Tvinde Camping, utenfor Voss (2011)

Tvinde camping ligger ved E16 12 km nord for Voss, Hordaland, like ved den 150 meter høye Tvindefossen.  De har hytter og rom, teltplasser og plasser med og uten strøm for campingvogner og bobiler.

Vi valgte Tvinde Camping pga beliggenhet i forhold til hvor langt vi ville kjøre den første feriedagen vår.  Vi fant et par andre campingplasser i området da vi sjekket, men Tvinde var de som svarte først på forespørselen som vi sendte på e-mail.  I tillegg syntes vi at det så ut som om den lå fint til der rett ved Tvindefossen.

Opprinnelig var vår plan å ligge i telt og vi synes det er deilig med litt fossedur som bakgrunnsmusikk når det er tid for å sove.  Jeg sa litt, gjorde jeg ikke?  Vel, dette kunne ikke kalles LITT !  Det var langt mer enn litt, så vi er glade for at vi hadde bestilt hytte.  Fossen er flott, men den tar mye plass, for å si det sånn.

Campinghytta var helt ok, og hyttene lå fint til i utkanten av plassen og med kort vei til sanitæranleggene som var rene og fine.  Det var også uteplass nok til at piloten og baksetepassasjeren kunne spille litt fotball i tillegg til at de ruslet litt langs fossen.  Vi sov med vinduet åpent, som vanlig, og hørte fossen godt, men ikke mer enn at det ikke gikk utover søvnen.

Tvindefossen

Kystriksveien, Rv17: Forøy - Levang (2011)

Frokost på Furøy camping

Etter en god natts søvn på Furøy camping begynte dagen lovende med frokost på plattingen foran hytta.  I dag skulle vi kjøre det som kanskje er den vakreste delen av Kystriksveien   Helgelandskysten skulle virkelig vise seg fra en flott siden denne dagen.

Selv skulle vi starte mykt med bare drøye 5 minutters kjøring før første ferjetur, den første av 3 ferjer.

Dagens etappe er på litt over 150 km og som sagt 3 ferjestrekinger:

Forøy - Ågskaret:  10 minutter, 18 ganger daglig
Jektvik - Kilboghamn:  70 minutter, 10 ganger daglig
Nesna - Levang: 25 minutter, 17 ganger daglig

Ferjestrekningene er skikkelig bonus på turen!  Her kan man slappe av, drikke en kopp kaffe og nyte flott utsikt på en gang.  Skikkelig kinderegg!

Naturen er flott både til lands og til vanns, så det er bare å lene seg tilbake å nyte et fantastisk stykke Norge for naturelskere!  Det var overraskende lite trafikk da vi kjørte, men veien kan være temmelig travel til tider.  Men det gjør ingenting for det er ingen grunn til å kjøre denne veien om man har dårlig tid.

Den første ferjestrekningen er stort sett bare en liten transportetappe, mens neste strekning - den 70 minutter lange turen mellom Jektvik og Kilboghamn er et eventyr av fjell og sjø og man skjønner virkelig hvordan sagn om fjell oppstår.

Rødøyløva

Rødøyløva ligger så flott der og speider sørover mens han holder oversikten.  Det er ingen tvil om at dette er en løve som har blitt til fjell en gang for lenge, lenge siden...

Ikke lenge etter dukker Hestmannen opp.  Han er den ville sønnen til Vågakallen.  Han som prøvde å få tak i den vakre Lekamøya og var så opptatt av det at han for sent oppdaget at sola stod opp og gjorde ham til et fjell som ligger der for evig og alltid.

Hestmannen

Dette er også dagen hvor vi forlater "Midnattsolens land".  På vei opp krysset vi Polarsirken midt på fjellet, denne gangen blir det en litt mindre markert kryssing på Jektvik - Kilboghamnferja.

Vi krysser Polarsirken til vanns

Ettersom vi ikke kunne få nok av naturen, bortsett fra baksetepassasjeren som kanskje tidvis var litt mindre entusiastisk, bestemte vi oss for å ta en avstikker til Tonnes og den særpregete bryggerestauranten, Oscarbrygge.  Her kunne vi leid både badestamp og badstue, men vi klarte oss med å nyte god mat i veldig trivelige omgivelser.  Denne restauranten hadde jeg sett anbefalt flere steder, og det var helt ok, men jeg er ikke helt sikker på om det var verdt turen.

Restauranten hadde god atmosfære og  flott utsikt mot Hestmannen.  Maten smakte godt, men ikke noe ekstraordinært.  Likevel, som en av Hestmannens store fans, var det fint å ha ham på nært hold en stund.

Piloten med Hestmannen i bakgrunn

Der i mot var vi ikke like imponerte over Polarsirkel-globen som var plassert på brygga utenfor.  Den var skikkelig malplassert der den stod midt oppi gods og rot på brygga.  For å si det på godt norsk, det var skikkelig bad taste.

Tilbake på Rv 17 gikk turen videre sørover mot Nesna, men her måtte vi stoppe flere ganger underveis for å nyte utsikten mot de spesielle øyene ute i havet.  Den karakteristiske Lovund ser ut som et hatt der den ligger et godt stykke ut i havet, og den kan sees fra flere utsiktspunkt.

Lovund

Det var ikke mangel på fjellformasjoner langs land heller.  Dette er ikke De 7 søstre, men man skal ikke se bort i fra at de er søsken likevel...  

Etter en stund fant vi et nytt utsiktspunkt til Lovund og Træna.  Og her hadde de jammen meg pyntet med noen kuer også.. Mer idyllisk kan det vel ikke bli....  Jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger:  Dette er Norges vakreste riksvei!  Man kan bli religiøs av mindre...

 

Vi hadde tenkt til å avslutte dagen på Nesna, Nesna-lobbens hjemsted.  Vi har bodd et par ganger på det som en gang i tiden het Nesna Camping og har noen kjempegode minner derfra.  Det er en nydelig plass.  Men denne gangen bestemte vi oss for å ta ferja over til Levang.

Der avsluttet vi dagen i et feriehus på Sjøbakken Fiskecamp.  Det var litt over den standarden vi hadde planlagt, men alternativet var telt og det fristet ikke for det var trusler om et skikkelig regnvær.  Vel, vi fikk vasket et par maskiner med tøy og nøt utsikten fra kjøkkenvinduet.  Ikke minst kunne vi følge med ferja som kom og gikk.

På veien igjen: Kystriksveien fra Bodø til Halsa (2011)

Det var vått, men godt å være på veien igjen.
Kystriksveien er en fantastisk veistrekning som vi gledet oss til å ta fatt på!

Riksvei 17 - Kystriksveien - Nasjonalturistveg Helgelandskysten - er kanskje vår favorittveistrekning, og det sier ikke lite for det er mange utrolig flotte veistrekninger i Norge.  Dette er tredje gangen vi kjører denne strekningen.  Første gang vi kjørte var vært fantastisk flott - sol, varmt og skyfri himmel.  Andre gangen var det like grått som det første gangen var blått og denne gangen var det litt av hvert.  En opplevelse i natur er det uansett.  Jeg kaller det for verdens vakreste veistrekning!

Kystriksveien går fra Bodø til Steinkjær, forholdsvis parallelt med E6, men ut mot sjøen. Hele strekningen er 650 km lang og har 7 ferjestrekninger.  Ferjeturene tar fra 10 minutter til en god time og er kjærkomne avbrekk fra kjøring.  Ta gjerne en rask kaffekopp på en av de lengste rutene, men ikke bruk for lang tid for det er mye flott å se på underveis også.

Saltstraumen - verdens sterkeste malstrøm.

SALTSTRAUMEN

Omtrent 3o km sør for Bodø ligger Saltstraumen.  Hver 6.time passerer 400 millioner kubikkmeter vann det 150 meter brede sundet som ligger mellom Saltefjorden og Skjerstadfjorden.  Sundet er 3 kilometer langt og vannet kan passere med en hastighet på rett over 20 knop når det er på det sterkeste.  Det er aller flottest når vannet er på vei inn, men dessverre var det på en tid av døgnet som det enten var for tidlig eller for sent for oss, så denne gangen måtte vi nøye oss med Straumen på vei ut.  Det er flott og mektig og enorme krefter uansett, og beveger man seg nærme vannet er det viktig å ha respekt for disse kreftene.  Så lenge man ikke er fugl, bør man ikke få for nær kontakt med vannet i denne tiden.  Båter kan passerer i omtrent 2 timer etter flo og fjære.

Det var en litt sur og våt dag, så baksetepassasjeren og jeg nøyde oss med å følge med fra broen mens sjefspiloten tok seg en tur helt ned til vannet.  Det er ganske fascinerende å stå der og se på virvlene i vannet som beveger seg med høy hastighet.  Bildene kan tale for resten.

 

Etter Saltstraumen satte vi kursen videre sørover på Kystriksveien i regnværet.  Det er mange flotte plasser å stoppe underveis, og vi hadde planer om både rasting og sightseeing, men været begrenset dette en del.

Oterstranda:  Skulpturlandskap ”Nordland” med ”Den glømda staden” av Jan Håfstrøm.

Den glömda staden er et ikke-sted, en scene bygget for noe som kunne ha hendt, men nå er den tom og venter på sin framtid.  Vi prøvde å finne denne plassen, men det var ikke lett.  Vi måtte gi opp og kjøre opp, så det endte med at sjefspiloten løp opp for å se hvor det var og om vi skulle finne parkering og gå opp.  Vi bestemte oss for å la være.

 ”Den glømda staden” av Jan Håfstrøm.

Det var lørdag og vi bestemte oss for å stoppe i Glomfjord for å handle det vi trengte av mat i helga.  Noe mer ble det ikke tid til, for vi håpet fremdeles at været skulle være slik at vi kunne ta oss en liten tur til Svartisen.

Operasjon Muskedunder

I september 1942 var Glomfjord Kraftverk arena for sabotasjeaksjonen "Operasjon Muskedunder"

(Glomfjordraidet). Tolv kommandosoldater fra England, Canada og Norge ble satt i land fra en fransk ubåt, «Junon» i Bjærangsfjorden. Soldatene tok seg over fjellet og utførte en sabotasjeaksjon mot Glomfjord Kraftverks turbinhall og rørgate. Etter aksjonen oppgav okkupasjonsmakten utbyggingen av aluminiumsverket i Glomfjord.

 Svartistunnelen 

Tunnelen er 7614 meter lang og var  den lengste i Norge da den ble åpnet i 1986. Tunnelen går under en arm av Svartisen.  Det er ikke lov å sykle eller å gå gjennom tunnelen, alternativet er å ta ferge mellom Vassdalsvik og Ørnes.  Selv om mange sikkert var kjempestolte den dagen Svartistunnelen ble åpnet er man ikke bare positive til tunnelen i dag.  Trailere må ligge midt i kjørebanen fordi tunnelen er for small, og det er store kondensplager der.  Tunnelen går stort sett rett fram og lokale ungdommer bruker den til kappkjøring, spesielt i helgene.  Det er muligens grunnen til at den er stengt mellom klokka 2100 og 0600.

Vi vestlendinger er jo ikke akkurat ukjente med tunneler, og vi var vel enige om at dette ikke er den beste tunnelen vi har kjørt.  Nå er sannsynligvis ikke lørdags formiddager den verste tiden heller, ingen store biler og lite trafikk ellers gjorde det til en helt fin dag å kjøre bil.

Utsikt mor Svartisen

Svartisen

Svartisen er Norges nest største isbre og ligger bare 20 meter over havet, så tilgjengeligheten er jo utrolig god.  Men det hjelper lite når værgudene har bestemt at dette var dagen for tåke og regn.  For å komme deg over til Svartisen må du ta skyssbåt fra Holand. Båtturen over tar ca. 10 minutter.  Fra kaiet på Svartisen er det ca. 2 km opp til Brestua og 4 km opp til selve breen. 

Vi stoppet ved turistinformasjonen ved Holand og vurderte enda en gang om vi skulle ta båten over, men vi bestemte oss for å nyte utsikten og en is der og la det bli med det.

Dagens etappe langs Helgelandskysten var ferjefri, såvidt.  Vi kjørte fram til første ferjested som er Forøy i Halsa og der stoppet vi på Furøy camping og hadde en nydelig kveld der i utrolig flotte omgivelser.

Furøy Camping, Halsa

Gråværet begynte så vidt å slippe taket, og temperaturen var god,
så vi kunne nyte utsikten var verandaen utenfor hytta.

Baksetepassasjeren var også fornøyd!

22.juli 2011 - Dagen som vil vare lenge

 

Denne dagen av ferien vår var dagen for å forflytte seg fra vakre Helligvær til Bodø hvor vi skulle overnatte før vi satte ferden sørover igjen.  Men det ble ikke båtturen inn til byen eller vakker utsikt fra hytta på campingplassen som vi husker best fra denne dagen.  Det var de forferdelig nyhetene som kom fra hovedstaden, nyheter som bare ble verre og verre utover ettermiddagen og kvelden.

Hva vi gjorde denne dagen er ikke så viktig, og tilfeldighetene ville at det faktisk ikke var så viktig heller.  Vi skulle bare overnatte på en passende plass, og det gjorde vi.

Helligvær 2011

Helligvær er en øygruppe som ligger 30 km vest for Bodø, rett ut i havet.  Her skulle vi være en liten uke på besøk hos  venner som vi ikke hadde sett på 7 år.

Denne fantastiske plassen ute i havet består av sånn omtrent 365 skjær, holmer og øyer.  Bare det å sette seg på hurtigbåten i Bodø og dra en times tid rett vest i havet, er ganske eksotisk for oss søringer, ikke minst er det eksotisk at folk kan bosette seg på en slik værhard plass på det som for oss føles "langt der ute".   

Og det var virkelig en perle vi kom til!  En perle med fantastisk utsikt i alle retninger.  Fem av øyene er bebodde hele året og to øyer til er bebodd om sommeren.  Helligvær er et fiskevær med sjøbuer og brygger og fiske er en flott aktivitet på fritidsbasis også.  Ville vi ha fisk til middag, så var det bare å dra ut å fiske.

Helligvær is a typical fishing community

Sørvær er hovedøya.  Den har to km vei, en bil eller to, butikk, post, skole og fiskebruk.  Det bor ca 90 personer på Sørvær, en på Brønnøy, fem på Storsørøy, seks på Vokkøy og to på Vetterøy. Helligvær har Norges minste musikkorps. I mai 2011 hadde de fire medlemmer.

Vi tilbrakte fem dager der ute i havet.  Baksetepassasjeren storkoste seg og vil veldig gjerne tilbake til Helligvær en dag.  Det var kanskje høydepunktet på turen for hennes del.  Ikke minst var det knallkjekt å få lov til å styre båten!  Transportministeren kunne endelig slippe å kjøre hver dag, og ikke minst slapp han å bære ting ut og inn av campinghytter daglig.  Pasienten fikk også sjansen til å slappe av og konsentrere seg om å bli frisk mens resten av kjernefamilien kunne kose seg sammen med gode venner som vi ikke hadde sett på 7 år.  Etter et par dager våget jeg meg ut på en spasertur fra hytta og bort til butikken, og neste dag tok jeg sjansen på en båttur også.

Når formen ikke var bra nok til å nyte naturen og omgivelsene uten i fra, var det faktisk helt utrolig flott å nyte utsikten og naturen og ikke minst hyggelig selskap fra innsiden av hytta også. Stilheten, lukten, lyden og synet av sjø og fugler, lyset... - Aldeles vidunderlig!

Jeg fikk være med på å nyte alle godene som resten av hyttebeboerene kunne varte opp med, enten det var selvfangst fra havet eller andres fangst fra butikken. Ferske krabber f.eks!  Selv om det er litt kronglete og grisete å spise, er krabber yndlings-skalldyret mitt!  Det er ingenting å klage på når selvfangede krabber serveres til lunsj!  Og det er neimen ikke stekt sei som levde ett lykkelig liv i sjøen bare minutter før heller!

Sørget ikke havet for maten, kunne butikken av og til by på noen ekstra go'biter levert fra fiskemottaket som ligger rett ved siden av.  Og en av dagene kom de hjem fra handletur med fersk hvalbiff.  Det er det mange år siden jeg har spist det!

Fersk hvalbiff

"Hva du skal gjøre om hvalkjøttet lukter / smaker tran?  Legge det i melk?  Rødvin?  Jo, det kan gjerne marieners i rødvin, men lukter det tran, da leverer du kjøttet tilbake der du har kjøpt det"  - så da vet vi det...  Og bare for å ha sagt det, det verken smakte eller luktet tran.  

Varme kanelsnurrer uti  skjærgården var ikke å forakte det heller.   Det var både kjempegodt og kjempekoselig.  Selv om Helligvær ligger der langt uti havet, gjør alle øyene til at det finnes en lun og flott skjærgård som ligger i le selv når havet på utsiden ikke er like vennlig. 

Utsikten til øyer og fjell rundomkring var mektig!  Jeg kunne nesten ikke se meg mett på Landegode som liksom bare steg opp av havet der borte.

Det var her vi befant oss den dagen Norge ble snudd på hodet.  Mens vi nøt stillheten, naturen, fersk sei og hyggelig selskap, ble bomben sprengt i Oslo og snart skulle hundrevis av ungdommer løpe og svømme for livet på en annen øy mye lenger sør.  Vi stod på kaia og ventet på båten som skulle ta oss tilbake til fastlandet og virkeligheten da de første "ryktene" begynte å svirre om at det hadde gått av en bombe i regjeringskvartalet, og på båten inn kom det nyheter om skyting på Utøya.  Men der og da var det vel ingen som skjønte hva som virkelig foregikk, og det gjør vi vel kanskje ikke ennå.