På veien igjen: Kystriksveien fra Bodø til Halsa (2011)

Det var vått, men godt å være på veien igjen.
Kystriksveien er en fantastisk veistrekning som vi gledet oss til å ta fatt på!

Riksvei 17 - Kystriksveien - Nasjonalturistveg Helgelandskysten - er kanskje vår favorittveistrekning, og det sier ikke lite for det er mange utrolig flotte veistrekninger i Norge.  Dette er tredje gangen vi kjører denne strekningen.  Første gang vi kjørte var vært fantastisk flott - sol, varmt og skyfri himmel.  Andre gangen var det like grått som det første gangen var blått og denne gangen var det litt av hvert.  En opplevelse i natur er det uansett.  Jeg kaller det for verdens vakreste veistrekning!

Kystriksveien går fra Bodø til Steinkjær, forholdsvis parallelt med E6, men ut mot sjøen. Hele strekningen er 650 km lang og har 7 ferjestrekninger.  Ferjeturene tar fra 10 minutter til en god time og er kjærkomne avbrekk fra kjøring.  Ta gjerne en rask kaffekopp på en av de lengste rutene, men ikke bruk for lang tid for det er mye flott å se på underveis også.

Saltstraumen - verdens sterkeste malstrøm.

SALTSTRAUMEN

Omtrent 3o km sør for Bodø ligger Saltstraumen.  Hver 6.time passerer 400 millioner kubikkmeter vann det 150 meter brede sundet som ligger mellom Saltefjorden og Skjerstadfjorden.  Sundet er 3 kilometer langt og vannet kan passere med en hastighet på rett over 20 knop når det er på det sterkeste.  Det er aller flottest når vannet er på vei inn, men dessverre var det på en tid av døgnet som det enten var for tidlig eller for sent for oss, så denne gangen måtte vi nøye oss med Straumen på vei ut.  Det er flott og mektig og enorme krefter uansett, og beveger man seg nærme vannet er det viktig å ha respekt for disse kreftene.  Så lenge man ikke er fugl, bør man ikke få for nær kontakt med vannet i denne tiden.  Båter kan passerer i omtrent 2 timer etter flo og fjære.

Det var en litt sur og våt dag, så baksetepassasjeren og jeg nøyde oss med å følge med fra broen mens sjefspiloten tok seg en tur helt ned til vannet.  Det er ganske fascinerende å stå der og se på virvlene i vannet som beveger seg med høy hastighet.  Bildene kan tale for resten.

 

Etter Saltstraumen satte vi kursen videre sørover på Kystriksveien i regnværet.  Det er mange flotte plasser å stoppe underveis, og vi hadde planer om både rasting og sightseeing, men været begrenset dette en del.

Oterstranda:  Skulpturlandskap ”Nordland” med ”Den glømda staden” av Jan Håfstrøm.

Den glömda staden er et ikke-sted, en scene bygget for noe som kunne ha hendt, men nå er den tom og venter på sin framtid.  Vi prøvde å finne denne plassen, men det var ikke lett.  Vi måtte gi opp og kjøre opp, så det endte med at sjefspiloten løp opp for å se hvor det var og om vi skulle finne parkering og gå opp.  Vi bestemte oss for å la være.

 ”Den glømda staden” av Jan Håfstrøm.

Det var lørdag og vi bestemte oss for å stoppe i Glomfjord for å handle det vi trengte av mat i helga.  Noe mer ble det ikke tid til, for vi håpet fremdeles at været skulle være slik at vi kunne ta oss en liten tur til Svartisen.

Operasjon Muskedunder

I september 1942 var Glomfjord Kraftverk arena for sabotasjeaksjonen "Operasjon Muskedunder"

(Glomfjordraidet). Tolv kommandosoldater fra England, Canada og Norge ble satt i land fra en fransk ubåt, «Junon» i Bjærangsfjorden. Soldatene tok seg over fjellet og utførte en sabotasjeaksjon mot Glomfjord Kraftverks turbinhall og rørgate. Etter aksjonen oppgav okkupasjonsmakten utbyggingen av aluminiumsverket i Glomfjord.

 Svartistunnelen 

Tunnelen er 7614 meter lang og var  den lengste i Norge da den ble åpnet i 1986. Tunnelen går under en arm av Svartisen.  Det er ikke lov å sykle eller å gå gjennom tunnelen, alternativet er å ta ferge mellom Vassdalsvik og Ørnes.  Selv om mange sikkert var kjempestolte den dagen Svartistunnelen ble åpnet er man ikke bare positive til tunnelen i dag.  Trailere må ligge midt i kjørebanen fordi tunnelen er for small, og det er store kondensplager der.  Tunnelen går stort sett rett fram og lokale ungdommer bruker den til kappkjøring, spesielt i helgene.  Det er muligens grunnen til at den er stengt mellom klokka 2100 og 0600.

Vi vestlendinger er jo ikke akkurat ukjente med tunneler, og vi var vel enige om at dette ikke er den beste tunnelen vi har kjørt.  Nå er sannsynligvis ikke lørdags formiddager den verste tiden heller, ingen store biler og lite trafikk ellers gjorde det til en helt fin dag å kjøre bil.

Utsikt mor Svartisen

Svartisen

Svartisen er Norges nest største isbre og ligger bare 20 meter over havet, så tilgjengeligheten er jo utrolig god.  Men det hjelper lite når værgudene har bestemt at dette var dagen for tåke og regn.  For å komme deg over til Svartisen må du ta skyssbåt fra Holand. Båtturen over tar ca. 10 minutter.  Fra kaiet på Svartisen er det ca. 2 km opp til Brestua og 4 km opp til selve breen. 

Vi stoppet ved turistinformasjonen ved Holand og vurderte enda en gang om vi skulle ta båten over, men vi bestemte oss for å nyte utsikten og en is der og la det bli med det.

Dagens etappe langs Helgelandskysten var ferjefri, såvidt.  Vi kjørte fram til første ferjested som er Forøy i Halsa og der stoppet vi på Furøy camping og hadde en nydelig kveld der i utrolig flotte omgivelser.

Furøy Camping, Halsa

Gråværet begynte så vidt å slippe taket, og temperaturen var god,
så vi kunne nyte utsikten var verandaen utenfor hytta.

Baksetepassasjeren var også fornøyd!