Ja, det spurte piloten om da vi endelig satt i bilen og var i gang med årets ferie. Fordi det passer å stoppe der, var svaret. Fordi det var der jeg fant en overnatting til en passende pris, som lå passende til og som så passende hyggelig ut.
Litt for lenge etter skjemaet til 10-blank, kom vi oss endelig av gårde. Dagens kjøretur skulle i følge vår gode venn Google Maps ta 4 1/2 time, men det er kun kjøretid. Dette skulle bli den store "Fossedagen". Og det ble virkelig de store fossers dag. Første stopp ble på Åkrafjordtunet, hvor vi som vanlig provianterte med Åkrafjordpølse og litt annen frokost og lunsjmat. Det er stillere der nå enn det pleier å være. Det mangler mange utenlandske turister. Men selv om «bare» nordmenn gjør at det er færre mennesker enn vanlig, så handler vi mer enn utlendingene, hørte vi på radioen innover, og det må vi jo være glade for. Vi trenger disse små lokale butikkene med lokale varer og andre spesialiteter.
Langfoss, E134 Åkrafjorden
Rasteplass med nærkontakt til fossen, så nær at det ble frokost med "dusj". |
Første store stopp ble «Frokost» ved Langfoss. Dette er en utrolig tid for å være på fosse-jakt. Snøsmeltinga er på vår side for tiden, og fossene er fantastiske. Langfoss var ikke noe unntak! Det ble frokost med «dusj». Det er absolutt verdt å ta med seg maten, eller kaffen om ikke annet og finne et bord på stoppeplassen ved foten av fossen. Det er toaletter og en liten kiosk oppe ved veien.
Langfoss ligger rett ved E134, ved Åkrafjorden. Utsikten mot fossen og fjorden er fantastisk og du kommer tett på fossen, både når du stopper der og når du kjører over med bil. Det er ikke for ingenting at den er kåret av CCN til en av verdens 10 fineste fosser.
Mektige Langfoss |
Det var ganske fascinerende å se skumstripa fra fossen, den gikk nesten helt over til den andre siden av fjorden. Vi kunne ha sittet der i en evighet, men vi måtte komme oss videre og neste stopp ligger bare en liten kjøretur videre, på Rv13 i Odda kommune.
Låtefossen, Rv13 Odda kommune
Låtefossen, Odda kommune |
Det var fosser det handlet om i dag, og nå var det Låtefossen, tvillingfossen som ligger rett ved Riksveien. Også her fikk både folk og biler dusjet seg skikkelig. Låtefossen er kjempestilig! Med den gamle steinbrua som går over elva rett i bunnen av fossen, ser det nesten ut som et maleri. Foss nummer to, og dusj nummer to! Det dumme er at det er litt kronglete å parkere her når det er mye trafikk og det kan fort bli skikkelig kaos og egentlig ganske trafikkfarlig også. Vær forsiktig! Det er en salig blanding av vann, trafikk og turister rett ved en ganske trafikkert riksvei.
Turen gikk videre forbi Odda (som absolutt er verdt et besøk) og langs Hardangerfjorden. Veien her har blitt mye utbedret de siste årene, men det finnes fremdeles mange smale strekninger igjen langs fjorden. Ikke bare bare å møte på store biler eller uerfarne bobilsjåfører her! Fra Lofthus og videre blir det enda smalere, men merkelig nok går det for det meste bra likevel. Litt etter Kinsarvik krysset fjorden over Hardangerbrua, denne omstridte brua som mange har mange meninger om. Den har fremdeles ganske høye bompenger, men alternativet var jo ferje – og det koster penger det også. Og tid. Brua er ganske tøff da, for både påkjøring og avkjøring fra brua går gjennom en tunell. På avstand ser det egentlig litt merkelig ut. Du ser bare en bru som går mellom to hull i fjellet…
Skjervfossen, Gamle Rv13, Granvin.
Neste stopp: Skjervfossen, Granvin - "Dusjen" |
Noen gode svinger opp til "Kanten" av fossen |
Tid for rast på rasteplassen på "Kanten" ved Skjervfossen. |
Utsikt fra "Kanten" og ned til veien der vi stoppet for å se fossen nedenfra. |
Planen var en fossende dag. Fjorder, fosser og fjell tett innpå er denne delen av Vestlandet på sitt beste. Noen minutter etter Granvin, tok vi av Rv13 og kjørte mot Skjervfossen på «Gamle» Rv13. Det er to avkjørsler til fossen og gps’n og Google maps var enige om at vi skulle ta avkjørsel nummer to, men vi bestemte oss for å ta avkjørsel nummer 1, mer eller mindre tilfeldig, eller kanskje fordi det var den vi kom til først. Det angret vi ikke på! Kanskje sparer man et par-tre eller fem minutter på å ikke gjøre det, men til gjengjeld kom vi inn ved foten av fossen – ved den delen som kalles «Dusjen» - av en god grunn. For trodde vi at vi hadde fått dusjet oss ved Langfoss og Låtefoss, så var det ingenting i forhold til her! Pass på mobilen og andre ting som ikke tåler å bli vått! Etter en god dusj, kjørte vi videre opp en bratt, svingete fjellside til toppen av fossen hvor det var rasteplass og utsikt nedover. For sprekinger går det an å gå sti eller trapper opp fra foten av fossen til toppen.
Tvindefossen, Rv13 / E16, Voss
Dagens siste foss var Tvindefossen ved Voss. Og jammen fikk vi oss en liten dusj der også. I fjor sommer da vi stoppet her, var det bare litt sildring nedover fjellsiden. Det var det ikke i år! Tvindefossen ser ut som et kunstverk, nesten sånn at man skulle tro at den var menneskeskapt til en park eller noe sånn. Den hadde gått rett inn i en eller annen eventyrpark. I tillegg er den lett tilgjengelig og ligger veldig synlig til rett ved Rv13 ved Tvinde camping litt nord for Voss.
Fra Tvinde gikk bilen strake veien til Flåm. Ingen flere fosser som vi skulle studerer, og det var helt greitt. Helt greitt var det å komme fram også. Overnattingsplassen var absolutt etter forventningene og vi koste oss skikkelig i Flåm om kvelden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar