Vi våkner opp i Loen til strålende sol og blå himmel så langt øyet kan se, steller oss, bestemmer oss for å bare kjøre og så heller ha en frokostrast ved første mulighet. I dag er det jo vær til det også. Og vi finner verdens vakreste rasteplass en halvtimes tid øst for Stryn langs E15, gps’n sier Oppstrynsvatnet, kartet sier Strynsvatnet. Hvem som har rett, vet ikke jeg. Jeg tok fram så mange superlativer den første dagen, og ganske mange i går også, så jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive i dag. Når jeg leser i bok mi som jeg skriver underveis har jeg rett og slett bare skrevet: «Fy søren, så vakkert» - så det får holde med det. Naturen er så usigelig vakker her: Spisse fjelltopper, gjerne med snø på toppen, blå fjorder, grønne områder rundt… og det føles som at det aldri tar stopp.
Dagens rute: Loen – Stryn – Gamle Strynefjellsveien – Lom – Dombås – Dovrefjell – Oppdal.
Om starten i Loen-Strynområdet var utrolig, ble det ikke noe mindre imponerende da vi begynte på Strynefjellsveien og etter hvert tok av på Gamle Strynefjellsveien som kort oppsummert er smal, svingete, bratt, fjell, snø.. og sikkert mer til. Ikke kjør her med campingvogn, for det kan bli litt rygging. Og selv om veien bare er 27 km lang, faktisk kortere enn hovedveien, så tar den myyyye lenger tid, for her går det ikke fort. Men det er absolutt verdt å kjøre den veien, om du har tid til det. Litt under toppen ligger Stryn Sommerskisenter, så her måtte vi stoppe å kjenne litt på snøen, ski hadde vi ikke med, men det var det ganske mange andre som hadde.
Det hele var så overveldende det føltes deilig og avslappende å plutselig være nede i Grotli og omringet av østnorsk dal-natur, pent og snilt med elva Otta rennende i ro og mak ved siden av veien. Nå var hodet så fullt av natur at det virkelig ble som balsam for hjernen.
Balsam for magen, fikk vi på Bakeriet i Lom – der fylte vi opp med kanelboller, jordbærbolle, rosinboller og et herlig rundt surdeigsbrød. På Smak i Lom fant vi dagens middag, medisterkaker til en ublu pris, men vi kjøpte dem nå likevel sammen med en flaske øl fra Lom Bryggeri. Det ble en absolutt bedre middag da vi kom fram til campinghytta.
Dovrefjell er kanskje den «kjedeligste» fjellovergangen vi har. Den har gode veier, lite svinger, ingen imponerende fjell eller fosser nær veien, men den har masse historie, sjelden vegetasjon, moskus (som ikke sees særlig ofte fra veien, men den er der inne i fjellet en eller annen plass…) og ikke minst et den opphavet til «Enig og Tro til Dovre faller» og akkurat det er det vel ikke mange nordmenn som ikke har et forhold til. Og igjen var det deilig og avslappende å slippe å forholde seg til mer "Fy søren så vakkert".
Dagen ender 8 km før Oppdal, på Smegarden camping. Dag 3 av ferien er ofte en slitsom dag, av en eller annen grunn, så vi kom oss i hytta, laget middag og satt der og hang til det var på tide å legge oss. Vi hadde hatt en lang kjøredag også, så det var vel ikke så rart at vi var litt slitne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar