Nesten magisk går veien der. Oppover, innover og nedover i ett med fjellet. Den tilhører liksom der, er ikke noe inngrep, men passer inn i naturen. Måtte det alltid bli sånn.
Bare for å ha sagt det: Dette er et eventyr av en vei. Dette er ikke veien du tar for å komme fram, men for å være underveis. Du tar den for å få en skikkelig opplevelse av flott natur og nærkontakt med gammel veibygging på høyt nivå. Her er det håndlagde murer og gamle stabbesteiner som er langt mer sjarmerende enn dagens autovern. La deg imponere og send noen tanker til de svenske rallarene og de tøffe lokale karene som har stått for dette håndarbeidet av en over 100 år gammel vei.
Vi har såvidt begynte på oppstigningen og tar oss tid til å se på naturen "bak" oss mot vest. Nå kjører vi på Norges eldste turistveg, for det var først og fremst turisttrafikk den var laget for. Det ble vedtatt at veien skulle bygges i 1881 og 13 år senere, 1894, var den ferdig. Veien er 27 km lang, dvs kortere enn den nye Strynefjellsveien, men den tar mye lenger tid å kjøre. Høyeste punkt er 1139 moh. Veien er vinterstengt.
Veien slynger seg som en orm oppover fjellsida i vest i ikke mindre enn 19 kraftige svinger. Veien er opprinnelig bygget for hest og kjerre som var framkomstmiddelet den gangen. I dag er veien vernet og det er ikke lov å kjøre her med biler som er over 8 meter lange eller har mer enn 8 tonn akseltrykk. Om husker jeg ikke feil, ble man advart mot å kjøre med campingvogn også. Her må man være oppmerksom på at man plutselig må kunne rygge.
Vi kan virkelig kalle denne veien et imponerende stykke over 100 år gammel håndarbeid hvor spade og trillebår har vært de viktigste arbeidsredskapene. Kantesteinene er håndhugget og tilpasset til akkurat der de står.
Når vi nærmer oss toppen, kommer vi til Stryn sommerskisenter som normalt er åpent fra slutten av mai til midten av juli.
På østsida er det fremdeles flott, men her er naturen snillere på mange måter. Fjellene er rundere og veien mindre bratte. Men veiene er like smale og like imponerende.
Det ble forholdsvis tidlig vurdert å gjøre veien om til en helårsvei, men heldigvis fant de ut at det prosjektet kom til å bli for dyrt. Heldigvis, fordi det betyr at vi nå har veien her sånn som den var, omtrent. Veien er freda, så forhåpentligvis vil den fortsette å være omtrent sånn.
I stede for ble det bygget en ny helårsvei over fjellet. Strynefjellsveien (Rv15) ble åpnet av Kong Olav i 1978, var dette den eneste ferjefrie ruta mellom Nordfjord og Østlandet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar