Yttervik camping, for tredje gang (2017)

Juli 2017

Det er ikke for ingenting at dette er tredje gangen vi stopper her på Yttervik camping, og tredje gangen vi er her en dag eller to ekstra. Mo i Rana fremstår ved første øyekast kanskje ikke som den mest spennende plassen i Norge, men det er faktisk mange interessante plasser rundt her. Tidligere har vi besøkt Sætergrotta og Svartisen, denne gangen ble det Grønligrotta og byen.

Yttervik camping var vår favorittcampingplass før vi startet på denne lange turen mot nord, og det er det fremdeles, selv etter å ha besøkt ganske mange andre campingplasser, ingen over og ingen helt ved siden. Hva er det vi liker så utrolig godt med denne plassen?

Synet som møtte oss i 2011

Førsteinntrykket betyr selvfølgelig mye - da vi ramlet inn her for første gang i 2011 da vi trengte et ekstra stopp fordi jeg hadde vært syk hele turen og fått påvist lungebetennelse på sykehuset i Mosjøen. Magisk utsikt, god seng og rent og hyggelig...  Det kunne ikke vært bedre når det først var sånn. Utsikten - en fryd for øyet og glede for sjelen. Det er virkelig vakkert her!

De har forskjellige typer hytter, med og uten toalett og dusj. Vi vil ha denne hytta, eller en av naboene for å få akkurat denne utsikten. Så får vi heller gå den lille turen det er bort til servicehuset med toaletter og dusj, det er ikke mange meterne bort. Servicebygget er forresten utrolig rent og fint, her holdes det virkelig i orden. Og kanskje er det sånn også at når det blir vedlikeholdt og tatt vare på, blir det behandlet bra av gjestene også.

Hyttene som vi velger er med balkong og fjordutsikt, men de har flere andre å velge mellom også både enklere og de med mer utstyr enn disse. Her er det gode senger, innlagt vann, kokeplater og kjøleskap og kjøkkenbord med utsikt. På balkongen er det bord og stoler. Det er pent og rent. Akkurat det vi trenger for å ha det bra.

Bobiler, campingvogner og telt får plass litt lenger ned mot fjorden, og her går det fint an å ta med seg kveldskaffen eller bare rusle en tur.



I tillegg er det lekeplass, trampoline og andre aktivitetsmuligheter for de yngre og fiskemuligheter for dem som ønsker mer enn å bare nyte utsikten.

Vi elsker denne campingplassen og kommer nok til å legge inn et stopp her neste gang vi er i området også.





Vi har også vært her i:

2011 - med besøk i Sætergrotta
2014 - nytt opphold på Yttervik camping

Dag 26: Ulvsvåg (Hamarøy) - Rognan (2017)

Søndag, 23.juli 2017

Det er deilig å starte dagen med en rolig morgen hvor vi ikke trenger å stå opp for tidlig, og hvor vi har god tid til å nyte frokosten på hytta før vi drar. Kaffe, skive og reiseradioen i bakgrunn...  det er  ferielykke det!

I dag har vi enda en dag med kort kjøretid, bare 2 1/2 time. Da kan vi jo velge mellom å kjøre direkte til campingen i Rognan og ta en lang ettermiddag der, eller å stoppe og gjøre litt sightseeing underveis. Vi kan for eksempel stoppe på Husmannsplassen Kjelvik, det er det absolutt verdt. Vi kan se på helleristninger på Tømmerneset eller kirker og krigsminner som dukker opp underveis, vi kan helt sikkert finne en plass å gå oss en tur også.  Vi får se hva det blir til. Sola skinner, temperaturen er akkurat passe og uansett kommer det til å bli en fin dag. 

Kråkmotinden fra E6

Første lille stopp tar vi ved Kråkmotinden, dette mektige 923 meter høye fjellet som ligger rett ved E6 sør i Hamarøy kommune. Veien går gjennom Kråkmotunnelen som åpnet i januar 2016. Det er et værhardt område om vinteren, så selv om tunneler er kjedelig når man er turist om sommeren, er det bare å innse at det er noe som gjør ferdselen mye enklere i de tøffere tidene av året. Fjellet har vi uansett god utsikt til og det er en grei stoppeplass rett ved. Har du tid, så er det en fin tur opp på fjellet også, men det har ikke vi tid til i dag. Eller rettere sagt: Vi har ingen planer om å ta beina fatt opp denne gangen. Vi må jo ha litt å gjøre en annen gang også!

Rasteplassen ved Leirfjorden

Leirfjorden, Sørfold Kommune

Etter i underkant av halvannen times kjøring, er det på tide med en liten strekk og et nødvendig ærend, og vi stopper ved Leirfjorden i Sørfold kommune. Rasteplassen ligger lett synlig ved veien. Deretter er det kanskje 50 meter på sti ut til flott utsikt til fjorden. Det ser virkelig ut sånn som på bildene her, det er utrolig flott, vanvittig grønt vann! Men pass på - det er bratt og rett ned fra slutten av stien til fjorden!  Jeg kunne stått her i timevis, så nydelig er det. Og heldigvis har vi litt tid i dag, trenger ikke å haste videre. Det er magisk! Vi nyter utsikten en stund, men så er det bare å komme oss videre. Selv på en dag hvor vi har god tid!

Fauske en søndag formiddag i juli

Rett nord for Fauske passerer vi midtpunktet på E6 i Norge. Fauske er den nordligste stasjonen på Nordlandsbanen, herfra går banen vestover, ikke nordover lenger og ender i Bodø. Fauske på en søndag i slutten av juli, er ikke full av liv. Det er faktisk temmelig dødt. Men vi finner en åpen kinesisk restaurant hvor vi spiser lunsj, rusler en liten tur i byen og fyller bensin før vi drar videre. Jeg har en misstanke om at jeg har en og annen slektning her i byen, men jeg kjenner ingen av dem, så vi bruker ikke tid på å lete etter noen. Jeg har vel ikke møtt dem siden den mye omtalte barndomsturen - og både Fauske, jeg og slektningene har nok forandret oss mye siden den gangen. Fauske forbinder jeg forresten mest med den flotte marmoren som er så typisk for distriktet her og flotte turer til Saltstraumen samt en togtur til Sulitjelma. Ja, det er så lenge siden at det gikk tog, og ikke bil dit den gangen! Bortsett fra det, blir dessverre Fauske bare et veikryss som vi vanligvis kjører forbi. Synd, egentlig. 

Dagens etappe ender i Rognan, men før vi kjører ut til campingplassen, tar vi en tur innom Blodveimuseet, en del av Saltdal museum. Det er et lite, men utrolig interessant museum. Det forteller den noe av historien om krigsfangene som jobbet for tyskerne under svært tøffe og kummerlige forhold under 2.verdenskrig. Enda en gang blir vi påminnet om forferdelige ting som skjedde her i landet under krigen, og hvor hardt rammet den nordlige landsdelen vår ble. En skal selvfølgelig ikke sette landsdeler opp mot hverandre eller lage en konkurranse om hvem som ble mest involvert, men jeg slutter aldri å forundre meg over all krigshistorien som finnes her nord. Det viser også hvor mye naturresurser som Hitler mente at var her og hvor viktig landsdelen ble sett på å være. 

Dette museet er virkelig verdt et stopp!

Rognan Fjordcamping

Selv om det har vært en kort kjøretur, er det utrolig deilig å komme fram til campingplassen, flytte inn i hytta, slappe av, rusle litt i omgivelsene og begynne å tenke på litt mat. Det er dårlig utvalg av mat i campingplasskiosken, og ettersom det er søndag og butikkene rundt er stengt, skrinlegger vi planene om å lage oss noe og drar bort på nærmeste bensinstasjon og plukker opp hamburgere og løvbiff som take-away. Helt greitt. 

Hytta vår er helt standard grei. Det er veldig fint rundt her og temperaturen er bra, så vi koser oss ute både på verandaen og ved å rusle litt rundt. Herlig, rolig liv!

Jeg holdt på å si at kveldsmørket senker seg, men det gjør det jo ikke. Selv om midnattsolens tid er over her "sør" for i år, er det fremdeles lyst og vakkert hele natten. Sånn ser det ut når man "sniker" seg ut litt over midnatt for å gjøre et nødvendig ærend. Da må man inn igjen og hente kameraet, akkurat som husets yngste gjorde her. Livet er fremdeles bra, selv etter 26 dager på ferie.

Dag 25: Ballangen - Hamarøy (2017)

Lørdag 22.07.2017

Allerede fra da vi kjørte her på den tidligere omtalte familieturen da jeg var 11 år, husker jeg Hamarøy som noe imponerende og fint. Akkurat hva som gjorde sånn inntrykk, husker jeg ikke, men noe var det. En ting jeg husker, var et imponerende fjell, hvilket fjell vet jeg heller ikke helt sikkert, men jeg tror kanskje at det var Kråkmotinden.  Den kommer vi ikke til å treffe i dag, men vi skal til Hamarøy i alle fall. Vakre Hamarøya som vi har blitt så glade i!

Det er en flott morgen på Ballangen camping. Vi har sovet godt, fått hvilt godt ut og gleder oss over at i dag skal vi ikke kjøre langt, kun et par timer via Kjeldebotn til Hamarøy hvor vi skal se oss litt omkring, møte noen venner og bare kose oss. Det skal bli utrolig deilig med en kort kjøreetappe. Været er strålende og alt ligger til rett for at dette skal bli en flott dag!

Men før vi satte kursen rett mot Hamarøy, "måtte" vi bare ta en tur til Kjeldebotn - et nytt litt stykke fra barndomsturen til Nord-Norge - for det var akkurat hit turen gikk den gangen. Det var området her hvor farfar var i fra og hvor han og farmor tilbragte mange sommere. Det var også her han døde 3 år senere.  Jeg kan ikke si at kjente meg igjen, i alle fall ikke i detaljer. Men det var fint å ta turen rundt også, neste gang håper jeg at vi kan ta oss litt bedre tid. Dette er sikkert kjedelige bilder for andre å se, men jeg må ha dem med likevel. 

Skarberget - Bognes er den eneste fergestrekningen som er igjen på E6.  Det er til gjengjeld en flott fergetur på 25 minutter, nydelig natur og et godt avbrudd når man har kjørt langt. Det har ikke vi gjort i dag da, men vi nøt turen likevel.

Vi er tidlig framme på Sørkil fjordcamping hvor vi skal være i natt. Denne litt slitte campingen ligger nydelig til nede ved sjøen, og heldigvis er hytta vår klar sånn at vi kan flytte rett inn før vi drar videre på dagens sightseeingtur sammen med min lokalkjente venninne.

I dag drar vi til Tranøy hvor vi starter med å spise lunsj på Doretheas Fryd, herlige hjemmelaget mat og deilig hjemmebakst i gode omgivelser. Etter en liten hvilestund her, rusler vi litt omkring i omgivelsene og beundrer utsikten, havet, kunsten og området generelt. Det er virkelig fint her.

Langs veien.

Langs havet

Kunst

Godt tilrettelagt for å bevege seg rundt

Utstilling med malerier av Magne Furuholmen og Dronning Sonja.

Vi har ikke vært her på Tranøy før, så det var veldig kjekt med en tur. En deilig plass å tilbringe et par timer i frisk luft og herlige omgivelser før middag. Maleriene og de andre skulpturene som er satt ut her, gjør det bare til en ekstra fin opplevelse. Tranøy fyr ligger rett i nærheten også, men der rekker vi ikke innom denne gangen.

Utsikt fra verandaen på hytta vår på Sørkil camping.

Klokka er kvart over elleve, det er fremdeles lyst og sola er i ferd med å gå ned bak åskammen på andre siden av fjorden. Strengt talt er det ikke midnattsol nå lenger, det er for sent på året, men det er lyst hele døgnet og solnedgangen mot havet er fremdeles nydelig. 

I morgen skal vi heller ikke kjøre så langt, så vi trenger ikke å sprette ut av senga altfor tidlig! For en dag dette har vært! Enda en dag som har vist oss hvor vakkert landet vårt er! Ikke bare her, ikke bare der, men mange plasser og på mange forskjellige måter. Vi er heldige som får oppleve alt dette!

Dag 24: Fra Storslett i Troms til Ballangen i Nordland (2017)

21. Juli, 2017

Klar for dagens etappe.

I dag er vi virkelig på vei hjemover. Det kjennes både på kroppen og i hodet. Senest om 10 dager må vi parkere foran huset hjemme, men erfaring viser at det har tendens til å gå litt fortere på slutten så herfra og hjem har vi ikke lagt inn så mye som vi "må" gjøre. Dagsplanen sier at vi skal kjøre til Ballangen rett sør for Narvik, 380 km - og 5 timer og 40 minutters kjøretid, i følge google maps.  Litt over 6 timer i følge gps'n.

Det vakreste jeg vet...

Dette er et av de flotteste områdene jeg vet om. Det er her de fantastiske Lyngsalpene dukker opp og jeg blir like imponert hver gang, selv i gråvær. Det er så mye interessant å se nærmere på her, men dessverre blir dette også denne gangen et transportområde hvor vi nøyer oss med å nyte utsikten, fjordene og de utrolig vakre fjellene. Men en eller annen gang skal vi ta oss tid til å stoppe og få med oss mer enn fjell. Det er mye sjøsamisk-historie her, og det er masse krigshistorie, både i Troms og Nordland.

Dagen startet med gråvær og litt tunge skyer, helt fint kjørevær. Turen går langs langs Lyngen (Lyngenfjorden/ Lyngsfjorden) som er Troms' største fjord, vi kjører gjennom Olderdalen, Kåfjord, Birtavarre, Skibotn, Nordkjosbotn (hvor vi kunne tatt av til Tromsø) og til Bardufoss uten noe annet enn korte stopp for å strekke på beina, spise is og gjøre andre nødvendige ærend. Jeg ser på bildene mine også at hodet har begynt å stille seg om mot "på vei hjem" - jeg har tatt langt færre bilder og det er ikke fordi det ikke er nok å ta bilder av.

Dagens rast blir ikke før i kommer til Målselv. I krysset mellom Målselv og E6 ligger Målselv varde. Det er kommunens Tusenårssted og her er det både rasteplass og toaletter. Varden er designet av Alfio Bonanno, en dansk naturkunstner og laget av sprengt gabbro, en bergart som det finnes en del av i området her og svidde furutrær. Den ser ganske merkelig ut ved første øyekast, men det er noe med den likevel.

Målestein som viser hvor høyt elva har gått når det har vært flom

Fin rasteplass

Det er deilig å få strekke litt på beina og få i seg litt mat. Og rasting er mye koseligere enn kafemat, til tross for litt insekter som er i veien, men akkurat her var det faktisk ikke så galt, i alle fall ikke i dag...

Vi har vært på veien i omtrent 4 1/2 time og har enda drøye 2 timer igjen før vi kan parkere for dagen, så rasten ved Målselv Varde kan ikke bli for langt, vi har nemlig lyst på en god kveld i Ballangen. Nå er vi i Nordland fylke, og det er neimen ikke stygt her heller.

Vi nærmer oss Narvik og kjører rundt Rombakfjorden  og over Rombaksbrua, en over 700 meter lang hengebru fra 1964. Den brua har en spesiell klang oppi hodet mitt. Jeg har familie i denne delen av landet, og var på besøk her som barn og husker godt at farfar og kameraten Leif var opptatt av hvor mye enklere alt hadde blitt etter at Rombaksbrua kom, for brua erstattet ferjestrekningen Narvik og Øyjord. Jeg skulle gjerne ha kjørt denne flotte brua de snakket om! Jeg tror ikke at vi gjorde det den gangen, vi kjørte nok bare fra Kjeldebotn til Narvik. Men nå har jeg altså kjørt den, for tredje, men kanskje siste gang. Nå bygges det nemlig ny bru over fjorden, Hålogalandsbrua, som går nettopp mellom Narvik og Øyjord. Brua blir Norges nest lengste hengebru, 1 1/2 km lang, bare Hardangerbrua er lenger. Brua skulle vært åpnet i 2016, så 2017, men den er ennå ikke åpnet. Sånn går det kanskje når pris har blitt det viktigste når man deler ut anbud. Det kinesiske selskapet som bygger den, har gått konkurs 2 ganger underveis og støtt på mange problemer. Etter planen skal den nå åpnes i løpet av 2018. Oppdatering kommer i 2020....  får se om vi får kjørt over da...

En annen barndomshistorie som jeg drar meg meg, er skulpturen "Rallaren" i Narvik. Sist vi var her måtte vi lete etter den, denne gangen er vi enige om at det tar vi oss ikke tid til, vi vil komme fram! Men plutselig dukker den opp på en haug, og jeg rekker akkurat å hyle ut høyt nok til at vi får stoppet og hilst på ham. Barndomshistorien får jeg kanskje fortelle en annen gang. Monumentet er en hyllest til rallarene som jobbet med å bygge jernbanen som skulle ta malmtogene på Ofotbanen helt fram til Narvik havn, et virkelig stort stykke jobb! Skulpturen er laget av Trygve Thorsen og ble avduket av Kong Olav i 1959.

Narvik med Fagernesfjellet og alpinbakken

Ofotbanen

Narvik er en viktig havneby

Etter å ha hilst på Rallaren bare raser vi gjennom Narvik og følger gps'n rett mot Ballangen camping. Nok biltur, sightseeing og inntrykk for i dag, nå vil vi bare komme fram. Om 40 minutter er vi der!

Framme på Ballangen camping.

Endelig er kvelden her som vi har lengtet etter...  Vi har spist kjøttkaker med brun saus til middag, ruslet oss en tur på campingplassen, fått dagens andre is og slengt beina godt oppi sofaen! I morgen skal vi bare ha en kort kjøredag, og det skal bli deilig etter mange lange dager på veien.