Sognefjellsveien – bokstavelig talt et høydepunkt. (2011)

Juni 2011

Dette skulle være dagen hvor kroppen begynte å roe seg ned og feriefølelsen kom for fullt.  Nå skulle vi virkelig begynne å nyte den flotte naturen i dette lille, vakre landet vårt.  Norge var fremdeles trygt, godt og uskyldig denne tirsdagen.

I dag skulle turen gå over det litt mystiske, øde Vikafjellet, over og langs vakre Sognefjorden og så ende med en mektig tur over Sognefjellet til Lom eller der omkring.  Det skulle være en 4 timers kjøretur inkludert et kvartes tid på ferja mellom Vangsnes og Hella, men pluss tid til å beundre utsikten og å raste underveis.

Men sammen med feriefølelsen kom også en annen følelse snikende – immunforsvaret tok ferie samtidig, og dermed endte denne planlagte flotte dagen med en co-pilot som halvsov seg gjennom hele turen og bare lengtet etter å komme fram til en eller annen passende campingplass med ledig hytte.  Telt var utelukket.

Det er ingen tvil om at Sognefjellsveien, som også er en nasjonal turistvei, er en mektig og flott kjøretur.  Det er Norges høyeste fjellovergang hvor veiens høyeste punkt er 1434 m.o.h.  Veien er full av historie og historier, for den har vært en viktig kontakt-åre mellom Gudbrandsdalen og Vestlandet i noen hundre år.

Veien er nevnt i skriftlige kilder allerede fra 1400-tallet, men først i 1936 ble det som følge av nedgangstider og behov for å sette unge gutter i arbeid, fart på veibyggingen.  I årtier før det hadde det vært en ikke helt trygg vei å fare over, både vær og røvere og veien i seg selv var en utfordring.  Været ble også en utfordring mens veien ble bygget.  Det var bare omtrent 4 måneder i året at det gikk an å jobbe på veien.  Sognefjellveien er fremdeles vinterstengt og det kan være brøytekanter et godt stykke utover sommeren.

I dag er veien helt fin å kjøre, men det går mye oppover og bilen satte stor pris på litt hvile innimellom, tungt lastet som den var.   Det er ikke noe problem, for det er flere fine rasteplasser og stoppesteder langs veien.  

Vi skulle også raste, men det ble en ensom opplevelse for sjefspiloten.  Baksetepassasjeren syntes det ble for kaldt, og co-piloten lå som tidligere sagt og halvsov i forsetet og bare ventet på å komme videre.  

Mektige fjell, en mektig tur som virkelig anbefales!  Nasjonal turistveg Sognefjellet er absolut verdt å få med seg.  Vi hadde planer om å kjøre til Lom, men stoppet på den første campingplassen vi kom til i Bøverdalen,  et par mil vest for Lom.

Leirmoen camping

På Leirmoen camping fikk vi oss en enkel hytte hvor co-piloten veltet seg i seng og meldte seg ikke inn i familien igjen før neste morgen.  Vi har bodd her før forresten – den gangen var vi på forlovelse-tur for lenge, lenge siden…   Og på de årene har nok vi forandret oss mer enn campingplassen…