Vakre og interessante Andøya. (2014)

Naturen på Andøya var minst like spektakulær som vi hadde forestilt oss.  Og da vi ble belønnet med strålende vær også etterhvert, ble det bare helt magisk.  Jeg skal ikke skrive så mye, denne gangen kan bildene få tale for seg selv

Bleiksøya

Det 160 m høye fuglefjellet "Bleiksøya" er nesten som et landemerke og det klare blågrønne vannet er utrolig flott.

 Nasjonalturistvei Andøya

 Hvite sandstrender

Andenes fyr, Andenes

Familiens to sprekeste ble med på en guidet tur opp til toppen på Andenes fyr.  Fyret er 40 m høyt og har 148 innvendige trapper og en magisk utsikt fra toppen.  Jeg koste meg med en kopp kaffe på bakeriet i Andenes, en knallkoselig plass med nydelige bakevarer.

Dagen ble avsluttet med en tur med Spaceship Aurora på Andøya Space center, en tur med romskipet halvveis til månen.  Selve turen var kanskje ikke det helt store, men absolutt noe å prøve, men det var veldig interessant å lære mer om Nordlys og forskningsstasjonen på Andøya. Det i seg selv var verdt besøket!

Stave camping, Andøya (2014)

Stave camping og hot pools ligger omtrent midt på Andøya på vestsida.  Camper du, kan du faktisk bo så og si på stranda, hyttene / leiligheten ligger på andre siden av veien.  Beliggenheten er fantastisk.

Vi bodde i en liten "leilighet" / rom, omtalt som "Budget Apartment" i det som er et ombygget fjøs på "gården".  Enkelt og helt greitt. Det eneste negative var at det hadde regnet så mye at det var veldig vått å gå rundt fjøset for å komme til toalettene, men regnet kan ingen gjøre noe med, og reiser man på "budget" så gjør man nettopp det. Men neste gang skal vi ha en av disse hyttene her.  Det blir enda litt lenger å gå til servicebygget, men de lå utrolig fint til. Bakdelen er bare at da må vi vente til vi reiser uten barn, for her er det bare plass til to personer pluss ev. et barn under 10 år.

Vi var her på bryllupsdagen vår og hadde planlagt å feire den i Hot Pool'n, men vi kom nå aldri så langt. Sånn er det, ikke alltid man kan få med seg alt. Men det ser fremdeles fristende ut, så neste gang... Det begynner å bli mye vi skal gjøre neste gang...


Stave camping er en helt grei camping.  Vi betalte 600,- kr for vår lille "apartment" med kjøkkenkrok, spiseplass med utsikt og sengeplass til fire (om jeg ikke husker feil). I forhold til andre plasser vi har bodd underveis, er det en ganske "vanlig" pris.

Omgivelsene

 

Innenfor gjerdene her kan man campe i telt eller vogn/bobil om man ikke trenger strøm. Jeg kunne glatt ofret strømmen for å bo her om jeg skulle bodd i telt.

Tromsø - Andøya (2014)

Dagens etappe: Ramfjord camping - Nordkjosbotn - Bjerkvik - Sortland - Andøya. 430 km - 6 timers kjøring langs E8 - E6 - E10 og Rv 85 - Rv 82 - Fv974

Det er først og fremst en transportetappe for det blir en lang tur og mye av veien har vi kjørt før.

Men bare noen minutter etter start, måtte vi gjøre en liten stopp for å få med oss enda noen fjell fra Troms.  Her med utsikt til Blåtinden, 1180 meter høy, det var her utfortraseen skulle ha gått om Tromså hadde fått OL. Jeg blir aldri mett av disse fjellene og lyset her nord.

Heia

På Heia, mellom Tømmerelv og Olsborg omtrent en times kjøring fra campingen ligger denne trivelige rasteplassen som også har lavo-restaurant, kiosk, samisk håndverk og produkter og levende rein. Det er virkelig verdt å stoppe her.

Vi hadde bestemt oss for å raste, og det gjorde vi, selv om det ble litt av en utfordring i vinden...  Men hadde vi bestemt oss for å raste, så skulle vi raste.  Når det er sagt, så er det godt mulig at vi spiser i lavoen neste gang vi kjører forbi, om plassen fremdeles ligger her.  For det så riktig kjekt ut.



Deretter var det bare å rase sørover på E6.  Forresten, vi raser ikke - vi har ferie og er ganske så nøye på å kjøre fint og trygt, selv på de lange etappene. Vår opprinnelig plan var å kjøre over Senja og ta ferja fra Gryllefjord til Andenes, men kombinasjonen vind og en sånn landkrabbe som meg, gjorde at vi valgte å kjøre rundt.

Viltkroa, Langvassbukt (Sortland)

Rundt fire timer etter rasten, var vi klar for litt mat igjen, og ikke minst: klar for å finne en do. Da dukket denne plassen opp nesten ut av ingenting langs en temmelig øde veistrekning. Hadde vi ikke vært riktig så "nødt", så hadde vi sikkert kjørt forbi. Det gjorde vi heldigvis ikke. Dermed havnet vi på Viltkroa, noe vi ikke angret på. Den åpnet i mars 2014, bare noen måneder før vi fant den, så det var nytt og fint, hyggelig betjening, god service og deilig mat.

Etter mat og drikke og nødvendige ærend her, var vi tilbake i bilen igjen i gårværet, og nå visste vi at vi begynte å nærme oss.  Vi hadde ikke vært på Andøya før, bare hørt om hvor fint det var der.

Endelig Andøya.

Første stopp på Andøya var på Joker i Risøyhamn. Vi visste ikke hvordan det var med butikker nærmere campingplassen og det begynte å bli godt utpå ettermiddagen også. Så vidt vi kunne se, var det en smart avgjørelse.

Etter Risøyhamn krysset vi øya og kjørte langs vestsiden Nordover.  Og om turen hadde vært temmelig "kjedelig" så langt, så tok det ikke lang tid før naturen åpenbarte seg på vestkysten.

Her møtte vi ville fjell i vill natur og havet som slo mot land på andre siden av veien. Fjellene her er ikke så høye, men fantastiske og så nære. Det var mektig.  Dette bildet er tatt gjennom bilruta i fart for nå ville vi fram.  Det hadde vært en lang dag på veien.

Stave Camping og Hot Pools

Endelig framme og på plass i hytta. Det var vått og grått, men herlighet for en plass. Og vi må ha vært snille, for når det nærmet seg midnatt forsvant skyene og sola og himmelen viste seg fra en langt bedre side.  Da hadde vi fått spist middag og slappet av litt og hadde oss en fin liten rusletur rundt campingplassen.

Ramfjord camping, 30 km før Tromsø (2014)

Tja, hva skal man si om denne plassen?  Den lå fint til med utsikt til fjell og fjord, og mottagelsen var virkelig lovende.  Det var fint og velstelt og blomstene her med fjellene i bakgrunnen var riktig fin.

Etter en lang dag som inkluderte både et lengre tannlegebesøk, dundrende hodepine og en lang kjøretur, var det som å komme til himmelen å kunne velte seg inn i campinghytta.  Men det tok ikke lang tid før vi ante noen svarte flekker i paradiset.

Hytta var helt grei, men ikke noe mer.  Men den lå trist til med "ryggen" til resten av campingplassen og med "utsikt" rett inn i et gjengrodd område med trær som vokste omtrent inn på verandaen.  Mørkt og trist og rått fra elva der nede.

Servicehuset med dusj og toaletter var helt greie og renholdet var ok.  Men det var likevel noe som lå over plassen som gav meg en følelse av at dette er en plass på vei ned, og når jeg googler Ramfjord camping nå to år etter, kan det se ut til at den følelsen ikke var tatt helt ut av det blå.

Tenk så mye koseligere det hadde vært å hatt verandaen ut mot sjøen og fjellet i stedet for rett inn i "skogen"

Vi var her to netter sånn at vi fikk hatt en hel dag i Tromsø, en det må nok drastiske forandringer til for at vi skal stoppe her neste gang eller så må det være at dette er den eneste plassen det er noe ledig.

Synd, for det er og har helt sikkert vært et stort potensiale her.

Ramfjord camping.

2020 - Oppdatering: Denne plassen ser ut til å være nedlagt nå. Eventuelt byttet eier / navn.

Tromsø - Nordens Paris, eller noe sånn. (2014)

Ishavskatedralen - kanskje det folk forbinder alle mest med Tromsø.  Bare dumt da at katedralen ligger i Tromsdalen, ikke i Tromsø. Men den er jo like fin uansett da. Det er forresten ikke lenger unna enn at dette bildet er tatt fra havna i Tromsø. Tromsø er Nord-Norges største by og den har i overkant av 40.000 innbyggere. Det er mye man kan gjøre i Tromsø, men for oss ble det bare å rusle litt rundt, handle litt, kikket på Tromsø Domkirke fra utsiden, dessverre var den stengt så vi kunne ikke komme inn, og så avsluttet vi med en bedre middag.

Ishavskatedralen (Tromsdalen kirke)

Tromsø sentrum

En liten rusletur i Tromsøs gater i nydelig vær. Det er en trivelig by, men nå har vi vært her tre ganger, så neste gang kjører vi nok forbi. Kanskje er det rett og slett sånn at vi mer mer glad i natur og småplasser, kanskje er det det at vi nå har sett det vi føler at vi har lyst til å se, for en stund.