Nordkapp-platået en grå formiddag.

Neste morgen pakket vi ned teltet og flyttet inn i campinghytta før vi dro nordover mot Nordkapp-platået igjen - måtte jo få mest mulig ut av billettene vi hadde kjøpt kvelden før.

Nå lå ikke tåka over sjøen lenger, men den lå tidvis ganske tett litt høyere oppe.  Det var selvfølgelig langt færre turister her midt på dagen enn midt på natta, og det var noe fint og fredelig over atmosfæren her.  Vi ruslet rundt både ute og inne og vi spiste reinsdyrsgryte på en av restaurantene og drakk kaffe og spiste is i kaffebaren. Vi kikket innom museene og suvernirbutikken, selvfølgelig. Ute ruslet vi rundt og nøt følelsen og stillheten og det vekslende været.

Denne gangen kunne vi se både havet og Knivskjellodden, ikke vanskelig å se hvorfor den har fått navnet sitt.  En av de tingene vi hadde tenkt til å gjøre de dagene vi var på Magerøya, var nettopp å gå ut til Knivskjellodden, men været var ikke godt nok og faren for tåke var stor.

Blått hav så langt man ser....  og langt der ute ligger Nordpolen.  Det var rart å tenke på. Inne i bygget kan man nyte utsikten gjennom store glassvinduer, både i selve hallene og i noen av restaurantene.

Det er også verdt å ta en runde innom de historiske utstillingene og Thai-museet for å få med litt av historien rundt Nordkapp. Allerede i 1875 kom de første gruppereise-turistene til hit,  Den første turisten som kom hit, var en italiensk prest som kom i 1664, omtrent 100 år etter at tre skip som lette etter Nordvestpassasjen forlot England. To av dem vet vi ikke hva som skjedde med,for de kom aldri tilbake men det tredje hadde med seg Richard Chancellor som seilte fordi denne mektige klippen som han gav navnet Nordkapp.

Panoramofilmen som de viser i kinosalen, er bare sånn akkurat passe, men det er nå greitt å slenge seg nedpå og slappe av litt mens man blir tatt med på tur gjennom de fire årstidene på Nordkapp.

Ønsker man en stille stund, kan de økumeniske Johannes-kapellet være et alternativ. 

Barn av jorden

Dette monumentet er resultat av et prosjekt som ble startet i 1989.  Det er laget av 7 barn fra forskjellige deler av verden og symboliserer samarbeid, vennskap, håp og glede på tvers av grenser.

Da var det på tide å forlate Nordkapp-platået for denne gang. Første gang vi var så langt nord, valgte vi å dra forbi Nordkapp fordi vi tenkte på det som en skikkelig kommersiell turistfelle, andre gang dro vi opp hit fra Honningsvåg med en av alle turistbussene.  Vi ble ikke veldig imponerte den gangen.  Men jeg tror at vår konklusjon blir:  Det er verdt å ta turen opp, men man trenger god tid sånn at det er tid nok til å rusle rundt og gjøre ingenting, ikke bare løpe fra det ene til det andre.  For det er noe eget å være her oppe, jeg tror ikke at vi reiser forbi nesten gang!