Torghatten og sagnet om Helgelandsfjellene (2011)

Juli 2011

Dette er tredje gang vi har kjørt Helgelandskysten sørover med bil og opplevelsen er like flott hver gang. Også denne gangen avsluttet vi eventyret med å gå opp til hullet i Torghatten, og det er ikke noe rart at sagn og myter kunne oppstå i "gamle dager".  Både Torghatten og fjellene langs kysten, er virkelig som de beskrives i flere varianter av "Sagnet om Helgelandskysten."

Det er lett å se at Hestmannens pil har gått gjennom her...

På vei gjennom hullet

Nesten gjennom

Sagnet om Helgelandsfjellene

Vågakallen holdt til på Aust-Vågøy og hadde en vilter sønn, Hestmannen. Til både lettelse og bekymring hadde sønnen flyttet ut sånn at han kunne fortsette å herje rundt uten at faren kunne blande seg inn. Suliskongen holdt som navnet tilsier, til i Sulitjelma, lenger inne i landet. Han hadde 7 viltre døtre som stort sett gjorde som de ville det også. I sin fortvilelse sendte Suliskongen dem til Lekamøya som holdt til ved Landegode.  I tillegg til å være svært vakker, var hun også ansett til å være svar klok og akkurat passe streng, så han håpet virkelig at hun skulle få oppdratt døtrene til å bli mer ansvarsfulle og voksne. 

Suliskongen og Vågakallen kranglet ofte om hvem av dem som var konge i området. Men en ting var de enige om, og det var hvor håpløse de viltre ungdommene var. Det var bare lek og herjing med dem og ingen vilje til å høre på sine kloke fedre. Denne kvelden satt de der på hvert sitt sted og kikket utover havet og snakket om de viltre ungene sine.

De 7 søstre elsket å bade og leke seg i vannet. En fin vårkveld tok Lekamøya dem med seg ut sånn at de kunne boltre seg og få ut litt energi. Hestmannen derimot, lå oppi nord og lurte på hva han skulle finne på denne kvelden. Da fikk hørte han plutselig lyd sørfra og fikk se søstrene som lo og herjet i vannet litt lenger sør, og da visste han at den vakre Lekamøya var i nærheten, for det var henne han ble mest interessert i. Da han så henne, slang han kappen på seg og satte i fullt firsprang sørover. Suliskongen som lå der inne i Sulitjelma og speidet utover, hørte bråket og flyttet seg litt nærmere for å se hva som foregikk der ute. Vågakallen fulgte sønnen sin med øynene og lurte på hva han kom til å finne på nå.

Lekamøya hørte også lydene av Hestmannen som kom farene.  Hun ropte til de syv søstrene at de måtte springe det de kunne sørover Helgelandskysten. Søstrene syntes at det var ganske morsomt med Hestemannen som jaget dem, så de var ikke så opptatt av å løpe, men Lekamøya visste at det var henne han ville ha tak i, Hun løp alt hun kunne sørover.  

Hun løp så fort at Hestmannen ikke hadde sjans til å få tak i henne, derfor skjøt han en pil etter henne. Sømnakongen lå i nærheten av Brønnøysund og hadde full utsikt til det som skjedde. Da han så at Hestmannen spente buen, kastet han hatten sin ut i sjøen. Pilen gikk tvers gjennom hatten, og mistet farten så mye at Lekamøya klarte å flykte.

Akkurat da kom sola opp, og alle ble til stein. I all villskapen hadde de glemt å passe tiden!
 
Suliskongen kan skimtes i nærheten av Fauske. Vågakallen står der så staut mellom Kabelvåg og Henningsvær i Lofoten. Hestmannen ser ut som om han fremdeles er på flukt der han ligger utenfor Helgelandskysten, omtrent på høyde med Polarsirkelen.  De 7 søstrene står side om side mellom Sandnesjøen og Alstadhaug. Hatten ligger utenfor Brønnøysund og Lekamøya klarte akkurat å slenge seg ned på Leka. Noen mener også at man kan se kappene som søstrene klarte å kaste fra seg på Dønnesøya. 

Og sånn kommer de nok til å ligge for evig og alltid. Bare se etter, så ser du dem sikkert når du ferdes i dette området.

(Mer eller mindre fritt etter opptil flere versjoner av det kjente sagnet.)

Hestmannen kan du se i dette innlegget HER