onsdag 1. mai 2019
Dag 32: Fra Øvre Årdal og hjem til Haugesund (2017)
Etter 32 dager på tur, kjennes lukten av hjem godt i nesa. I tillegg skulle vi på grillparty og bading hos bestemor og bestefar sammen med søskenbarn som var på besøk, så det var bare å peise på. Vi beregnet å bruke ca 8 timer inkludert noen stopp underveis. Vi trenger både litt mat, noen "nødvendige ærend" og litt strekke-på-beina-tid. Vi har en slags regel som sier at vi skal ha en liten stopp hver halvannen time, sånn omtrent. Det begynte vi med da baksetepassasjeren var liten, og har funnet ut at det er en veldig grei regel både for kropp og hode. Dersom det ikke er noe naturlig stopp, så legger vi inn et stopp bare for å rusle 5-6 minutter rundt bilen.
Øvre Årdal ligger ved Årdalsvatnet, og etter ca 15 minutters kjøring kommer vi til Årdalstangen hvor det bl.a er utskipningshavn for Hydro Aluminium, et av fem aluminiumsverk som Norsk Hydro driver i Norge. Noe oppi hodet mitt sier meg at her har det vært en ferje en gang som jeg har tatt noen ganger, og et google søk viser at det stemmer. En gang i tida gikk det ferje herfra til Kaupanger. Vi har bare såvidt startet på turen, så ingen grunn til å stoppe, vi bare suser forbi.
Nå er vi tilbake til Vestlandsfjordene, og i omtrent 2,5 mil kjører vi langs Sognefjorden. Flotte kjøreforhold, lite trafikk, enn så lenge og nydelig utsikt. En god start på dagen.
Lærdalstunnelen, fremdeles Norges lengste på 24.500 km. Det er noen år siden det var gøy å kjøre tuneller. Sjarmen er vel ikke helt den samme i dag. Men det finnes noen unntak, og denne er ganske fascinerende, faktisk.
Pit-stopp i Flåm. Bare fordi det passet sånn tidsmessig. Det er pent i Flåm, men styr unna midt på sommeren. Det er som å bevege seg i en full fornøyelsespark - full av folk som vandrer rundt mer eller mindre på måfå, vanskelig å finne en skikkelig do, dyr og bare akkurat passe ok mat... Og egentlig ikke så mye å se på heller. Fin natur, men det er det jaggu meg mange andre og bedre plasser også. Men EN gang skal vi hit når det ikke er så mye folk, sånn at vi kan ta Flåmsbanen og se oss om uten å gå i flokk, håper vi.
Da vi kommer opp på E16 igjen fra Flom skal vi kjøre et godt stykke uten å treffe fjord og vann på en stund, bortsett fra en liten elv nå og da. Dette er kanskje ikke den mest spektakulære naturen vi har, men det er noe litt mystisk og mørkt over denne delen av Norge, og fascinerende. Du er liksom midt inni noe du ikke helt vet hva er. I de trange dalene blir fjellene veldig nære.
Granvinsvatnet, Hardanger. Har kjørt en stund i "innlandet", men nå er det ikke lenge til vi treffer en ny flott vestlandsfjord - Hardangerfjorden.
Endelig nærmer vi oss områder hvor vi begynner å føle at vi nesten er hjemme, selv om det ennå er tre timer igjen, omtrent. Nå skal vi over på "riktig side" av Hardangerfjorden. Hardangerbrua, 1380 meter, krysser fjorden i Eidfjorden som er den innerste armen av Hardangerfjorden. Brua er dyr og omstritt, men fin og praktisk for vår del.
Videre langs Hardangerfjorden mellom Kinsarvik og Lofthus. Her er det mange flotte plasser, men utrolig smale veier, så det tok sin tid. Ikke alltid lett når en stor utenlandsk bobil, møter buss eller lastebil. Ikke fordi de er noe galt med å være utenlandsk, men det er ingen tvil om at langt fra de fleste er vant med norske, smale vestlandsveier som går mer eller mindre rett ned i fjorden på den ene siden og i fjellveggen på den andre.
Låtefossen er utrolig flott der den bokstavelig talt treffer veien når forholdene ligger tilrette for det. Men denne gangen stoppet vi ikke her, for her var det fullt kaos i alle retninger. Folk glemmer at dette er en trafikkert og smal Riksvei. Det er forresten bare halvparten av fossen som er med på bildet her, for "tvillingen", som renner ned ved siden av, synes ikke på dette bildet.
Der i mot gikk det fint å ta den siste strekke-på-beina-og-kjøpe-is-pausen ved Langfoss ved Åkrafjorden. Den får man også bokstavelig talt kontakt med langs veien! Den er kåret til en av verdens 10 vakreste fosser av CNN/Budget Travel. Den er utrolig fin!
Herfra bærer det rett hjem til hverdagen igjen!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar