, informasjon og toaletter her ute.
Framme på Stabburet vårt på Sandnes camping.
Det ble en lang dag før vi kom fram til Stabburet "vårt" på Sandnes camping utenfor Mandal. Det er en god stund siden vi bestilte, men likevel var det bare Stabburet igjen - egentlig beregnet for to, men det var en ekstra divan der, så vi kunne få det til tre om vi ville. Og det ville vi. Det var litt kaldt da vi kom, og tok tid å varme opp, men etter hvert ble det en riktig koselig plass å bo. Og da vi fikk laget oss litt mat, hjalp det godt også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar