Dag 29: Mo i Rana - Namskogan (2017)

Juli, 2017

I dag skal vi kjøre nøyaktig motsatt vei av ruta som vi kjørte i 2011 - denne gangen uten lungebetennelse. Vi skal til Nyheim camping, Namskogan, og bo i en av de minste campinghyttene vi har bodd i og uten tvil den med lavest dør.. Hva gjør man ikke for å gjenoppleve noen gamle minner. Været var like fint som sist, og også denne gangen tok vi veien over Korgfjellet og ikke gjennom. Det anbefales forresten. Tunneler er for dårlig vær og dårlig tid. Det er fine veier over fjellet! Men mye klegg, så vi bestemmer oss for å ta lunsjen i Mosjøen i stede for.

Sjøgata, Mosjøen 

Rundt lunsjtider kommer vi til Mosjøen, enda en av plassene med barndomsminner fra den store turen nordover. Vi rusler litt rundt i byen, spiser lunsj og handler litt før vi drar videre mot Namskogan.

Det er ikke bare Korgfjellet vi skal krysse i dag - vi skal ut av Nord Norge og virkelig bevege oss sydover igjen. Nå blir det så og si rett syd helt til vi skal begynne å bevege oss vestover en plass sør i Gudbrandsdalen, om noen dager. Det er alltid noe eget med å krysse denne grensa, enten det er nordover eller sørover. Takk for denne gangen Nord-Norge!

Det er helt uaktuelt å ikke stoppe her når vi kjører forbi! Ikke fordi det er så veldig spesielt her, men fordi det er det det er: Porten til og fra Nord! Det skjer ikke noe magisk i det vi krysser denne grensa, men det er noe likevel. Vi stoppet for å strekke på beina, drikke kaffen vår og kjøpe is - fordi det har vi gjort i alle år... rart med det. Greitt å kunne få gått på do også, forresten.

Porten til Nord Norge...  Vi kjørte Helgelandskysten oppover, og det er flott, veldig flott til og med. Men jeg kjente at jeg savnet å krysse denne "magiske" grensen - det veldig synlige beviset... som med hele seg forteller at NÅ er vi her, i vakre nord.  Helt fjollete selvfølgelig, jeg vet jo utmerket hvor fylkesgrensa går...  Men nå er vi på vei sørover, og vi er i Nord-Trøndelag, for alle siste gang... Neste gang vi er her, heter det Trøndelag for da er sør og nord slått sammen til et fylke.

Nyheim camping og "verdens laveste" hyttedør. Sjarmerende!

Idyll ved Namsen

Pølser på grillen

Vi landet tidlig i dag, og her i denne hytta har vi alt vi trenger - senger inn og myggspray, kaffe og fyr på grillen utenfor. Planen for i morgen er å besøke Namskogan Familiepark, men mens vi sitter der utenfor hytta, blir vi enige om at det er fint å være på ferie, men nå vil vi hjem!  I morgen kjører vi til Steinkjer hvor vi har bestilt hytte for en natt. Der skal vi slappe skikkelig av og gjøre oss klar for en LANG kjøretur hjem. Men først skal vi nyte ettermiddagen og kvelden her ved Namsen.

Nyheim camping nettside.

Dag 28: Mo i Rana

Juli 2017

Vi har vært på tur i 4 uker nå, og den helt store utferdstrangen har vel roet seg ned et par gode hakk.  Men været er alldeles nydelig og etter formiddagsturen til Grønligrotta, måtte vi bare ta oss en tur inn til Mo i Rana. Vi har vært i området her ganske mange ganger, men bare en gang tidligere har vi vært innom sentrum. Vi skal ikke noe spesielt, bare rusle litt rundt og kjenne på omgivelsene og sola og kanskje få oss litt mat. 

Mo i Rana med sine 26.000 er Nordlands tredjestørste by, den ligger en kort avstikker fra E6. Nordlandsbanen stopper her. På Røssvold, en snau mil nord-øst for byen, ligger Mo i Rana flyplass. I 2017 ble det vedtatt av Stortinget at det skal bygges en ny, stor regional flyplass i området her, men hvor den skal ligge, vet jeg ikke. 

Godt synlig i Ranfjorden står Havmannen. Han er 11 meter høy, veier omtrent 60 tonn og er laget av granitt. Utrolig flott står han der og skuer ut mot det åpne havet der ute.  Han er en del av Skulpturlandskap Nordland. Vi rusler litt langs fjorden og nyter utsikten og den varme dagen. 

Neimen, se der da! Som bestilt dukker to solsenger solsenger opp! Perfekt for å slappe litt av, drikke litt vann fra medbragt vannflaske og nyte utsikten.

Moholmen - en gamme bydel som ligger på en holme ut mot Ranfjorden, bare en liten rusletur lang fjorden etter Havmannen. Etter en liten runde her tuslet vi opp i sentrum hvor vi fant oss en Pizzarestaurant som dekket dagens middagsbehov.

Det er kveld på Yttervik camping. Sola har såvidt dukket under havet - vi er sør for Polarsirkelen så det er ikke midnattsol her, men det er lyst hele døgnet uansett. Men vi vet at allerede i morgen vil vi begynne å få mørkere netter igjen. Da skal vi forlate Nord Norge for denne gang!

På grottetur - Grønligrotta utenfor Mo i Rana

Juli 2017

Ny dag, nye muligheter, flott vær...  men vi forlater utsikten på Yttervik Camping og drar omtrent 20 km retning nord for å besøke Grønligrotta. For seks år siden var piloten og baksetepassasjeren i Sætergrotta - en utrolig opplevelse, men denne gangen ville de ha meg med, og da måtte vi velge noe litt mindre spektakulært. I Grønligrotta kan man gå, i Sætergrotta må man tidvis krype, og mens man gikk med hodelykt i Sætergrotta, er Grønligrotta opplyst. Nordens eneste av det slaget.

Det er ganske fantastisk å kunne vandre sånn innover i jordas indre, det er en liten verden for seg selv, en verden hvor man skal se, men ikke røre. Det har tatt noen hundretusen år og skape dette her, men det kan ødelegges på sekunder av uforsiktige mennesker som ikke tenker seg om eller ikke bryr seg.

I sesongen går det guida turer hver time. Billetter kjøpes i kafeteriaen / informasjonen. Her selger de også mat og drikke. en riktig koselig plass. Overnatting er det visst her også, men det har ikke vi prøvd.

Det er ganske enkelt å komme inn i grotta, og det er laget trapper et stykke nedover. Du trenger ikke å være supersprek for å gå her, men veldig dårlig til beins bør man ikke være. Jeg sliter litt med knærne og trengte litt støtte inni mellom, men det gikk helt fint å gå der inne. Her går stien langs en av elvene inne i grotta.

Denne fastklemte granittsteinen har blitt fraktet flere kilometer inne i fjellet fram til den satte seg fast her, og her blir den nok sittende fast en stund til før den kanskje en gang i tiden vandrer videre.

Steiner som ikke vandrer avgårde, kan for eksempel lage en jettegryte.

Etter litt under en time inne i grotta er vi på vei ut igjen, og da går vi forbi en underjordisk foss.  Grotta er en kalksteingrotte med både marmor formasjoner og dryppstein. Bare se, ikke røre!

Det er utrolig fint inne i grotta, men det er godt å komme ut i lyset og lufta igjen! Det er kjølig og rått inne, ute er det godt og varmt. Skikkelig varmt, faktisk. Nå skal det bli godt med is og kaffe!

Dag 27: Fra Rognan til Yttervik, Mo i Rana

Juli 2017

I dag skal vi krysse Polarsirkelen på vei sørover 

Dag 27...  vi har vært på tur i nesten fire uker og det begynner å kjennes, men vi har fremdeles planer og ting og steder vi vil oppleve. Derfor blir det bare en kort tur i dag - omtrent 2 1/2 time og 12 mil over Saltfjellet til Mo i Rana, og ikke minst til Yttervik camping som vi bare MÅ innom denne gangen også.

Vi tar en rolig morgen på hytta i Rognan før vi pakker, vasker ut og drar. Akkurat det er vi rasende gode på...  Dette er et interessant område i landet. Her er det krigshistorie, jernbanehistorie, natur og ikke minst Saltfjellet og kryssing av Polarsirkelen. Jeg gleder meg til det, som alltid - det var ikke helt det samme å kjøre nordover uten å passere Polarsirkelsenteret og Saltfjellet.

Nordlandsbanen går forholdsvis parallelt med E6 denne strekningen, og hver gang vi kjører her har vi en slags lek om å tippe om og når vi kommer til å treffet toget..  Siden 1962 har banen gått til Bødo, og på veien nedover passerer vi den ene tidligere endestasjonen etter den andre. Først er det Røkland, etter ca 15 minutters kjøring. Dette var endestasjon fra 1955 til 1958. Her finnes det også et minnesmerke over Falne Jugoslaviske krigsfanger som ble brukt at tyrkerne til å bygge jernbanen over Saltfjellet.

På Storjord finner vi Norges minste hotell, Storjord hotell med bare 9 senger. Hotellet ble åpnet i 1923, men ble stengt under krigen. Fra 2009 har det vært i drift igjen. I området her ligger også Nordland nasjonalparksenter som vi aldri har stoppet ved, men det håper jeg at vi skal få gjort en annen gang. Her er det informasjon om nasjonalparkene som ligger rundt her (Saltfjellet, Svartisen, Junkerdalen) og det er natursti og kunstgalleri og det går sti til Junkerdalselva og Kjemåfossen. Hadde vi vært mer i sightseeing-humør, hadde vi nok stoppet her. I dag vil vi heller kose oss litt på Saltfjellet og så komme fortest mulig fram til Yttervik.

Fra 1947 til 1955 gikk Nordlandsbanen til Lønsdal som i dag er den første togstasjonen nord for Polarsenteret. Nå er vi ca 500 meter over havet og på god vei opp Saltfjellet. Vi stopper ikke her heller, men vi finner oss en plass hvor vi kan raste litt og nyte fjellet i forholdsvis fred og ro, bortsatt fra en, og da mener jeg EN klegg som virkelig levde opp til navnet sitt...

 ”Ta ikke annet enn fotografier. Etterlat ikke annet enn fotspor, og knapt nok det.  Slå ikke hjel noe annet enn tiden”

Vi tar ikke noe annet en fotografier, vi etterlater oss ingenting, men dessverre - kleggen overlever ikke...

Som vanlig stopper vi på Polarsirkelsenteret og rusler litt rundt der, drikker kaffe og tar en is. Her er det kafe, suvernirbutikk, kino og eget brevhus sånn at kort som blir sendt herfra blir stemplet med det spesielle Polarsirkel-stempelet.

Saltfjellet og Polarsirkelsenteret kan du lese mer om HER   (2011) og HER (2014)

Polarsirkelsenteret: http://www.polarsirkelsenteret.no/

Vi er nede av Saltfjellet og nærmer oss Mo i Rana hvor det bygges ny E6, lenge siden vi har sett veiarbeid nå! Det har vært en kort kjøretur i dag, men det skal likevel bli deilig å komme fram til favoritt-campingplassen vår!

Yttervik camping ligger vakkert til ved Ranfjorden - her skal vi virkelig kose oss i kveld og en dag til før vi drar videre sørover.