Storegut på Tinnsjøen

Helt siden vi begynte å planlegge denne turen vår, har jeg tenkt på da jeg var barn og vi var og besøkte tante og onkel på hytta.  Jeg har ikke så mange minner fra hytta i seg selv, men jeg husket at det var stas når vi fikk kjøre ferje over Tinnsjøen.

Ikke hvilken som helst ferje, men en ferje som også tok med seg toget! Innimellom har jeg likevel lurt på om jeg husker riktig, eller om det bare er en drøm satt sammen av det ellers har blitt snakket om i forbindelse med tungtvannsaksjonen under 2. verdenskrig.

Jeg ble til og med fortalt at "Nei da, den ferja gikk ikke da du var liten, den ble lagt ned lenge før" (Kanskje jeg bør ta det som et komplement...??)  Men så, plutselig, ut av ingenting dukket Mæl stasjon opp rett foran oss bare noen minutter etter at vi hadde rastet. Jeg kjente at jeg fikk hjertebank og sa for meg selv noe sånn som "Jeg visste det, jeg visste det". Og da vi fikk stoppet, parkert og gikk noen skritt ut av bilen, så lå han der "STOREGUT".  Navnet hadde jeg ikke tatt vare på i hukommelsen, men med en gang jeg så ferja og navnet husket jeg at det var det han het!  Her lå han og beviste at jeg hadde husket riktig og da var jeg ikke i tvil en gang, selv før vi fikk sjekket når persontrafikken over Tinnsjøen ble lagt ned. Og JA, den ble lagt ned seint nok.

Vel, selv om du ikke har noen barndomsminner fra båtturer med en ferje som kan ta med seg toget, så er dette en plass som det er verdt å stoppe.  Den har en historie som er interessant på flere områder. To dager i uka i sommer kjøres det tur med MF Storegut på Tinnsjøen. Vi ble i fyr og flamme og planla å bli med på det dagen etter, men dessverre kolliderte det med når vi skulle plukke opp Baksetepassasjeren på Notodden, og det var tross alt viktigere.

Det var herfra, fra Mæl stasjon,  at DF Hydro la ut på sin siste tur, lastet med tungtvann som skulle til Tyskland den 20.februar 1944. Tinnsjøen er Norges tredje dypeste innsjø, og da ferja var ute på det dypeste smalt det, ferja sank og 14 nordmenn omkom. Tungvannet ble med ferja ned til bunnen akkurat sånn som den lille sabotørgruppen hadde planlagt. Seinest i 2014 ble det laget film om dette og resten av "Tungtvannoperasjonen" .  Vemork ligger ikke langt herfra heller, så har man tid kan man få med seg mye historie her.

Rjukanbanen ble åpnet av Kong Haakon i 1909 og den gikk fra Notodden til Rjukan og over Tinnsjø på ferje. Fra fabrikken på Vemork ble industriproduktene frakten til Mæl stasjon og inn på ferja.  På Tinnoset ble det fraktet videre med Tinnosbanen til Notodden og videre ut i den store verden. Billig var det nok ikke, men sikkert praktisk.

Søsterskipet til DF Hydro er DF Ammonia som også ligger til kai ved Mæl stasjon. Hun har blitt pusset opp og restaurert og planen er at hun skal være i seilbær igjen i 2020.

Ammonia er verdens eldste dampdrevne jernbarneferje, og inkl. Ammonia er det bare 4 slike ferjer igjen.  Både Storegut og Ammonia er vernet. I stasjonsbygningen er det nå en liten, trivelig kafe,  Vi hadde akkurat spist, så vi nøyde oss med en is mens vi satt utenfor og så på de gamle båtene og kjente på atmosfæren her.

Gamle båter har sjel, det er helt sikkert. En annen ting som er helt sikkert, er neste gang vi er i området her, skal vi prøve å få oss en tur med Storegut.