Endelig, den 10. dagen på tur, skulle vi ha en dag uten å stå opp tidlig, rydde, pakke i bilen og vaske hytta før vi skulle ut på veien igjen. Vi kunne sove litt lenger og spise oss en god, men kanskje ikke så sunn frokost. Ingen hadde orket å handle dagen før.
Den opprinnelige planen var å kjøre mot Nusfjord, omtrent 2 timer en vei. Vi skulle ikke ned til det gamle fiskeværet, men se oss om og gjøre det som faller oss inn underveis. Blant annet hadde vi tenkt på Lofotr Vikingmuseum som vi har hørt mye bra om. Men vi var rett og slett leie av å kjøre og bestemte oss for at dagens tur gikk til Henningsvær og ikke lenger. Det er viktig å kjenne sin begrensning, selv når det er mye man har lyst til å gjøre og oppleve. Veien fikk bli til underveis.
Henningsvær er et trivelig fiskevær en halvtimes kjøretur vest for Svolvær. Det ligger idyllisk til ved fjorden med Vågakallen speidende i bakgrunnen. Kanskje han fremdeles kikker etter den ville sønnen sin?
Etter et par-tre herlige timer i Henningsvær, gikk turen hjemover igjen, eller i alle fall tilbake til "Hytta i villmarken" - campinghytta vår på Lauknes. Vi kjørte sakte, men sikkert, uten andre planer enn å kikke litt langs veien og se om noe interessant dukker opp. I tillegg skulle vi stoppe i Svolvær for å handle mat til middag og til morgensdagens tur videre.
Rett utenfor Kabelvåg dukket "Lofotkatedralen" / Vågan kirke opp. Den er utrolig flott der den ligger, stor og mektig, nesten eventyraktig ytterst på et nes med mørke, magiske fjell i bakgrunn. Det er ganske spesielt med disse store kirkene som ligger opp på plasser hvor fornuften sier at det burde ligge en liten kirke, ikke en så stor. Men ser man på historien, er det selvfølgelig fordi det er sjøveien som bestemte beliggenheten den gangen den ble bygget, ikke bilveien.
I Svolvær stoppet vi for å handle, og selvfølgelig måtte vi lete etter Svolværgeita, den berømte fjellformasjonen som ofte blir brukt som kjennetegn på Svolvær. Og lete må man, for det er ingen svær geit som dukker opp - i alle fall ikke på avstand. Jeg husket at jeg så den en gang for mange år siden på tur med en brevvenninne som hadde familie her, og det er rart hvordan ting dukker opp av hukommelsen, selv mange år senere. Plutselig, nesten ut av intet, bare visste jeg at "Her kan vi se den" - og det gjorde vi, i alle fall når vi visste at den var der. Riktignok måtte bildet forstørres opptil flere ganger for å få han fram og du må kanskje fremdeles se godt etter for å se han.
Sola skinner, dagen har vært avslappet og vi er på vei hjem fra dagens tur, gidder ikke å stoppe, så bilder blir tatt ut av bilvinduet bare for å minne oss om hvor fint det er her i Lofoten. Dette er rett øst for Svolvær.
Da vi kom til campingen i går, var vi trøtte og slitne og det var grått og myggete og hytta lå i bushen - følte vi. Da vi kom tilbake etter turen i dag, så verden plutselig mye lysere og bedre ut og det gjaldt omgivelsene på plassen også! Orker vi å være lenge nok opp i kveld, kan vi kanskje få se midnattssola, i alle fall nesten, for sola kommer til å forsvinne bak fjellet før klokka tolv, ikke vise seg ved havet rett ut. Fint blir det uansett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar