DAG 1 – HAUGESUND – LANGFOSS – KINSARVIK – TVINNEFOSSEN (NÆR VOSS)

Endelig i gang! Åkrafjorden

Vi hadde hadde en veldig rolig dag med å pakke ferdig bilen, rydde litt hjemme og sørge for at mannen fikk vaksine før vi var klare til å dra. Snakk om flaks at han fikk time akkurat den dagen vi skulle dra. Hadde selvfølgelig vært kjekt om det hadde blitt dagen før, men det hadde blitt et problem om det ble dagen etter... Heldigvis slapp vi å ta et valg om hva vi skulle gjort da. 

Skrev jeg noe tidligere om at vi måtte velge hvilken av våre faste stoppesteder vi skulle velge denne gangen? Ettersom vi kom til å komme oss av gårde senere enn planlagt? Vel, gammel vane vond å vende… Vi endte selvfølgelig opp med å stoppe akkurat der vi pleier å stoppe… Vi bare måtte…

Det ble do- og kaffestopp i Ølensvåg. Vi trengte kaffe til solskinnsbollene som vi hadde med oss. Litt snop ble det også... Det er alltid en grunn til å stoppe...

ÅKRAFJORDTUNET 

Lading med utsikt.

På Åkrafjordtunet fant vi ut at både vi og bilen kunne få litt påfyll. Et par gode øl til kvelden og litt lokal spekemat havnet i handlekorga. Greit å lade der vi kan kombinere det med noe annet enn bare å sitte å vente.. de gangene det går. Blir nok sikkert noen dager vi rusler rundt ved ladestasjonen og bare venter på å bli ferdige...  Og så er det jo greit å få trent litt før det virkelig blir travelt. 

 

LANGFOSS VED ÅKRAFJORDEN, E 134

Langfoss var vi helt enige om å kjøre forbi, helt til vi så skiltet… Vi måtte bare stoppe. Den er kåret av CNN til å være en av verdens 10 fineste fosser, og ekstra fin er den på denne tiden av året. Jeg har sikkert tatt flere hundre bilder av den fossen opp igjennom. Og flere blir det sikkert…

LÅTEFOSS, HARDANGER, Rv 13

Veien fra E134 og utover langs en arm av Hardangerfjorden er utrolig flott å kjøre. Det er så fint her, selv i gråvær og regn som det var da vi kjørte der. Her er det flott utsikt og noen ganger nesten skremmende smale veier.  Denne gangen slapp vi heldigvis møte køer med bobiler som skulle dele veien med oss. Vi skal egentlig kjøre denne veien hjem igjen også, men lurer på om vi skal velge en annen vei. Kanskje den veien vi egentlig skulle ha kjørt i går, men droppet fordi vi kom oss avgårde noen timer etter planen fordi mannen hadde fått time til vaksinering.

Når vi først var i gang kunne vi like godt stoppe ved Låtefoss også. Den er så stilig der den ser ut som tvillinger som renner nedover. Ekstra stilig blir det med steinbrua over veien også. I tillegg var det veldig kjekt å kunne stoppe der i fred og ro uten at parkeringsplassen er full og kaoset er ganske fullt det også. 

NYTT LADESTOPP I KINSARVIK

Neste stopp ble Kinsarvik. Her hadde vi planlagt lade- og handlestopp. Strengt talt hadde vi nok klart oss uten å lade, men vi tenkte at det var kjekt å slippe å starte neste dag med å lade eller lete etter et ladestopp når vi egentlig bare hadde lyst til å komme oss inn i hytta. Vi trengte å handle og strekke på beina, så da var det er grei kombinasjon.

Vi er jo helt ferske EL-bil-kjørere, så vi må prøve oss litt fram. Jeg leste en artikkel hvor det ble sagt at man ikke skulle stoppe for å lade, men lade når man skulle stoppe. Det høres i utgangspunktet lurt ut, men får vi se hvordan det fungerer underveis. Det blir nok noen ganger vi bare rett og slett MÅ stoppe for å lade også. Og vi er spent på hvor mye ladekøer det blir etter hvert som det kommer mer folk på veien.

TVINDEFOSSEN CAMPING - DAGENS ENDEPUNKT

Dagens endepunkt er Tvindefossen camping ved Tvindefossen, rett ved E16 på Skulestadmo, ikke så langt fra Voss. Der er det plass til telt, bobiler og campingvogener. I tillegg har de noen enkle hytter og leigligheter, uten vann og kjøkkenutstyr, men med kort vei til sanitæranlegg. Vertskapet er kjempehyggelig, og det er rent og pent både i hyttene og i fellesanleggene. Mer enn det trenger ikke vi. Faktisk så fortrekker vi det sånn. Det er kjempekjekt at det finne muligheter for å enkel og rimelig overnatting langs veien. 

ENDELIG TID FOR Å SLAPPE AV

Utsikt fra verandaen på hytta.

Etter noen hektisk dager med jobb og pakking, var det helt fantastisk å bare sitte der utenfor hytta og se og høre på fossen og kjenne at skuldrene senket seg og roen spredde seg i kropp og hode. Campingen ligger rett ved fossen som både sees og høres. Det er mye lyd, men jeg synes det er en beroligende, herlig lyd, og den er flott å se på også. Vi satt lenge på verandaen og slappet av og så og hørte fossen. Endelig var ferien i gang og til og med lapskausen fra boks smakte godt!

DAGEN DERPÅ

Dagen etter våknet vi til sol og blå himmel og bruset fra fossen! Vi er klare for en ny dag på veien!

En liten, enkel og billig campinghytte - hurra for det!

Finnsnes Motell og Camping

"Velkommen", sa den veldig hyggelige mannen som tok oss i mot på den siste campingen vi "logget inn" på. "Dere har bestilt en billig og enkel hytte. Den er ren og pen, men veldig enkel altså" Jeg svarte noe sånn som at det var vi klar over, og at så lenge det er rent, er vi fornøyde. 

Det jeg skulle ha sagt, var "Tusen takk for at dere er en av campingplassene som fremdeles har billige hytter, som gjør at det går an å overnatte i noe annet enn telt når man har et budsjett å forholde seg til." Så får det helle være at at man må tusle seg over plassen når man skal på do, dusje på fellesanlegg om man trenger en dusj og hente vann i springen en eller annen plass. Det eneste som betyr noe, er at det er rent. (Og så har jeg selvfølgelig, uavhengig av Covid19, alltid med en pakke "wipes" / våtservietter som jeg kan bruke til å tørke over når jeg synes at det trengs.)

Disse små hyttene er også ofte de mest sjarmerende, synes jeg. Mulig det bare er fordi vi har bestemt at vi skal synes det, kanskje er det fordi det er dem som gir oss aller mest feriefølelse. Uansett er de mer enn bra nok for oss. Vel, jeg må vel innrømme at en og annen gang, er det litt sånn at "Ok, denne var kanskje i det enkleste laget" - men vi kan fint bo der likevel. Så lenge det er rent. En annen ting er at de vanligvis er raske å vaske ut av, fordi de ofte er ganske små. 

På denne turen bor vi på alt mulig fra superkjiipe hytter, til litt mer avanserte hytter og hotellrom. Det siste er lettvint og har kanskje de beste sengene, men ganske kjedelig. Jeg liker rett og slett campingplasser, og selv om de finnes, så er det svært sjelden vi har kommet til en campingplass hvor vi synes det er ille å være. 

Hyttene på Stave camping på Andøya, for eksempel, var totalt uten noen form for luksus innvendig. Men beliggenheten er fantastisk. Og det var rent og pent. (Bilde inne ble dessverre ikke tatt før jeg hadde tatt av sengetøyet før vi dro.) Sist vi var her, sa jeg at neste gang skal vi overnatte på de små hyttene! Mindre komfort, men mer kos. Det står vi for fremdeles, selv om været ikke var på vår side. Det var på grensen til at det var for kaldt. Men an kommer langt med varme sokker, klær og tepper. 

Det er noe med stemningen, blandingen av folk, lyder... Det å kunne sitte på verandaen og se på livet, med en øl eller cola og bare nyte følelsen av ferie. Akkurat nå her og nå er det for surt og kaldt - og vått til det. Men i går kveld var det akkurat innenfor å sitte ute litt, bare fordi det hører med... I dag sitter vi inne og hører på radioen, leser og bare slapper av. Er det flott? Gode stoler? Nei, ikke i der hele tatt, men veldig beroligende. 

Er du uenig, sier du? Vil du ha litt luksus og tilgang på gode fasiliteter når du er på ferie? Det er selvfølgelig helt fint! Vi heier på mangfoldet! Men det er så deilig at det fremdeles finnes et tilbud til dem (oss) som ønsker det enkelt og rimelig. 

Den enkle hytta vår her på Finnsnes Feriesenter / Finnsnes motell og camping er akkurat som mannen i resepsjonen sa: Den er ren og pen. I tillegg er den koselig og vertskapet hadde til og med tatt seg bryet med å sette inn en kanne med rent vann til oss. 

Så igjen: TUSEN TAKK til campingplasser som fremdeles har et tilbud til oss som elsker å reiser, enten langt eller kort, men som trenger å kunne bo billig, innimellom eller hele tiden! Vi kunne ikke ha reist på denne ferien dersom vi måtte betale mellom 1000 og 1500 kroner pr natt, om ikke mer. 

2021 - Lenger enn lengst mot nord og øst

Jammen ser det ut til at vi klarte å få med oss det vi skulle få med oss. Det er betraktelig mindre plass i den nye bilen enn den gamle, men vi klarte det. Om det ikke plutselig dukker opp noe vi bare MÅ ha med. Foreløpig har vi droppet camping bord og stoler, men vi får se i morgen om vi kanskje får med oss en stol eller to. Ellers får vi klare oss uten. 

Vi kommer oss av gårde litt senere enn planlagt morgen.  Mannen i huset fikk plutselig tilbud om vaksine og det kunne vi jo ikke si nei til. Den rolige turen med en liten omvei og flere stopp hvor vi virkelig skulle kjenne at roen senker seg, blir til raskeste veien og kun nødvendige stopp for å strekke litt på beina, dobesøk og mat til oss og bilen. Det viktigste er at vi får gjort alt vi trenger å gjøre før vi drar og at vi kommer oss av gårde. Så får det heller bli en boks lapskaus når vi kommer fram og en kortere kveld en planlagt. Vi har nok av dager å ta det igjen på.

Den raskeste veien er forresten fin den også, bare at vi har kjørt den så mange ganger før at vi hadde lyst til å gjøre noe annet denne gangen. Heldigvis er vi temmelig fleksible selv om vi kanskje er over gjennomsnittet glade i å planlegge…  En jeg kjente en gang for mange år siden, sa  noe sånn som at «Når du planlegger godt på forhånd, gjør du det mye enklere å være fleksibel for da vet du akkurat hva som kan flyttes på og forandres på uten å skape kaos» Det passer godt hos oss i alle fall. 

Uansett skal det bli godt å synke ned i bilsetet og sette av gårde Så får vi se om vi dropper det faste is-stoppet i Ølensvåg eller om det blir Åkrafjordtunet som må oversees denne gangen. Kanskje stopper vi først når vi kommer til Langfoss… eller rett og slett gjør noe nytt - stopper i Odda.  Noen av disse faste stoppene våre må gå ut denne gangen…  Av og til er vi visst like mye vanemennesker som planleggere…

Planen er å lade litt mens vi handler i Kinsarvik. Morgendagens endestasjon er Tvindefossen camping, i underkant av 4 timers kjøring. Uansett hva vi ender opp med å gjøre, så blir det en dag som handler om å kjøre, ikke å gjøre så mye underveis. 

Ting vi synes er lurt når vi er på tur.

Det som passer for oss er kanskje helt bak mål for andre. Heldigvis for det! Det hadde vært kjedelig om alle var like. Men her er i alle fall noe vi har funnet ut at er lurt for oss og andre erfaringer som vi synes er verdt å ta med oss. 

KJØRETID - Estimert tid og forbrukt tid… 

Vår erfaring er at Google maps har blitt ganske gode på beregning av tid, og tiden holder også til å gjøre et par raske stopp for å gå på do, fylle bensin eller kjøpe en is. GPS’n vår har litt mer slingringsmonn. Men om formålet med kjøringen ikke bare er å komme fram, men å stoppe og opp og se på oppleve ting underveis, går klokka veldig fort!  En 4 timers tur kan fort bli 6 timer eller enda mer.  Vi kan lett klare å bruke 7 timer på det som egentlig skulle være 3 timers kjøring. Vi kjører sjelden mer enn 1 ½ time før vi i det minste på stopper for å strekke på beina, om det så bare er å gå et par runder rundt bilen.  Det rådet fikk jeg av legen min da jeg var gravid, og hun slang på «Egentlig burde alle gjøre det både for å klarne hjernen og å forhindre blodpropp» og det har vi tatt med oss videre. Det trenger ikke ta mer enn 5 minutter om det ikke er noe spesielt vi vil gjøre samtidig.  Andre ganger kombinerer vi med mat eller opplevelser. Da kan tida fly. I år må vi jo til og med lade, så da kan det fort gå en del tid til det også. Når vi planlegger tur,  har vi som utgangspunkt at vi skal kjøre 4 timer pr dag.

I år skal vi jo i tillegg lade underveis, så får vi se hva slags erfaring det blir. Det blir nok litt famlende og prøving de første dagene, men forhåpentligvis blir vi bedre og bedre og lurere og lurere etter hvert som dagene går. Eller mer og mer sure fordi vi pensjonerte gamlingen og kjøpte EL-bil...

 

FORT «OPP» ELLER FORT «NED»?

Det er mange, kanskje de fleste, som foretrekker å kjøre fort fram, og så ta seg god tid hjemover igjen. For oss er det motsatt. Vi vil ha god tid  «opp» eller «bort» eller hva vi nå skal kalle det. Vi vil ha ferie fra dag 1. Vi skal kose oss, raste, stoppe og se oss om og kjenne feriefølelsen komme sigende fra første dag av ferien. Det å kjøre bil er ikke bare for å komme fram, men for å være underveis. En annen ting som vi har erfart, er at selv om vi kjører samme strekning to ganger, så blir strekningen ofte annerledes når man kjøre motsatt vei. 

Når vi nærmer oss hjem igjen, der imot, da kan vi godt kjøre litt fortere, for ta begynner det å rykke skikkelig i kom-hjem-foten. Vanligvis pleier vi derfor ikke å bestille overnatting de tre-fire siste nettene. Det har vi gjort i år, så denne gangen må vi være på ferie helt til siste dag.

 

MAT UNDERVEIS

Når vi er på langtur, blir det altfor dyrt å spise på restauranter og kafeer underveis. Dessuten er det utrolig mye dårlig "vei-mat" - selv om det finnes noen hederlige unntak hvor det absolutt kan være verdt å stoppe. 

Vi raster så mye vi kan. Både for å spare penger og fordi vi synes det er skikkelig kjekt! Det kan være en rask skive til «frokost» eller en lengre lunsj. Da er det gjerne fram med duk og servise og vi koser oss skikkelig. Men vi har også en liten boks eller pose med utstyr til «mat i full fart» eller «mat når det er for dårlig vær til å gå ut av bilen» eller «mat når vi sitter i ferjekø og ikke vet når ferja plutselig kommer».  Der har vi hver vår liten plastallerken, en smørekniv, en brødkniv og en liten skjærefjøl sånn at vi kan få oss mat på kortere tid enn å raste, og uten å bli våte, og vi trenger ikke å pakke sammen en større bag for å rekke ferja. Skal vi kjøre ekstra langt en dag, tar vi ofte bare en banan eller litt annen frukt før vi drar fra overnattingsplassen, så kjører vi en times tid før vi spiser frokost på en rasteplass.

KJEKT Å HA I BILEN

Korona eller ikke – vi har alltid med oss våtservietter både til å vaske hender og til å vaske over overflater om det skulle trenges underveis. Det er mange fine vei-toaletter i disse dager, og de fleste er faktisk ikke så aller verst rene heller. Men noen ganger er det kjekt å ha mulighet til å tørke over toalettet og ev andre overflater vi er borti, og noen ganger kan det være greit å ha wipes til håndvask også. Og plutselig får vi bruk for dorullen som er i bilen …  I år blir det selvfølgelig både håndsprit og munnbind i tillegg. Alltid beredt!

Nå pakkes det "for harde livet" - det er lettere kaos, men likevel har vi ganske god kontroll, tror vi!

Ny sommer – nye muligheter – snart på veien igjen.

Å, dette har vi planlagt lenge. Egentlig helt siden forrige store Nord-Norge-tur i 2017. Vi skulle dratt i fjor, men det gikk i vasken da Koronaen kom. Vi tok ikke sjansen på at det gikk an å gjennomføre, så det ble til en liten «oppvarmningstur» i stedefor. Vi krysset Polarsirkelen så vidt, kunne ikke la være når vi først hadde dratt til Mo i Rana. Og vi tilbrakte fire herlige dager på yndlingscampingplassen vår, Yttervik camping. Vi fikk utforsket Trøndelag - som vi vanligvis bare kjører igjennom, overnattet på Dovregubbens Hall og kjørt over det utrolig vakre Aurlandsfjellet. Det pirret skikkelig reise-genet i alle fall. Sommerfuglene har flakset ganske mye i magen de siste månedene, mens vi har drømt, undersøkt, planlagt og vært veldig spente på om det i det hele tatt ville bli mulig å reise på ferie, selv i Norge, denne sommeren. Fremdeles er det bare så vidt vi klarer å tro på det. Men med ett sprøytestikk i armen, munnbind og sprit og metermål, ser det ut til at det lar seg gjennomføre.

«Alle» vet at vi er glade i å reise i Norge. Og det gjelder hele Norge, ikke bare nordover, selv om det kanskje kan virke sånn noen ganger. Det finnes flotte og interessante plasser både i øst, vest, sør og på midten. Det er natur, historie, spennende og interessante opplevelser og ting å se på overalt. Men i år skal vi altså «Lenger enn lengst nord og øst». Norges østligste punkt er ikke på Østlandet som det er lett å tenke, det er i Finnmark i nærheten av Vardø. Det blir vårt endepunkt i år – der snur vi og setter kursen sørover igjen. Sakte, men sikkert.

Vi skal også gjøre det litt ekstra spennende denne sommeren. I alle fall for oss – vi skal kjøre EL-bil…  Jeg må innrømme at det kiler i magen, og det er litt skummelt. Vi har nemlig ikke hatt bilen lenge, så vi lurer litt på om vi har fått øvd oss nok…  Og så lurer vi på hvor mange timer vi kommer til å tilbringe i ladekø i løpet av turen. Heldigvis har vi sjans til å dra av gårde litt før den store norske ferieutflukten starter. Og vi har funnet fram campingbord og stoler så vi har noe å sitte på mens vi venter…  Et annet «problem» er at den nye bilen er mindre enn den gamle, så plutselig må vi virkelig tenke på hva vi skal dra med oss. Det er en utfordring…  Vi har tendenser til å bare fylle opp og så slenge på litt ekstra etter det… Denne ganger jobber vi intenst med å kutte ned på pakkelistene, og vi har byttet fra elektrisk kjøleboks til en uten strøm, både for å spare strøm og for å spare plass. Nå skal vi bare ha en mindre boks til ting som absolutt må være litt kaldt. Skulle vi angre for mye underveis, får vi kjøpe en ny elektrisk. Den gamle tok kvelden på turen i fjor og før eller siden kommer vi til å kjøpe en uansett.

Bankboksene er brutt opp... Det er ikke ofte vi bruker kontanter lenger, men får vi noen, enten det er pantepenger eller andre ting, så havner de i feriespareboksene. Når ny ferie nærmer seg, blir det brutalt brutt opp og pengene sendes til feriekontoen i banken. Dagsetappene er bestemt og overnattinger bestilt. Det å bestille overnattinger er alt fra veldig enkelt til ganske vanskelig. Noen steder kan det bestilles elektronisk direkte fra nettsiden og svaret kommer raskt tilbake, andre steder tar det tid før det kommer svar. Noen kan man sende e-post til eller Messenger-melding til. Der er det det samme, noen svarer raskt, andre tar det lang tid før det kommer svar, eller det kommer ikke i det hele tatt. De fleste steder kan man også ringe til, men jeg er mest glad i skriftlig kommunikasjon. Ikke minst fordi jeg gjerne holder på med sånne ting utenom det man kan kalle «vanlig åpningstid»….

Pakkelister og «Må-huske-å-gjøre»-lister er justert og skrevet ut. Vi har de faste listene liggende på pc’n sånn at vi slipper å finne opp kruttet hvert år. Papirutgaven av lokalavisa er avbestilt i ferieukene, postlevering stoppet og vi har hentet oss en ny «Nei takk til reklame»-lapp. Det er greit at postkassa ikke fylles opp mens vi er borte. Er det noe mer vi må huske da? I så tilfelle står det sikkert på lista det også. Lister er kjekke greier…

Da er det kanskje bare en hårklipp for å få feriefrisyren på plass igjen?....

Det nærmer seg!

Yttervik camping enda en gang

 Juli 2020

Yttervik camping rett sør for Mo i Rana er og blir favoritten vår. Det er alltid herlig å komme hit, og det er vidunderlig å kunne sitte på verandaen her og bare nyte utsikten utover vakre Ranafjorden. En annen ting er at det alltid er sol her...  i alle fall i våre hoder. 

Det var like vakkert som vi husket fra 2017

Det var jo et spesielt år i 2020. Mange nordmenn skulle på ferie i Norge, og mange hadde kjøpt eller leid seg bobil. Det kom så mange bobiler hit at campingen tilslutt måtte sette ut skilt på veien om at det ikke var plass til flere. Vi, der i mot, koste oss i hytta vi hadde leid. Denne gangen med do og dusj, men det er slettes ikke nødvendig, sanitæranleggene her er nemlig blant de reneste, eller kanskje det aller reneste, vi har vært borti. Og det har det vært hver gang vi har vært her.

Hva skal man med dyre restauranter når man kan nyte enkel mat i sånne omgivelser? Vi kjøpte oss en enkel, liten gassgrill før vi dro på tur og den ble flittig brukt både her og andre steder. 

Utsikt både på dagtid og kveldstid.

Trollmor og Trollfar har funnet plassen sin.

Det finnes flere innlegg herfra i denne bloggen - og alle sier vel akkurat det samme. Og jeg skriver det samme på Facebook og i minneboka hver gang vi er her: Det er så flott her og vi bare elsker å være her. Jeg trenger ikke å gjøre noe annet enn å "sitte her og glo" Vi kommer igjen.