Svartisen fra Øst. (2014)

Kviledagsutflukten vår gikk til Svartisen, Norges nest største isbre.  Breen er 370 kvadratmeter stor og har ikke mindre enn 60 brearmer.  En av dem er Austerdalsisen som ligger drøye 30 km nord for Mo i Rana.  Følg E6 til Røssvold og ta av mot Svartisen og følg skiltene. 

Ved Svartisvannet er det greitt å parkere og i sommersesongen går det båt over vannet. Ikke glem å sjekke rutetiden, og ikke minst å sjekke når siste båt går tilbake igjen. Det er ganske kjedelig å bli værende igjen der ute.  Båtturen over tar omtrent 20 minutter.

Turen inn er ca 3 km og "passe lett", stod det i en plass.  Hva som er lett eller vanskelig varierer vel litt fra person til person.  Men det krever gode sko og ikke altfor dårlige bein. Det er mye fjell og en og annen plass hvor det var litt krevende for en som meg med litt dårlige knær.  Men med tålmodighet og god hjelp av piloten og baksetepassasjeren, kom jeg meg fram. Vi brukte nok mer enn en time inn, men vi ble passert av folk som mer eller mindre jogga innover, så alt er relativt. 


På 1700 tallet var Svartisen en stor sammenhengene isbre, antar man, men etter det har isen smeltet jevnt og trutt. I 1923 begynte isen å smelte enda mer, og den ble etterhvert delt i Østisen og Vestisen. i 1930 gikk Østisen helt ned til Svartisvannet som du ser på bildet her.  Fra 1970 til 1995 økte breen, før den begynte å minke igjen etter år 2000.

Plutselig sto det en liten bjørk der for seg selv.... Ta med mat og drikke sånn at det går an å ta noen pauser og nyt turen.  Det var en veldig fin tur innover og oppover.  Det er ikke veldig bratt, men litt stigning opp fra Svartisvannet er det.

Det er kun en liten del av ruten som er sti, resten er på fjell, men det er godt merket og det skal mye til at man er alene her ute, så det går greitt å finne fram. Og det er interessant å studere lagene i fjellet og å se hvordan isen for noen år tilbake har gravd seg nedover.



Svartisen kunne likegodt hete Blåisen for den har et vakkert fargespill i forskjellige blåfarger.  

På tross av flere advarselskilt om å ikke gå for nærme isen eller vannkanten tilfelle isen skulle kalve, så var det mange som gikk både helt inntil og også under isen. Den ser vakker ut der den ligger, men den kan være skummel også.   I 2007 omkom en tsjekkisk turist fordi han gikk for nærme isen og fikk en isblokk over seg.  Og for ordens skyld, dette bildet er ikke tatt ved å gå for tett innpå isen.

Etter å ha spist lunsj i trygg avstand til isen, var det på tide å begynne på veien tilbake til båten. Det er lettere å gå ned enn opp, men det er mer slitsomt for beina å gå ned.   

Vi var trøtte og slitne i beina da vi kom ned igjen til båten, så jeg vil nok betegne turen som litt mer enn "passe lett".  Men uansett er det en fin tur og det er fantastisk å se hva naturen har gjort med landskapet.