En fredelig dag i Dyreparken (2011)

Det finnes bare en dyrepark gjør det ikke? I alle fall bare en som bare omtales som ”Dyreparken”? Det er noen år siden jeg var der sist, og mye har skjedd siden det – både i Dyreparken og ellers.

Jeg snakker selvfølgelig om Dyreparken i Kristiansand. Sist jeg var der, var Julius liten - og det er han ikke nå. Uten at vi vet det helt sikkert, for vi rakk aldri å besøke ham denne gangen.

Vi besøkte Dyreparken mens det fremdeles var skoler som ikke hatt tatt sommerferie og så vidt før folk flest hadde begynt på sin ferie. Gleden var stor da vi kom dit noen minutter etter åpningstid og det var få biler og ingen inngangs-køer verken for å kjøpe billetter eller for å komme inn. Vi hadde kjøpt billetter på nett noen dager før, så kjøpe-køen hadde vi uansett sluppet unna.

Jeg skjønner godt folk som bor i området og som har årskort og bruker parken som turområde. Jeg har ikke vært i mange dyreparker så jeg har ikke noe å sammenligne med, men for et herlig område! For en herlig dag! Været var perfekt, ikke for varmt, ikke for kaldt og akkurat passe med sol. Akkurat det var vel ikke Dyreparkens fortjeneste. Men selve parken er utrolig trivelig, og det var herlig å rusle rundt der nesten alene – eller det føltes som om vi nesten var alene. Denne dagen var parken velsignet fri for stressa foreldre og grinete barn.

 

This is from a day in Kristiansand Zoo and Amusement Park.  A lovely place well worth a visit.

Vi følte at vi var i Afrika – tror jeg, vi har aldri vært i Afrika så vi vet jo ikke noe om hvordan det føles – der vi stod i fred og ro og studerte zebraer, gnuer, antiloper og giraffer.

Giraffer er noen utrolige skapninger der de beveger de lange kroppene sine på fyrstikkbein som ser ut som om de kan knekke bare ved en liten feil bevegelse.

Løvekongen holdt seg i bakgrunnen, dessverre, men løvinnene var mektige de også der de vandret rundt eller bare latet seg i formiddagssolen.

Tigrene hadde noen imponerende brøl, og det var noen kraftige dyr! Men veldig nærme dem kom vi ikke. Heldigvis, egentlig. Det er godt å se at dyrene har plass å bevege seg på.

Det var stille i Skomakergata denne morgenen…  eller det begynte vel å bli formiddag etter hvert nå. 

Eller formiddag og formiddag, vi hadde ikke spist frokost ennå.  Men er det ferie, så er det ferie – og frokosten ble vafler og kakao / kaffe på setra på Kutoppen.  Enda en hyggelig liten krok av parken.

Fra Kutoppen vandret vi nedover mot den nordiske villmarken.  Akkurat tidsnok til å få tid nok til å studere ulveflokken som latet seg i solskinnet før vi ble med på en veldig interessant foringsrunde der vi fikk både sett og hørt om de nordiske villdyra som er i parken. 

Det var så interessant at jeg glemte (nesten) å ta bilder, og det er egentlig like greit. Det har lett for å bli slik at man er mer opptatt av å ta bilder enn å oppleve der og da. Gaupene var noen flotte kattedyr, jerven litt sky og veldig rask til å plukke med seg maten før den forsvant inn i skogen for å mate ungene den hadde gjemt en eller annen plass der inne. Vi lærte at fjellreven er en truet dyreart og fikk en interessant forelesning om ulveflokkens spesielle hierarki rundt måltidet. Skogens konge – elgen - var nok opptatt av andre ting enn å vise seg fram for en skuelysten menneskeflokk som nå var blitt litt større enn tidligere på dagen. Men vi fikk et lite møte med et av dyreparkens ferskeste medlemmer, den lille Oterjenta som var ute i parken for første gang denne dagen. Det var nok litt skummelt og godt å kunne gjemme seg bak dyrepasseren og et par steiner.

Og så begynner vi å nærme oss Kardemommeby og da traff vi både kameler, røvere, politi og en illsint tante Sofie. Etterpå tuslet vi inn i selve byen, tok en tur med trikken, klatret opp i Tobias sitt tårn, hørte Barberer Sørensen synge mens han ”klippet” sine små kunder og koste oss i denne lille byen med så mange barndomsminner.

Vi avsluttet dagen med Italiensk- og Mexicansk buffé i Kjuttavika.  Ingen kulinarisk opplevelse, men helt ok.  Deilig å slappe av etter noen timer på beina.  Vi våget oss inn i Kaptein Sabeltanns verden, men da kom regnet og vi var egentlig fornøyde med dagen.  Så får heller slanger og Julius og hans likesinnede og sikkert noen andre ting vente til en annen gang.

We will be back!