 |
| Klar for dagens etappe. |
I dag er vi virkelig på vei hjemover. Det kjennes både på kroppen og i hodet. Senest om 10 dager må vi parkere foran huset hjemme, men erfaring viser at det har tendens til å gå litt fortere på slutten så herfra og hjem har vi ikke lagt inn så mye som vi "må" gjøre. Dagsplanen sier at vi skal kjøre til Ballangen rett sør for Narvik, 380 km - og 5 timer og 40 minutters kjøretid, i følge google maps. Litt over 6 timer i følge gps'n.
 |
| Det vakreste jeg vet... |
Dette er et av de flotteste områdene jeg vet om. Det er her de fantastiske Lyngsalpene dukker opp og jeg blir like imponert hver gang, selv i gråvær. Det er så mye interessant å se nærmere på her, men dessverre blir dette også denne gangen et transportområde hvor vi nøyer oss med å nyte utsikten, fjordene og de utrolig vakre fjellene. Men en eller annen gang skal vi ta oss tid til å stoppe og få med oss mer enn fjell. Det er mye sjøsamisk-historie her, og det er masse krigshistorie, både i Troms og Nordland.
Dagen startet med gråvær og litt tunge skyer, helt fint kjørevær. Turen går langs langs Lyngen (Lyngenfjorden/ Lyngsfjorden) som er Troms' største fjord, vi kjører gjennom Olderdalen, Kåfjord, Birtavarre, Skibotn, Nordkjosbotn (hvor vi kunne tatt av til Tromsø) og til Bardufoss uten noe annet enn korte stopp for å strekke på beina, spise is og gjøre andre nødvendige ærend. Jeg ser på bildene mine også at hodet har begynt å stille seg om mot "på vei hjem" - jeg har tatt langt færre bilder og det er ikke fordi det ikke er nok å ta bilder av.
Dagens rast blir ikke før i kommer til Målselv. I krysset mellom Målselv og E6 ligger Målselv varde. Det er kommunens Tusenårssted og her er det både rasteplass og toaletter. Varden er designet av Alfio Bonanno, en dansk naturkunstner og laget av sprengt gabbro, en bergart som det finnes en del av i området her og svidde furutrær. Den ser ganske merkelig ut ved første øyekast, men det er noe med den likevel.
 |
| Målestein som viser hvor høyt elva har gått når det har vært flom |
 |
| Fin rasteplass |
Det er deilig å få strekke litt på beina og få i seg litt mat. Og rasting er mye koseligere enn kafemat, til tross for litt insekter som er i veien, men akkurat her var det faktisk ikke så galt, i alle fall ikke i dag...
Vi har vært på veien i omtrent 4 1/2 time og har enda drøye 2 timer igjen før vi kan parkere for dagen, så rasten ved Målselv Varde kan ikke bli for langt, vi har nemlig lyst på en god kveld i Ballangen. Nå er vi i Nordland fylke, og det er neimen ikke stygt her heller.
Vi nærmer oss Narvik og kjører rundt Rombakfjorden og over Rombaksbrua, en over 700 meter lang hengebru fra 1964. Den brua har en spesiell klang oppi hodet mitt. Jeg har familie i denne delen av landet, og var på besøk her som barn og husker godt at farfar og kameraten Leif var opptatt av hvor mye enklere alt hadde blitt etter at Rombaksbrua kom, for brua erstattet ferjestrekningen Narvik og Øyjord. Jeg skulle gjerne ha kjørt denne flotte brua de snakket om! Jeg tror ikke at vi gjorde det den gangen, vi kjørte nok bare fra Kjeldebotn til Narvik. Men nå har jeg altså kjørt den, for tredje, men kanskje siste gang. Nå bygges det nemlig ny bru over fjorden, Hålogalandsbrua, som går nettopp mellom Narvik og Øyjord. Brua blir Norges nest lengste hengebru, 1 1/2 km lang, bare Hardangerbrua er lenger. Brua skulle vært åpnet i 2016, så 2017, men den er ennå ikke åpnet. Sånn går det kanskje når pris har blitt det viktigste når man deler ut anbud. Det kinesiske selskapet som bygger den, har gått konkurs 2 ganger underveis og støtt på mange problemer. Etter planen skal den nå åpnes i løpet av 2018. Oppdatering kommer i 2020.... får se om vi får kjørt over da...
En annen barndomshistorie som jeg drar meg meg, er skulpturen "Rallaren" i Narvik. Sist vi var her måtte vi lete etter den, denne gangen er vi enige om at det tar vi oss ikke tid til, vi vil komme fram! Men plutselig dukker den opp på en haug, og jeg rekker akkurat å hyle ut høyt nok til at vi får stoppet og hilst på ham. Barndomshistorien får jeg kanskje fortelle en annen gang. Monumentet er en hyllest til rallarene som jobbet med å bygge jernbanen som skulle ta malmtogene på Ofotbanen helt fram til Narvik havn, et virkelig stort stykke jobb! Skulpturen er laget av Trygve Thorsen og ble avduket av Kong Olav i 1959.
 |
| Narvik med Fagernesfjellet og alpinbakken |
 |
| Ofotbanen |
 |
| Narvik er en viktig havneby |
Etter å ha hilst på Rallaren bare raser vi gjennom Narvik og følger gps'n rett mot Ballangen camping. Nok biltur, sightseeing og inntrykk for i dag, nå vil vi bare komme fram. Om 40 minutter er vi der!
 |
| Framme på Ballangen camping. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar