Det er rart med det, man er sliten etter jobb og det skal bli såååå deilig med ferie. Roen skal senke seg, og skuldrene like mye og PANG - der sitter det en klo i nakke og hode som blånekter å gi opp kampen mot hodetabletter. Regner med at det er flere enn meg som kjenner til det der. Det finnes en logisk forklaring på det der også, lærte jeg en gang. Men heldigvis har erfaringen lært meg at jeg og Frøken Smertestillende vinner tilslutt om vi bare er tålmodige nok.
Et av de viktige våpnene i den kampen er mat - og gjerne noe man ikke trenger å lage selv... Vi hadde allerede tatt turen til Kinsarvik, bare for å finne på noe, og da rumlet magen akkurat passe nok til at vi ga etter for presset og bestemte oss for å spise lunsj på "Gløyp spiseri" i stede for å dra tilbake til hytta vår og spise der, som vi egentlig hadde planlagt.
Vi spiste "Dagens smørbrød". Jeg hadde røykelaks med rødløk, tomater og dillmajones. Piloten gikk for en litt fancy versjon av ost og spekeskinke. Det smakte himmelsk, og det brødet var bare fantastisk godt! Det var ikke noe loffaktig luftbrød der der altså, men nydelig, ferskt brød med herlig skorpe og god smak. Røykelaksen var full av smak, god røyksmak og akkurat passe salt, herlig.
Sammen med kaffe til piloten og te til meg, ble det er skikkelig herlig lunsjmåltid før jeg fant fram våpen nummer 2: Litt ekstra søvn på hytta. Og piloten tok turen opp på en eller annen fjellskråning bak campingplassen. Det var det som skulle til. Vi vant, og NÅ er også jeg klar for ferie!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar