søndag 12. mai 2013

Helligvær 2011

Helligvær er en øygruppe som ligger 30 km vest for Bodø, rett ut i havet.  Her skulle vi være en liten uke på besøk hos  venner som vi ikke hadde sett på 7 år.


Denne fantastiske plassen ute i havet består av sånn omtrent 365 skjær, holmer og øyer.  Bare det å sette seg på hurtigbåten i Bodø og dra en times tid rett vest i havet, er ganske eksotisk for oss søringer, ikke minst er det eksotisk at folk kan bosette seg på en slik værhard plass på det som for oss føles "langt der ute".   


Og det var virkelig en perle vi kom til!  En perle med fantastisk utsikt i alle retninger.  Fem av øyene er bebodde hele året og to øyer til er bebodd om sommeren.  Helligvær er et fiskevær med sjøbuer og brygger og fiske er en flott aktivitet på fritidsbasis også.  Ville vi ha fisk til middag, så var det bare å dra ut å fiske.

Helligvær is a typical fishing community

Sørvær er hovedøya.  Den har to km vei, en bil eller to, butikk, post, skole og fiskebruk.  Det bor ca 90 personer på Sørvær, en på Brønnøy, fem på Storsørøy, seks på Vokkøy og to på Vetterøy. Helligvær har Norges minste musikkorps. I mai 2011 hadde de fire medlemmer.


Vi tilbrakte fem dager der ute i havet.  Baksetepassasjeren storkoste seg og vil veldig gjerne tilbake til Helligvær en dag.  Det var kanskje høydepunktet på turen for hennes del.  Ikke minst var det knallkjekt å få lov til å styre båten!  Transportministeren kunne endelig slippe å kjøre hver dag, og ikke minst slapp han å bære ting ut og inn av campinghytter daglig.  Pasienten fikk også sjansen til å slappe av og konsentrere seg om å bli frisk mens resten av kjernefamilien kunne kose seg sammen med gode venner som vi ikke hadde sett på 7 år.  Etter et par dager våget jeg meg ut på en spasertur fra hytta og bort til butikken, og neste dag tok jeg sjansen på en båttur også.



Når formen ikke var bra nok til å nyte naturen og omgivelsene uten i fra, var det faktisk helt utrolig flott å nyte utsikten og naturen og ikke minst hyggelig selskap fra innsiden av hytta også. Stilheten, lukten, lyden og synet av sjø og fugler, lyset... - Aldeles vidunderlig!


Jeg fikk være med på å nyte alle godene som resten av hyttebeboerene kunne varte opp med, enten det var selvfangst fra havet eller andres fangst fra butikken. Ferske krabber f.eks!  Selv om det er litt kronglete og grisete å spise, er krabber yndlings-skalldyret mitt!  Det er ingenting å klage på når selvfangede krabber serveres til lunsj!  Og det er neimen ikke stekt sei som levde ett lykkelig liv i sjøen bare minutter før heller!


Sørget ikke havet for maten, kunne butikken av og til by på noen ekstra go'biter levert fra fiskemottaket som ligger rett ved siden av.  Og en av dagene kom de hjem fra handletur med fersk hvalbiff.  Det er det mange år siden jeg har spist det!


Fersk hvalbiff
"Hva du skal gjøre om hvalkjøttet lukter / smaker tran?  Legge det i melk?  Rødvin?  Jo, det kan gjerne marieners i rødvin, men lukter det tran, da leverer du kjøttet tilbake der du har kjøpt det"  - så da vet vi det...  Og bare for å ha sagt det, det verken smakte eller luktet tran.  



Varme kanelsnurrer uti  skjærgården var ikke å forakte det heller.   Det var både kjempegodt og kjempekoselig.  Selv om Helligvær ligger der langt uti havet, gjør alle øyene til at det finnes en lun og flott skjærgård som ligger i le selv når havet på utsiden ikke er like vennlig. 







Utsikten til øyer og fjell rundomkring var mektig!  Jeg kunne nesten ikke se meg mett på Landegode som liksom bare steg opp av havet der borte.


Det var her vi befant oss den dagen Norge ble snudd på hodet.  Mens vi nøt stillheten, naturen, fersk sei og hyggelig selskap, ble bomben sprengt i Oslo og snart skulle hundrevis av ungdommer løpe og svømme for livet på en annen øy mye lenger sør.  Vi stod på kaia og ventet på båten som skulle ta oss tilbake til fastlandet og virkeligheten da de første "ryktene" begynte å svirre om at det hadde gått av en bombe i regjeringskvartalet, og på båten inn kom det nyheter om skyting på Utøya.  Men der og da var det vel ingen som skjønte hva som virkelig foregikk, og det gjør vi vel kanskje ikke ennå.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar