Dag 2: Norheimsund - Loen via Lærdal

Gråvær og vind i dag, men ellers ganske bra temperatur. Regnet og vinden forsvant etterhvert da vi forlot Hardangerfjorden ved Granvin, og resten av dagen så vi sola rett som det var.  Vi visste at det ble en lang kjøretur, så vi hadde planlagt å bare pakke i full fart, stoppe i sentrum for å handle litt og så spise frokost på første rasteplass som så grei ut. Som alltid er vi litt uorganiserte i begynnelsen av ferien, så det å hive ting i bilen i full fart, var en smule overdrevet. Så enkelt var det ikke. En liten omorganisering må til i løpet av dagen, og det gjør forhåpentligvis sånn at det blir enklere i morgen... Sånn rett før vi kommer hjem igjen, har vi vel alt på stell, regner jeg med.

Når vi skal kjøre langt, pleier vi gjerne bare å spise en banan eller en yoghurt eller noe annet lett før vi drar, og så stopper vi og spiser frokost på en rasteplass etter en halvtimes til en times kjøretur. Og har vi sagt at vi skal raste, så raster vi - været ingen hindring...  selv om vi måtte spre mat og spiseredskaper utover dukken for å hindre at den blåste av. Det var tak over bordet, så vi holdt oss tørre. Steinstøberget rasteplass lå fint til ved fjorden, det var bord til å spise på, grilleplasser lenger nede mot fjorden og toaletter. Og flott utsikt, selvfølgelig. Det eneste som manglet var været, men det kan jo ikke vi gjøre noe med.

Dagens rute: Nordheimsund - Granvin - Voss - Flåm - Lærdalsøyri - ferje: Fodnes - Mannheller - Fjærland - Loen.

Igjen kjørte vi langs Hardangerfjorden, langs smale og svingete veier og et godt utvalg av tunneler. Heldigvis er det godt med møteplasser underveis, og folk var utrolig flinke til å stoppe for hverandre, vi så absolutt ingen "egotripper" her - den det passet best for, svingte inn og stoppet. Ved Granvin tok vi av Rv7 og fulgte Rv 13 videre innover i landet mot Voss, og et lite stykke etter Voss stoppet vi ved Tvindefossen for en strekk, en is og for å kikke litt på fossen. Det var lite vann i den, men den ligger så fint til - lett å fotografere, for å si det sånn.

Etterhvert kom vi inn i den spesielle vestlandsnaturen, i alle fall i denne delen av Vestlandet, disse trange dalene, med fjellene som omkranset oss på alle kanter. Det er noe fascinerende med det, selv om fjellene verken er spesielt høye eller spesielt spektakulære, men det er noe med helheten som gir et spesielt inntrykk.

Midt i «Tunnel-land» gjorde vi et raskt stopp i Flåm for å kjøpe et par øl på Ægir bryggeri og fylle opp kjølebagen med litt mat. Det er fint i Flåm, men det var det noen hundre flere som syntes også, så oppholde vårt ble ikke lenger enn nødvendig.  Det er virkelig mange tunneler i området her, både lange og korte og noen midt i mellom, og med varierende kvalitet.

Lærdalstunnelen, over 24000 meter lang, er verdens lengste og absolutt av god kvalitet. Den inneholder flere opplyste «haller» som skal simulere dagslys og hjelpe til sånn at sjåføren ikke skal sovne. Den er også tett møblert med fotobokser, så ha kontroll på gasspedalen.

Etter Lærdal og en liten titt på den gamle bebyggelsen på Gamle Lærdalsøyri, området som ble så ødelagt i brann for noen år siden, tok vi ferje fra Fodnes til Mannheller og kjørte videre i retning Fjærland. Det ble både langs og under Jostedalsbreen i dag. Riktignok var det bare av og til vi fikk et glimt av den, så vi svingte av mot Bøyabreen og Brevasshytta for å komme litt nærmere. Det er ikke så mye av breen som synes lenger, men et glimt får man i alle fall. Samtidig fikk vi oss is og kaffe på Brevasshytta. Det kan anbefales.

Turen hadde vært lang, og vi begynte å glede oss til å komme fram. Det var deilig å komme opp på fjellet og se ned til fjorden på andre siden og vite at der nede og bare litt til, var dagens endepunkt, Loen. Vakkert var det også, men vi hadde sett så mye fint nå at det nådde kanskje ikke helt inn.

Endelig kunne vi svinge inn på Tjugen camping hvor vi hadde bestilt en «veldig enkel hytte» - og det var helt greit for oss! Rent, pent og herlig svakt sus fra elva som fosset nedover på andre siden av veien, var akkurat det vi trengte. Sammen med en boks lappskaus…