Dag 13: Fra den ene til den andre siden av Senja. (2017)

Vi må bare innrømme at den natta på Tranøybotn camping, ikke var verdens beste. Selv om det ikke hadde noe med selve campingplassen eller de som driver den å gjøre. Det var bare så utrolig mye knot der.  Myggnetting foran vinduet hjalp lite for knotten krabbet gjennom nettingen lett som bare det. Og den beit.. samtidig måtte vi ha vinduet oppe, for det var så varmt! En dårlig kombinasjon. Neste dag bare pakket vi i full fart og kom oss avgårde og håpet å finne en insektsfri plass å spise frokost. I følge "boka", skulle det finnes flere spektakulære rasteplasser. Bergsbotn rasteplass var en av dem.

Spektakulær var den, men hvor mye den egnet seg som rasteplass, er noe annet. Vi stoppet i alle fall og kikket, tok noen bilder og fikk kjent litt på høydefølelsen. For det er høyt her den henger midt ute i løse lufta, mye høyere enn det ser ut på bildet. Og flott! Insektfritt var det også og frisk fin luft. Fantastisk utsikt over Bergsfjorden. Mat ble det ikke, for vi måtte finne en butikk hvor vi kunne få tak i brød og litt pålegg til frokost.

I bunnen av bakken her, tok vi av til Skaland som er administrasjonssenter i Berg kommune. Der lå det en hyggelig Jokerbutikk hvor vi fikk tak i herlig nystekt brød og andre ting vi trengte både til frokost, lunsj og middag.

Den neste spesielle rasteplassen var Tungeneset hvor det var fint tilrettelagt for stopp, rasting og fotografering. Her var det utsikt til Okshornan eller Djevelens tanngard som de spektakulære fjellene også blir kalt. Her fikk vi både spist og kikket oss omkring. Ikke lenge etter Tungeneset kom vi til Ersfjord med 1 km flott sandstrand. Her kunne vi absolutt ha stoppet, men vi bestemte oss for å bare kjøre sakte forbi. Som jeg har sagt før, vi kan ikke få med oss alt.

Vi tok en rask avstikker til Senjahopen og Mefjordvær. Men vi fant ikke noe som var spennende nok til å stoppe, så vi bestemte oss for å ta turen ut og ned til Husøy. Dette er Senjas største og et svært aktivt fiskevær. Det ligger på en øy og har fastlandsforbindelse med en molo. Utsikten på vei ned er kjempefin. På Husøy, ligger "Den lille Perle", en liten, koselig kafe  som solgte kaffe, brus, vafler og gode hjemmelagede kaker. Her hadde vi oss en liten pause før vi dro videre for å finne campingplassen vår.

Etter besøket på Husøy var det bare å komme seg fram til Fjordbotn camping, lage middag og slappe av litt. Vi rakk å rusle oss en liten tur rundt på plassen før det var slutt på finværet. Det går fint med regn når man har en tørr og god campinghytte å være i! I morgen er det tidlig opp igjen - vi skal ut på en ny ferjetur - om vi får være med!

Dag 12: Fra Andøya til Senja med ferje (2017)

"Stå opp din gris, så opp din gris - nå har du sovet lenge nok!" Sånn er det å være på ferie med oss noen ganger. I alle fall denne dagen, for det var ikke tid til noe latmannsliv når vi skulle prøve å komme oss med sommerferje fra Andenes til Gryllefjord på Senja. Alternativet var nemlig å kjøre rundt, men den turen var så lang at det hadde vi ikke særlig lyst til. Men travelt eller ikke, Andøya er en av de vakreste plassene jeg vet om, og vi kunne ikke bare kjøre til Andenes uten å stoppe å se litt på utsikten. Vi sa det sist vi kjørte her, og sier det igjen: Neste gang må vi spise frokost her på denne lekre rasteplassen. Nå ble det bare et fotostopp. Bleikøya i bakgrunnen.

Vi var ute i tide, omtrent 2 timer før ferja skulle gå og da var det ikke flere biler foran oss enn at vi regnet med at vi fikk være med. Været var nydelig, så vi brukte ventetiden til å spise frokost og til å rusle litt rundt på ferjekaien. Nå var vi til og med så nærme Troms at radioen plutselig begynte å virke også. I Troms og Finnmark kutter de nemlig ikke sendinger på FM-nettet før i desember, og vi har ikke fått oss DAB i bilen ennå. Vi har gjort et forsøk med DAB-adapter uten suksess, så inntil videre lar vi det være med det.

Ferja mellom Andøya og Senja er kun en sommerrute som går tre ganger om dagen fra slutten av mai til begynnelsen av september.  Den tar omtrent 1time og 40 minutter over og det kan nok være en ganske værhard strekning. Da vi kjørte var forholdene fine, men båten er såpass lang og smal at det rullet godt likevel. Det var ikke akkurat noen nymotens båt heller, fikk nesten et flashback til Hurtigrutemuseet... men turen gikk greitt og jeg som er minst sjøsterk fant ut at for min del var det best å tilbringe turen på dekk, ikke inne i salongen. Det er ingen kiosk eller kafé ombord, bare en kaffeautomat. Utsikten fra dekke er fin da. Bare finn en lun plass!

Det var godt å se Gryllefjord og vite at nå var vi framme på Senja, vi hadde kjørt ganske mange ferjer nå, og kjente vel at vi begynte å bli lei, selv om naturen var aldri så flott. Det finnes et metningspunkt for det meste. På Senja skulle vi kjøre en drøy time for å komme fram til campingplassen vår. Men vi måtte ta oss litt tid til å se oss om også.

En rask tur nedom Torsken. Finnes det noen Liverpool-fans her, tro?

Hamn - tidligere handelssted som nå har blitt et turiststed med hotell og restaurant. Ligger kjempefint til i havgapet.

Senjatrollet - verdens største troll blir det sagt. Trollgubben har fått seg Trollkjerring også. Et artig anlegg med forskjellige aktiviteter. Vi var innom Hulderheimen og drakk kaffe og spiste vafler før vi ruslet litt rundt på anlegget. Det går an å gå inn i trollet også, men denne gangen gjorde vi ikke det.

Trist nyhet: Senjatrollet brant ned til grunnen i mars 2019. Huldreheimen er fremdeles åpen.

Dagens endestasjon var Tranøybotn camping, sør på Senja. Og her opplevde vi før første gang at noe hadde gått galt med forhåndsbestillingene våre. Nye eiere hadde overtatt, og den gamle eieren hadde ikke skrevet inn vår booking. Men heldigvis, både ny eier og vi flekset det til og vi endte opp i en liten tomannshytte med madrass på golvet. Det var trangt, men det gikk bra og vi fikk til og med sove, på tross av uante mengde knott og mygg rundt oss.  Det er vel en del av sommeren det også...


Mer fra denne dagsetappen:
Nasjonal turistveg Andøy - Andøya på vestsida
Tranøybotn Camping, Senja

Dag 11: Fra Lofoten til Andøya (2017)

Når vi trodde at vi ikke kunne se mer fjell, dukket det bare opp enda mer. Det var sånn at vi nesten lurte på hvor alle disse fjellene kom i fra. Nesten uansett hvor og i hvilken retning vi så, var det fjell i forskjellige høyder og antall. Lyse fjell, mørke fjell...  og hav. Vakkert. Det hadde vært deilig med en ekstra dag i Lofoten, men nå vi var absolutt klare til å dra videre.

Dagens plan var å kjøre til Fiskebøl fo å se om vi kom med en ferje til Melbu uten for mye ventetid. Kom det en ferje, skulle vi ta den, om ikke, kjørte vi rundt. Tidsmessig var det omtrent det samme. Utrolig nok stod ferja på Fiskebøl og hadde akkurat begynt å ta ombord biler. Køen var liten, så vi kjørte så og si rett på. Heldig for oss! Kanskje ferjeuflaksen vår hadde snudd? Lofoten er flott, men Vesterålen er neimen ikke verst den heller. Dette skulle bli en fin dag og en fin kjøretur, og ferjetur.

Vår vane tro, hadde vi ikke spist frokost før vi dro fra Lauknes, så dagens frokost ble smurt og inntatt i bilen på parkeringsplassen utenfor Hadsel kirke. Kirka er fra 1824, er åttekantet og ligger utrolig fint til oppi skråningen.

Neste stopp var hurtigrutemuseet i Stokmarknes. Først var vi inne i selve museet og fikk med oss en god dose Hurtigrutehistorie, deretter var vi inne i gamle "Finnmarken" som nå ligger på land ved siden av museet. Interessant!

Finnmarken var under restaurering, og det er det ingen tvil om at den trenger. Den har behov for  bli tatt vare på, det kjente vi godt på fuktlukta ombord. Planen er også å få den under tak i det nye Hurtigrutemuseet som skal bygges. Hurtigruta er en viktig del av historien vår, så det er viktig at den blir tatt vare på. Besøk museet, det anbefales virkelig!

Etter Stokmarknes gikk turen videre over Hadselbrua og til Sortland hvor vi gjorde er raskt is-stopp, før kursen ble satt rett mot Andøya. Vi kjørte nedenom Risøyhavn for å handle litt mat og deretter uten stopp til Stave, hvor vi skulle overnatte. Det kryr ikke av butikker på Andøya en lørdags ettermiddag, så vi fant ut at vi like godt kunne handle der,

Stave camping ligger flott til omtrent midt på øya på vestsida. Utsikten er nydelig og kvelden ble bl.a brukt til en rusletur på stranda som ligger rett over veien. Lofoten er flott, Vesterålen er ikke verst den heller som jeg sa da vi startet turen i dag, men Andøya er vakker, kanskje vakrest! Nå har vi vært her to ganger og vi føler oss ikke ferdig med Andøya ennå. Her er det rett og slett magisk. Utpå kvelden ble det jammen meg myggfritt også! Da var livet virkelig godt.

Les også om:
Nasjonal turistveg Andøya, på vestsida

Dag 10: Hviledag - det trenger selv den mest innbarka turist... (2017)

Endelig, den 10. dagen på tur, skulle vi ha en dag uten å stå opp tidlig, rydde, pakke i bilen og vaske hytta før vi skulle ut på veien igjen. Vi kunne sove litt lenger og spise oss en god, men kanskje ikke så sunn frokost. Ingen hadde orket å handle dagen før.

Den opprinnelige planen var å kjøre mot Nusfjord, omtrent 2 timer en vei. Vi skulle ikke ned til det gamle fiskeværet, men se oss om og gjøre det som faller oss inn underveis. Blant annet hadde vi tenkt på Lofotr Vikingmuseum som vi har hørt mye bra om. Men vi var rett og slett leie av å kjøre og bestemte oss for at dagens tur gikk til Henningsvær og ikke lenger.  Det er viktig å kjenne sin begrensning, selv når det er mye man har lyst til å gjøre og oppleve. Veien fikk bli til underveis.

Henningsvær er et trivelig fiskevær en halvtimes kjøretur vest for Svolvær. Det ligger idyllisk til ved fjorden med Vågakallen speidende i bakgrunnen. Kanskje han fremdeles kikker etter den ville sønnen sin?

Vi ruslet rundt og kikket på naturen, var innom små butikker og fikk oss et en god Lofotmat lunsj - fiskesuppe, baccalao og fiskekake med råkost. Alle fikk velge det de ville, men kjøtt var forbudt. Er man i Lofoten, så er man i Lofoten!

Etter et par-tre herlige timer i Henningsvær, gikk turen hjemover igjen, eller i alle fall tilbake til "Hytta i villmarken" - campinghytta vår på Lauknes. Vi kjørte sakte, men sikkert, uten andre planer enn å kikke litt langs veien og se om noe interessant dukker opp. I tillegg skulle vi stoppe i Svolvær for å handle mat til middag og til morgensdagens tur videre.

 

Rett utenfor Kabelvåg dukket "Lofotkatedralen" / Vågan kirke opp. Den er utrolig flott der den ligger, stor og mektig, nesten eventyraktig ytterst på et nes med mørke, magiske fjell i bakgrunn. Det er ganske spesielt med disse store kirkene som ligger  opp på plasser hvor fornuften sier at det burde ligge en liten kirke, ikke en så stor. Men ser man på historien, er det selvfølgelig fordi det er sjøveien som bestemte beliggenheten den gangen den ble bygget, ikke bilveien.

I Svolvær stoppet vi for å handle, og selvfølgelig måtte vi lete etter Svolværgeita, den berømte fjellformasjonen som ofte blir brukt som kjennetegn på Svolvær. Og lete må man, for det er ingen svær geit som dukker opp - i alle fall ikke på avstand. Jeg husket at jeg så den en gang for mange år siden på tur med en brevvenninne som hadde familie her, og det er rart hvordan ting dukker opp av hukommelsen, selv mange år senere.  Plutselig, nesten ut av intet, bare visste jeg at "Her kan vi se den" - og det gjorde vi, i alle fall når vi visste at den var der. Riktignok måtte bildet forstørres opptil flere ganger for å få han fram og du må kanskje fremdeles se godt etter for å se han.

Sola skinner, dagen har vært avslappet og vi er på vei hjem fra dagens tur, gidder ikke å stoppe, så bilder blir tatt ut av bilvinduet bare for å minne oss om hvor fint det er her i Lofoten. Dette er rett øst for Svolvær.

Da vi kom til campingen i går, var vi trøtte og slitne og det var grått og myggete og hytta lå i bushen  - følte vi. Da vi kom tilbake etter turen i dag, så verden plutselig mye lysere og bedre ut og det gjaldt omgivelsene på plassen også! Orker vi å være lenge nok opp i kveld, kan vi kanskje få se midnattssola, i alle fall nesten, for sola kommer til å forsvinne bak fjellet før klokka tolv, ikke vise seg ved havet rett ut. Fint blir det uansett.

Dag 9: Fra Bodø til Lofoten. (2017)

I dag skulle vi forlate Kystriksveien og ta ferje fra Bodø til Moskenes i Lofoten. Det er en tur på omtrent 3 1/2 time, en fin tur over Vestfjorden - i alle fall i fint vær. En annen fordel er at man sparer ganske mye kjøretid og man havner ytterst i Lofoten og kan begynne turen der. Ulempen er at ferja koster bortimot flesk, litt over 800 kroner for personbil med tre passasjerer, forhåndsbestilt. 40% av plassene på ferja kan reserveres og det er noen enkle tastetrykk på nett å gjøre det. Man betaler 150 kr i reservasjonsgebyr og går muligens glipp av noe "Nasjonal-ferje-kort-rabatt". Vi hadde forhåndsbestilt for å være sikre på å få være med. Vi hadde strålende vær og turen og var fin, men lang - og varm, i alle fall så lenge man ikke satt ute på dekk.

Vel framme i Moskenes, "måtte" vi svinge mot vest for å kjøre de få kilometerne det er ut til Å - ytterst i Lofoten. Å er et sjarmerende fiskevær, med bakeri (som var utsolgt når vi kom litt før klokka tre), en koselig museumskafe som solgte deilig kanelsnurrer (fra bakeriet), trivelige omgivelser og ikke minst: Tørrfisk-museet.  Vi koste oss med kaffe og kanelsnurrer, selv om vi nok egentlig burde hatt skikkelig mat. Vel, ferie er ferie.  Etterpå gikk vi bortom Tørrfiskmuseet før vi dro videre nord og øst gjennom Lofoten for å komme fram til campingplassen vår som lå i helt andre enden. Tørrfiskmuseet et absolutt verdt et besøk, skulle gjerne vært der lenger, men vi var slitne og hadde fremdeles et par timers kjøretur og vel så det.

Lofoten er flott! Vi kunne gjort mange fotostopp og utforsknings-stopp underveis, men selv om det er ferie, selv om intensjonene er der, så er det bare en viss mengde sightseeing hodet orker. Selvfølgelig måtte vi stoppe ved Reinehalsen og ta bilde der de fleste bilder fra Lofoten blir tatt, nemlig mot fiskeværet Reine. Etter det ble det pølse på nærmeste bensinstasjon og så uten stopp fram til Sandsletta camping i Lauknes. Da vi kom fram dit hadde vi vært 10 timer på reise, så det var mer enn nok. Da smakte til og med bokselappskausen godt.

Noen ganger er ferie hard jobb!