Ny dag, nye muligheter og en god natts søvn i gode senger på Føllingstua. Etter å ha pakket bilen, og det begynner vi å bli ganske gode til nå, er kartboka, bananer og denne gangen kaffe også, på plass og vi er klare til å kjøre. I dag skal vi kjøre noen få kilometer sørover igjen på E6, og så svinger vi av på Fylkesvei 17, Kystriksveien, og den skal vi følge en stund – helt fram til Saltstraumen om fire dager.
Vi starter med å kjøre gjennom skog- og jordbruksbygder og langs elver i Namdalseid og Namsos. Det er utrolig grønt og fint, men ellers ikke den mest interessante naturen. Men det er en viktig del av naturen vår dette og, vi trenger både jordbruk og skogbruk. Namdalseid ligger mellom Namsenfjorden og Trondheimsfjorden og det var ikke uvanlig å dra båtene over her for å unngå det tøffe havet på utsiden. Harald Hårfagre skal være en av dem som har gjort det.
Uten mat og drikke duger feriefolket ikke (ikke særlig lenge, i alle fall), så vi finner oss en trivelig rasteplass på Ryggahøgda hvor vi kan få oss litt mer frokost enn bare en banan. Det regner, så det blir en enkel stående buffet mellom regndråpene. Her hadde det vært kjempefint om det hadde vært bedre vær. Fin utsikt til bygdene rundt, krigsminnesmerke og toalett. Toalettet var riktignok av den temmelig gammeldagse sorten og luktet ikke akkurat roser og fioler, men det var rent og pent og må man, så må man. Vi har forresten alltid med oss både våteservietter for bad og toalett og for hendene, sånn i tilfelle vi trenger det. Da kan både doen og hendene få seg en vask uansett tilgang på vann eller ikke.
Dagens første og eneste «Turiststopp» er Hammer bru på Høylandet, en liten avkjørsel fra Fv17. Avkjørselen er merket, men den kommer litt brått på. Den brua som ligger her nå er fra 1927, og den ble bygget som en kopi av en bru fra 1891, en bru som senere ble tatt av flommen. Brua er 30 meter lang og en av verdens lengste overbygde trebruer med støtte både i tak og «golv». Brua er ikke i bruk i dag, men det ble restaurert for noen år siden så det går an å gå på den. Her i Norge er dette en veldig uvanlig måte å bygge broer på. For oss var det ekstra kjekt å stoppe her, for verdens lengste overbygde bru er Hartland Bridge i New Brunswick i Canada, og der var vi da Baksetepassasjeren var liten og fram til nå har vi tenkt at sånne bruer ikke finnes i Norge.
Så endelig, etter noen mil med skog og gress åpenbarer havet seg. Vi er i Nordland uten noen annen «markering» enn fylkesgrenseskiltet. Det er litt mer stas på E6 hvor man møtes av «Porten til Nord-Norge». Men det er herlig å se sjøen igjen og det blir en slags overgang likevel! Og havet skal vi fortsette å se temmelig mye i dagene som kommer. Fv 17 er en utrolig fin strekning å kjøre, og vi burde ha hatt kjempegod tid her, men det har vi ikke, eller rettere sagt, vi lengter etter å komme fram så vi tar oss ikke så god tid. En gang i framtida skal virkelig snegle oss oppover kysten her.
Kystriksveien – Nasjonal turistveg Helgelandskysten, har ikke mindre enn 6 ferjer. Den første går fra Holm til Vennesund, og det er den vi skal ta i dag. Køen møter oss lenge før ferjekaien og vi gjør en rask opptelling og forstår fort at vi i alle fall ikke får være med den første ferja når den kommer. Vi krysser fingrene for at vi får være med den neste, og jammen meg klarer vi det – vi er nest siste bil om bord. Herlig! Nå kan vi bare slappe av på båten og vite at campingplassen vi skal overnatte på ligger rett ved ferjekaien på Vennesund.
Vi koste oss skikkelig på campingplassen denne kvelden. Hytta var fin, plassen var fin og vi hadde noen timer kveld å slappe av og kose oss på. Enda en plass vi var heldige med bestillingen på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar