Enig og tro til Dovre faller... besøk på Eidsvoll (2016)

Den første utflukten vår fra Sanngrund var den omtrent halvtime lange turen til Eidsvollbygningen for å få med oss litt norsk grunnlovshistorie og litt kunnskap om denne flotte bygningen. Det var altså her de 112 utvalgte menn var samlet for å forsøke å lage en norsk grunnlov, og det klarte de på 40 dager denne våren i 1814.

Bygningen i seg selv er veldig interessant, både når det gjelder historien og arkitekturen.  Vi tok en guidet tur, og det anbefales virkelig! Det var interessant, høytidelig og spennende å vandre gjennom denne gamle ærverdige bygningen som var hovedbygningen på Eidsvoll jernverk og privatboligen til Carsten Anker.

Det eneste rommet det var lov å fotografere i, var Rikssalen, salen der grunnloven ble laget. Ellers var det strengt forbudt å ta på noe og vi fikk sokker til å trekke på utsiden av skoene våre. Guiden hadde hvite hansker, det i seg selv satte jo høytidelighetspreget på det, i tillegg var han både dyktig og hadde en fin snert som gjorde det kjekt både for oss voksne og tenåringen.

Det var også guidete turer spesielt med tanke på barn, og rundt bygningen var det aktiviteter for små og litt større.

Rett ved siden av den staselige Eidsvollsbygningen, ligger Demokratisenteret som også er verdt et besøk. Der finnes det i tillegg en liten kafe hvor de serverer enkle retter, kaker og drikke.


For oss ble det også en ypperlig plass å søke ly i regnværet som plutselig kom. Museumsbutikken på den andre siden av Grunnlovsbygningen var også interessant, litt mer enn en vanlig suvernirbutikk.

Ikke kjør forbi her uten å stoppe, eller ikke la vær å ta omveien om du er i nærheten! Dette er en viktig del av historien vår. Vi hadde en flott dag her! Anbefales!

Sanngrund camping, Skarnes, Akershus (2016)

Etter en dag på kryss og tvers på gamle stier, satte vi kursen mot Sanngrund camping på Skarnes. Her skulle vi ha base den neste uka. Plassen ligger fint til en times tid fra Oslo, en liten halvtime fra Kongsvinger og Eidsvoll, en times tid fra Hamar og et par timer fra Fredrikstad. En helt ypperlig plass som base for å utforske denne delen av Østlandsområdet.

I tillegg til å ligge sentralt til med E16 på den ene siden og Glomma på den andre, var plassen nyoppusset, hytta vi bodde på var lys og trivelig og sanitæranlegget var flott. De hadde samme nøkkelkortsystem her som på Onsarvika og det var virkelig rent og ordentlig.

Sanngrund er en familiedrevet bedrift som har vært drevet i 40 år, og restauranten på plassen er viden kjent for god mat i hyggelige omgivelser. Her kan man spise både frokost og middag og ta seg en kopp kaffe eller en matbit midt på dagen også.

Hyttene var nyoppusset og fine og i mange størrelser og prisklasser. Vi holdt oss som vanlig til en forholdsvis enkel variant - uten dusj og do, men med innlagt vann. I tillegg var det tv i hytta, og det passet jo godt sånn i innspurten av fotball EM...

Denne hytta kostet 690 kr pr natt og hadde et lite separat soverom, og det var jo kjekt når vi skulle bo der en uke. Det var mye hytte for pengene, syntes vi.



Kjøkkenkroken var godt utstyrt på alle måter, inkludert en liten oppvaskmaskin. Det er luksus på camping!




Utsikten her kan ikke sammen lignes med plasser som Lystang og Lofthus, men det var ikke vondt med en fin veranda likevel. Og ser vi kun på hytter og anlegget rundt, er dette en av de fineste vi har vært på.

Med Glomma som nærmeste nabo, var det mulig å få seg et bad også, i alle fall for de to tøffeste i familien. Her var det laget til et lite badeanlegg og en liten strand.

De to tøffeste hyttene er Pod2 og Pod4 - en mellomting mellom telt og campinghytte, billige og greie for dem som vil ha det helt enkelt. Hadde vi bare skulle vært en natt, hadde dette absolutt vært et alternativ!

Vi koste oss skikkelig her den uka vi bodde her, ingenting å klage på og vi kommer gjerne tilbake!

På (nesten) gjengrodde stier - Haslum kirke (2016)

Her er mamma og pappa døpt, konfirmerte og gifte og broren min og jeg er døpt her - for mange år siden. Her ligger mange av mine familiemedlemmer begravet: oldeforeldre, besteforeldre og andre eldre familiemedlemmer. Haslum kirke, det var kirken med stor K da jeg vokste opp. Jeg husker hvor imponert jeg ble da jeg da vi hadde "heimstadlære" i begynnelsen av småskolen og lærte at kirka "mi" var 800 år gammel, sånn omtrent. Det var gammelt det! Og det er det jo.


I middelalderen bygget man først og fremst stavkirker i Norge, men det ble også bygget omkring 270 steinkirker, og Haslum er en av dem. Den er bygget rundt 1190 og er en av de omtrent 160 middelalder-steinkirkene som fremdeles eksisterer. Dette er en veldig typisk kirke fra denne tiden, selv om den er bygget om flere ganger, siste gang på 1920-tallet.

Kirkegården har vært i bruk siden middelalderen. Vi ruslet rundt der ganske lenge, det er et kjempefint område. Og det er stort! Kjempestort! Vi prøvde å kikke etter noen kjente graver, men skal man finne dem, må man enten ha flaks eller ha en viss peiling på hvor de er - eller ekstrem tålmodighet...

Det var veldig kjekt å rusle rundt der på kirkegården og rundt kirken. Feriens første del av "Tilbake til røttene", og det føltes godt!

Haslum kirke ligger på Haslum i Bærum kommune, nabokommune til Oslo. Dette er kanskje ikke et typisk turistområde, og det kan jeg forsåvidt forstå. Men det finnes noen godbiter her som kan være verdt å få med seg når man er i området.

Er du glad i historiene til våre gamle kirker, kan du lese om Haslum kirke HER.

Onsarvika camping, Røyse (2016)

Fra vakre og stemningsfylte Lystang, gikk veien videre til en helt annen type campingplass, nemlig Onsarvika camping i Røyse kommune, ikke så langt fra Hønefoss i retning Oslo. Campingen ligger ved Tyrifjorden og sier selv at de har "Østlandets fineste badestrand" - og det kan godt hende det.

Stranda er velholdt og fin med sandstrand og barnevennlig fordi det er langgrunt. Badestranda er åpen for daggjester som vil bruke stranda, og det ser ut til å fungere fint bl.a ved at sanitæranleggene til campingens overnattingsgjester har kodebrikker og er ikke åpne for dagsgjester. De har egne toaletter.

Campingen har mange faste gjester, og det er ikke alltid de kjekkeste plassene å besøk har vi funnet ut, selv om man ikke merker det så mye når man bor i hytte som i telt. Prismessig merker vi at vi er i mer sentrale strøk.



Men det var sol og sommer og valget av en campingplass med bademuligheter var helt bevisst og vi koste oss både på stranda og i den svært enkle hytta vi hadde.

Det var også første gang vi var borti kodebrikkesystemet til sanitæranleggene, og det er ingen tvil om at det fungerer bra. Eneste er at jeg har et litt ambivalent forhold til toaletter som er felles for kvinner og menn, selv om de er i egne rom. Det er denne treffsikkerheten da...

Hytta var enkel og grei med en hyggelig uteplass, så alt i alt likte vi oss godt på Onsarvika camping. Betjeningen var hyggelig, renholdet var bra og på tross av mange fastboende gjester, var det det rolig og fint.

Campingen har stor plass til telt, campingvogner og bobiler og er variert utvalg av hytter, fra de helt enkle til de med kjøkken og bad. Noe for enhver smak, og det er bra.  Her er det også en liten lekeplass, butikk med et enkelt utvalg av nødvendige varer, kafé med varmmat og serveringsbevilgning, vaskerom og kjøkken og som sagt: Østlandets fineste badestrand, i følge dem selv.

Mer om Onsvarvika camping kan du lese HER.

Sommerdag i Vikersundbakken (2016)

Etter et par dager i området ved Notodden, satte vi oss i bilen igjen og kjørte mot Røyse i nærheten av Hønefoss. Det startet med en kronglete tur gjennom Kongsberg midt under Jazz-festivalen fordi vi ikke stolte på gps'n som så ut til å ta oss gal vei, men vi kom oss gjennom tilslutt og første og eneste stopp var ved Vikersundbakken, Nordens eneste skiflyvningsbakke.

Vikersundbakken ble åpnet i 1936, men det var ikke før i 1966 at den var blitt ombygd til skiflyvningsbakke. Etter det har bakken blitt bygget om / utbedret flere ganger og i februar 2015 gjorde Anders Fannemel det som fremdeles er verdens lengste stående skihopp på 251,5 meter. Det har blitt hoppet lengre, men ingen har klart å gjøre det uten å falle eller være nedi med deler av kroppen.

Unnarennet er enormt! Min første tanke var at "sletta" var så utrolig kort og flat i forhold til andre hoppbakker jeg har sett. Men da vi litt senere så hvor langt ned i bakken de hopper, er det jo ikke så store farten de får "på sletta".

Det var artig å se bakken og det var absolutt verdt å stoppe her, men anlegget var særdeles lite turistvennlig / informativt. Nede ved Skiflyvningskroa, som ligger ved bunnen av bakken, stod det en lapp på døra om at den var dessverre stengt denne dagen, men Vingen var åpen. Det stod ingenting om hva Vingen var, hva slags tilbud det var eller hvordan man kom seg dit.

Vingen, eller restaurant Vingen er nettopp "vingen" på toppen av bakken, og de serverer enkle forfriskninger og skal ha en spektakulær utsikt. Dette fant vi ut ved å google litt etter at vi hadde vært der. Hvordan man så kommer seg opp dit? De tøffeste og sprekeste går opp alle trappene på eget ansvar, i overkant av 1000 trappetrinn. De litt mindre spreke kan gå opp veien som svinger seg oppover en eller annen plass som man sikkert finner om man leter, og er man ikke sprek i det hele tatt, så går det an å kjøre opp når bommen er åpen. Om man finner ut hvor man skal kjøre...  Joda, jeg er klar over at man finner sikkert om man leter, men det burde ikke være nødvendig.

Skiflyvningskroa skulle ha åpent i helgene om sommeren og Vingen har åpent i juli og august, men sjekk når for sikkerhets skyld,

Den andre tingen vi reagerte på her, var utrolig dårlig informasjon til turistene, og da mener jeg informasjon om bakken.  Det hang noen plakater i nærheten av Skiflyvningskroa, men de var flere år gamle. Synd for dette flotte anlegget at det ikke er lagt bedre tilrette for informasjon og i de minste at informasjonen som finnes ikke er i nærheten av å være up-to-date. Anlegget er heller ikke veldig enkelt å finne om man ikke leter etter det, jeg savner bedre merking både på Rv35  og i Vikersund.

Men finner man fram, er det verdt et besøk.  Og neste gang skal vi ta oss opp til vingen på en eller annen måte, for nå har vi googlet oss fram til hvordan vi gjør det...

Heddal stavkirke ved Notodden (2016)

Da planene om "Storegut" på Tinnsjøen ble lagt på is, fant vi ut at vi bare skulle ha oss en liten tur og så skulle resten av dagen brukes til å slappe av og å få besøk av en gammel venninne som jeg ikke hadde sett på mange år.  Dermed ble det en tur til Heddal Stavkirke og en rask tur innom Notodden for å kjøpe grill.

Heddal er en av de store og staselige stavkirkene våre og den ligger lett tilgjengelig ved E134 en liten kjøretur fra Notodden.  Kirka ble bygget på 1200-tallet, men har gått gjennom noen forandringer siden det, så den ser nok ikke akkurat sånn ut nå som den gjorde den gangen. Uansett er det en flott bygning, nesten litt eventyraktig.

Vi har vært her før, det er jo en plass vi kjører forbi av og til. Men dette var første gangen vi betalte for å komme inn og vi fikk med oss en guidet tur i kirka. Anbefales! Det er så mye historie og så mange detaljer man ikke får med seg alene.

Også Heddal stavkirke har denne miksen av kristne og norrøne symboler, kors og drager om hverandre, og det er en imponerende bygning med tårn og utstikkere både her og der.

Inngangspartiet er også flott. Kirka er fremdeles i bruk i sommerhalvåret.  Det er gudstjenester, dåp og bryllup her, og en av de tingene som står på programmet vårt er å gå i Heddal Stavkirke på gudstjeneste en dag.  Det må være flott. Jeg har skrevet det før, og skriver det igjen - jeg er så fascinert av stavkirkene våre, enten de er store eller små. 

Jeg må innrømme at jeg har "jukset" litt med bildene her.  Lysforholdene var vanskelige da vi var der, så jeg har brukt noen bilder fra et tidligere besøk sammen med noen bilder fra i år.  Men alle bildene er mine og aller er "ekte".  

Lystang camping, Notodden (2016)

Bare for å ha sagt det, her har vi vært før og vi kommer sikkert igjen.  Om jeg skal lage en topp 3 liste over våre favorittcampingplasser, de plassene vi vender tilbake til, så vil nok Lystang komme på den, sammen med Lofthus og Yttervik.

Å komme til Lystang, er nesten som å komme til noen kjente, og om noen av dere har bodd på forskjellige Bed & Breakfast så har dere kanskje opplevd det: Vertskap som er oppriktig interesserte i sine gjester og som virkelig ser ut til å kose seg med å jobbe med turister.  At plassen ligger fint til med utsikt til et lite stykke av Telemarksvassdraget gjør jo ikke saken verre. Her er det flott og godt å være.

Hyttene er enkle og praktiske og utstyrt med det man trenger.  Noen av dem har innlagt vann og toalett.  Sanitæranlegget er rent og fint, og har toalett, dusj og kjøkken som kan benyttes. Og ikke minst ligger de flott til øverst på campingplassen med utsikt mot vannet.

Nede ved vannet er det gapahauk med bålpanne og kanoer og kajakker til utlån og andre båter til leie. Og selv om det kanskje ikke er de beste badeforholdene, så går det an også!  Til Notodden tar det omtrent et kvarter, til Heddal Stavkirke bruker du et par-og-tjue minutter og hadde vi tatt turen til Mæl for å kjøre med "Storegut", ville vi ha brukt en drøy time. I tillegg er det flere andre aktiviteter i nærområdet, som f.eks Fruktbygda Sauherad, Telemarkskanalen, Sølvgruvene i Kongsberg og faktisk er det ikke mer enn i underkant av 2 timer til Oslo.  Første gang vi bodde her, var det nettopp i forbindelse med et arrangement i Oslo.

Deilig å sitte her og nyte utsikten og kose seg enten det er dag eller kveld. Dette er rett og slett en kjempefin og trivelig campingplass hvor vi liker oss veldig godt.

Storegut på Tinnsjøen (2016)

Helt siden vi begynte å planlegge denne turen vår, har jeg tenkt på da jeg var barn og vi var og besøkte tante og onkel på hytta.  Jeg har ikke så mange minner fra hytta i seg selv, men jeg husket at det var stas når vi fikk kjøre ferje over Tinnsjøen.

Ikke hvilken som helst ferje, men en ferje som også tok med seg toget! Innimellom har jeg likevel lurt på om jeg husker riktig, eller om det bare er en drøm satt sammen av det ellers har blitt snakket om i forbindelse med tungtvannsaksjonen under 2. verdenskrig.

Jeg ble til og med fortalt at "Nei da, den ferja gikk ikke da du var liten, den ble lagt ned lenge før" (Kanskje jeg bør ta det som et komplement...??)  Men så, plutselig, ut av ingenting dukket Mæl stasjon opp rett foran oss bare noen minutter etter at vi hadde rastet. Jeg kjente at jeg fikk hjertebank og sa for meg selv noe sånn som "Jeg visste det, jeg visste det". Og da vi fikk stoppet, parkert og gikk noen skritt ut av bilen, så lå han der "STOREGUT".  Navnet hadde jeg ikke tatt vare på i hukommelsen, men med en gang jeg så ferja og navnet husket jeg at det var det han het!  Her lå han og beviste at jeg hadde husket riktig og da var jeg ikke i tvil en gang, selv før vi fikk sjekket når persontrafikken over Tinnsjøen ble lagt ned. Og JA, den ble lagt ned seint nok.

Vel, selv om du ikke har noen barndomsminner fra båtturer med en ferje som kan ta med seg toget, så er dette en plass som det er verdt å stoppe.  Den har en historie som er interessant på flere områder. To dager i uka i sommer kjøres det tur med MF Storegut på Tinnsjøen. Vi ble i fyr og flamme og planla å bli med på det dagen etter, men dessverre kolliderte det med når vi skulle plukke opp Baksetepassasjeren på Notodden, og det var tross alt viktigere.

Det var herfra, fra Mæl stasjon,  at DF Hydro la ut på sin siste tur, lastet med tungtvann som skulle til Tyskland den 20.februar 1944. Tinnsjøen er Norges tredje dypeste innsjø, og da ferja var ute på det dypeste smalt det, ferja sank og 14 nordmenn omkom. Tungvannet ble med ferja ned til bunnen akkurat sånn som den lille sabotørgruppen hadde planlagt. Seinest i 2014 ble det laget film om dette og resten av "Tungtvannoperasjonen" .  Vemork ligger ikke langt herfra heller, så har man tid kan man få med seg mye historie her.

Rjukanbanen ble åpnet av Kong Haakon i 1909 og den gikk fra Notodden til Rjukan og over Tinnsjø på ferje. Fra fabrikken på Vemork ble industriproduktene frakten til Mæl stasjon og inn på ferja.  På Tinnoset ble det fraktet videre med Tinnosbanen til Notodden og videre ut i den store verden. Billig var det nok ikke, men sikkert praktisk.

Søsterskipet til DF Hydro er DF Ammonia som også ligger til kai ved Mæl stasjon. Hun har blitt pusset opp og restaurert og planen er at hun skal være i seilbær igjen i 2020.

Ammonia er verdens eldste dampdrevne jernbarneferje, og inkl. Ammonia er det bare 4 slike ferjer igjen.  Både Storegut og Ammonia er vernet. I stasjonsbygningen er det nå en liten, trivelig kafe,  Vi hadde akkurat spist, så vi nøyde oss med en is mens vi satt utenfor og så på de gamle båtene og kjente på atmosfæren her.

Gamle båter har sjel, det er helt sikkert. En annen ting som er helt sikkert, er neste gang vi er i området her, skal vi prøve å få oss en tur med Storegut.