Videre i Verdensarven - fra Notodden til Rjukan - med krigshistorie og Tungtvannsaksjonen på kjøpet. (2019)

For en dag dette ble! Vi hadde gledet oss og visste at det kom til å bli interessant, men at det skulle bli så interessant, hadde vi ikke trodd. Og ikke minst - at vi skulle få med oss så mye lærdom og mye å tenke over!

FØRST - DF HYDRO 

Det begynte vemodig og tankevekkende da vi tilfeldigvis stoppet for å raste til frokost rett innenfor der jernbaneferja "DF Hydro" ble senket for tungtvannets sak 20. februar 1944. 14 sivile og 4 tyske soldater omkom.  En eller annen plass utenfor "frokostplassen vår" ligger båten på 430 meters dyp - med tungtvann, utstyr, jernbanevogner og omkomne fremdeles ombord. 2 fat med tungtvann er hentet opp, men ellers er det bestemt at ferja skal ligge der den er.  Båten kunne ha 120 passasjerer, men akkurat denne dagen var det ikke så mange ombord. 24 nordmenn og 4 tyske soldater ble reddet.

Det er også en rasteplass på andre siden av veien fra der vi stoppet. Der står det et minnesmerke over de omkomne. Vi stoppet der på vei nedover igjen og det gjorde om mulig enda mer inntrykk enn andre veien.  Nå hadde vi fått med oss litt mer historie fra Vemork og hadde til og med "blitt kjent med" noen av dem som var ombord den februardagen. Dette ble en dag til ettertanke på flere måter enn vi hadde tenkt da vi begynte på den.

OG SÅ VAR DET STOREGUT PÅ MÆL STASJON

Storegut på Tinnsjøen har jeg skrevet om før. Han fant vi plutselig i 2016 da vi bare skulle kjøre denne veien fra Hardangervidda til Notodden. Den gangen hadde jeg en vag fornemmelse av at jeg hadde kjørt ferje på Tinnsjøen i barndommen, og at den hadde tog ombord, ikke bare passasjerer og mennesker. Gleden var stor da jeg oppdaget at det ikke bare var et falskt barndomsminne - Storegut fantes og han hadde tog ombord!

OG TINNOSET (PÅ VEI HJEM IGJEN)

Kort stopp på Tinnoset på vei hjem.

Tinnoset

Fra Vemork til Rjukan gikk det et 5 km langt sidespor til Rjukanbanen - Vemorksporet. Her ble de viktige varene fra Hydrogenfabrikken sendt. Rjukanbanen gikk fra Rjukan til Mæl stasjon ved Tinnsjøen. Derfra ble togvognene fraktet med ferje over Tinnsjøen til Tinnoset. Allerede i 1909 gikk den første båten, DF "Rjukanfos" over her. Etterhvert kom DF Hydro (1915), DF Ammonia (1929) og Storegut som er yngstemann og ikke kom før i 1956. Storegut var Nordens største innlandsferje. Ammonia gikk fram til 70-tallet, men fortsatte som reserveferje helt fram til ferjedriften ble nedlagt i 1991. Det er noe med dette her som fascinerer meg skikkelig. Kanskje en kombinasjon av historien og barndomsminnene om å kjøre Storegut, - og sikkert Ammonia også, men det er Storegut jeg husket navnet på.

Men denne dagen har bare såvidt begynt...

OG SIST, MEN IKKE MINST: VEMORK, TUNGVANNKJELLEREN OG MYE HISTORIE

Vemork fra parkeringsplassen - det er et stykke å gå, men det går heldigvis også buss.

Hengebru over juvet (her går det an å hoppe strikk...)

  

Vi lurte først på om vi måtte gå hele veien opp fra parkeringsplassen til kraftstasjonen (og jeg må innrømme at noen av oss pustet litt tungt bare ved tanken), men heldigvis fant vi ut at det går buss. Man betaler på vei opp, og så er det bare å hoppe på når det passer å dra ned igjen. Vi hadde forhåndsbestilt billetter til Tungvannkjelleren, så vi hadde det litt travelt og var glade for at vi slapp å småjogge opp... 

Her oppe kan man virkelig tilbringe mye tid! Det er mye å se på, mye å oppleve. Det gjelder både når det gjelder Vemork som kraftstasjon og industribedrift og med krigshistorien som følger med. Her bør man beregne seg god tid! Dette handler om så mye mer enn det som Vemork kanskje er mest kjent som i dag - Tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig.

Litt av noen turbiner!

Rjukan - Notodden Industriarv kom på Unescos Verdensarvliste i 2015 og begrunnelsen var blant annet: "Gjennomgripende samfunnsendringer og en viktig tilvekst for menneskeheten på vitenskapens og ingeniørkunstens områder" Investeringene her var større enn et norsk statsbudsjett på den tiden, så vi snakker om store verdier og stor satsing. Gårsdagens besøk på "Lysbuen industrimuseum" gjorde bare dette enda mer interessant, og omvendt!  Dette skal ikke være noen historieleksjon, så jeg skal ikke gå i detaljer - ta heller en tur selv. Anbefales virkelig. Det handler om pågangsmot, motivasjon, innovasjon, vilje og mot til å satse - og det handler faktisk om arbeidsvilkår for arbeiderne som på kort tid ble drastisk forbedret. Ikke bare 8 timersdagen! Som direkte følge av denne industrioppbyggingen og behovet for arbeidsplasser, var arbeiderne som bodde på Rjukan de første arbeiderne som fikk innlagt vannklosett i boligene sine.

OG TILSLUTT: Å VÆRE EN AV DE ELLEVE I TUNGTVANNS-KJELLEREN 

På vei til til Tungtvannskjelleren

Dagens siste happening, var besøket i Tungtvannskjelleren. Her lønner det seg å forhåndsbestille, for det er kun 11 "mann" som får være med inn - akkurat like mange som var med på aksjonen i februar 1943. Hydrogenfabrikken ble sprengt i 1977 etter at den ble nedlagt, så i mange år har trodde at "Tungtvannskjelleren" også var jevnet med jorden. Men i 2017 oppdaget man at den faktisk nesten var intakt.  Nå skal kjelleren restaureres uten å repareres mer enn absolutt nødvendig, og tilrettelegges for besøkende. Guiden vår var ga oss både informasjon, historie og litt å tenke på. Enda en ting som anbefales å være med på!

For en dag dette var!  Alt fra frokosten ved Tinnsjøen til vi var "hjemme igjen" på Lystang camping om kvelden!  Anbefales virkelig!

Psst... neste gang skal vi se litt nærmere på Rjukan også.  Denne gangen ble det bare en kort rusletur og en kopp kaffe før vi dro videre.