En lang dags ferd mot nord

Etter en hviledag er vi på veien igjen. I dag skal vi kjøre fra Mo i Rana til en eller annen plass mellom Hamarøy og Narvik. Vi har ikke bestilt overnatting for vi vil se hvor langt vi kommer og i verste fall så har vi teltet som reserveløsning.  Vi har gode minner fra Ballangen camping for en halv evighet siden, så vi hadde nok det som et alternativ.  Vel, vi endte opp i Narvik etter nærmere 10 timer på veien. Det ble en lang dag med noen skikkelig fine høydepunkt.

Storvoll
Etter Storvoll er det slutt på naturlig gran, heretter er all gran vi ser plantet.  Det er ikke noe vi legger noe spesielt merke til, men det er interessant å vite.  Nå begynner vi jo å bevege oss i områder som er så langt nord at i mange andre deler av verden bor det nesten ikke mennesker.  


Saltfjellet.

Endelig - en ny milepæl passeres!  Saltfjellet er ikke spektakulært, men det er magisk likevel.  Og fordi det ligger så langt nord, så er vegetasjonen ekstra skjør.  "Ta ikke annet enn fotografier.  Etterlat ikke annet enn fotspor, og knapt nok det.  Slå ikke ihjel noe annet enn tiden" leste jeg en eller annen plass sist vi reiste over her.  Og det er kloke ord, både her og andre steder.  

Veiens høyeste punkt er 692 moh og ligger et lite stykke etter Polarsirkelsenteret.  Veien over fjellet ble åpnet i 1937 og den ble ny og bedre i 1990.  Det er flotte kjøreforhold, i alle fall sommerstid.

Polarsirkelsenteret
680 moh, 66' 33'N  -  1t 20 min kjøring fra Mo i Rana.
Her er det kino, kafe og informasjon og posthus med eget Polarsirkel-stempel.  Dette er en fast stoppeplass selvfølgelig, det hører med, selv om det ikke nødvendigvis er så spennende.  Det er en grei plass for en is og en kaffe, men maten her er helt vanlig veikromat som ikke er verdt å kaste bort penger på.  Da finner vi heller en rasteplass.

Nordlandsbanen
Se opp for toget!  Plutselig kommer det dundrende over fjellet og er man spesielt interessert kan man følge med Nordlandsbanens utvikling nordover.  Tyskerne tok over NSB under krigen og satset stort på jernbaneutbygging.  Krigsfanger ble tvunget til å arbeide med utbyggingen og mange mistet livet. Veldig effektivt ble det likevel ikke, om mye måtte gjøres om etter krigen fordi arbeidet ikke var godt nok utført.  Det sier seg vel nesten selv når det blir utført på denne måten.  I 1942 rakk banen fram til Mo i Rana. Fra 1947 til 1955 var Lønsdal, på nordsiden av fjellet, endepunkt. Fra 1955 til 1958 var endestasjonen på Røkland, og het den gangen Saltdal stasjon.  Her finnes det i dag et krigsminnesmerke. I 1958 kom banen fram til Fauske og i 1962 kom Nordlandsbanen helt fram til Bodø, og der ender den fremdeles. I Saltdal var det mellom 15 og 18 leirer med rundt 9500 krigsfanger fra Russland, Polen og Jugoslavia som jobbet med jernbanen og på veien her oppe.  

Blodveien
Rett etter Rognan i Saltdal er det en liten veistrekning, ca 1,5 km som ble bygget av jugoslaviske og russiske krigsfanger. Mange ble drept både i arbeidet og av tyskerne, og da en av fangene ble skutt, malte broren hans et kors av blod på fjellveggen.  Det har gitt veien navnet sitt.  Stedet hvor dette korset ble malt, blir fremdeles markert og ikke langt fra veien ligger en jugoslavisk kirkegård som har mer enn 1600 hundre graver.  I Rognan ligger Blodveimuseumet / Saltdal museum, rett øst for broen. Vi har aldri stoppet der, men det står på programmet.

Fauske.
Fauskemarmoren "Norwegian Rose" er verdenskjent og blitt brukt både i Keiserpalasset i Tokyo, Japan og i FN-bygningen i New York. Skal du til Bodø, tar du av her, men vi stoppet bare for å fylle litt bensin og gå på do før vi dro videre nordover.

Andkilen
Mange tunneler, flotte naturperler og fine rasteplasser.  Her kan det være fint å raste om man ikke gjør som oss, tar sikte på Kjelvik.


Husmannsplassen Kjelvik,

Omtrent 4 km før Kobbelv ligger det en restaurert husmannsplass et par hundre meter fra veien. God parkering på rasteplassen. Her bodde det folk fra 1747 til 1967 og det er virkelig verdt et besøk. De 60 kronene det koster pr voksen er godt brukte penger.  Her kan du stoppe for et lengre eller kortere besøk.  Du får servert kaffe og kan kjøpe lefse og du får omvisning på gården og kan gå deg en tur ned til fjorden, selv om det kanskje ikke er for hvem som helst.

Tømmerneset
Her er et annet stoppalternativ.  Fin rasteplass og gangsti til et 4000 - 8000 år gamle helleristninger.

Hamarøy
Nydelig Hamarøy ble bare en transportetappe nordover, men her stoppet vi på vei ned igjen. Dette er et fantastisk området.  Etter at vi kjørte her har veien blitt lagt om.

Bognes - Skarberget
Den eneste "gjenlevende" ferja på E6, overgang ca 25 minutter, og den går med ganske ujevne mellomrom.

Skarberget - Narvik
Naturen er fantastisk i dette området, jeg tror vi kunne stoppet i ett sett for å beundre naturen, men nå hadde dagen begynt å bli lang og vi fant ut at det ikke var ledige hytter i Ballangen og teltet fristet ikke, derfor ble det ren transportetappe videre.  

Stetind, Norges nasjonalfjell kan skimtes i det fjerne.  Ellers nevner vi i fleng: Valletind, 832 m nord for Skarberget, Breiskartind, 885 m ved Sommerset gård, Skjellsvikskaret med høyeste punkt 255 moh med utsikt til Eidetinn (846 m i NV), Stortind (783 m i S) og Kuglhornet (979 m i Ø), fantastiske og spesielle fjell...  



Eller hva med Efjordbruene hvor vi kjører over flere bruer, en av dem over Kjerringstrømmen som er så sterk malstrøm, så sterk at båter ikke kan passere her når den er på sitt sterkeste.

Som sagt, da var vi trøtte og slitne og lengtet bare etter å finne en plass å bo.  Nesten synd for dette er virkelig et område å tilbringe litt tid i.  Vi stoppet bare en kort stund for å beundre fjellene og speide etter Stetind og kort handlestopp i Ballangen, for nå lengtet vi etter å komme oss inn i ei hytte og ta kvelden. Kveldens siste stopp ble Narvik camping, en helt grei plass. 

(Narvik camping er lagt ned)