onsdag 7. september 2016

Sommerdag i Vikersundbakken (2016)


Etter et par dager i området ved Notodden, satte vi oss i bilen igjen og kjørte mot Røyse i nærheten av Hønefoss. Det startet med en kronglete tur gjennom Kongsberg midt under Jazz-festivalen fordi vi ikke stolte på gps'n som så ut til å ta oss gal vei, men vi kom oss gjennom tilslutt og første og eneste stopp var ved Vikersundbakken, Nordens eneste skiflyvningsbakke.

Vikersundbakken ble åpnet i 1936, men det var ikke før i 1966 at den var blitt ombygd til skiflyvningsbakke. Etter det har bakken blitt bygget om / utbedret flere ganger og i februar 2015 gjorde Anders Fannemel det som fremdeles er verdens lengste stående skihopp på 251,5 meter. Det har blitt hoppet lengre, men ingen har klart å gjøre det uten å falle eller være nedi med deler av kroppen.



Unnarennet er enormt! Min første tanke var at "sletta" var så utrolig kort og flat i forhold til andre hoppbakker jeg har sett. Men da vi litt senere så hvor langt ned i bakken de hopper, er det jo ikke så store farten de får "på sletta".


Det var artig å se bakken og det var absolutt verdt å stoppe her, men anlegget var særdeles lite turistvennlig / informativt. Nede ved Skiflyvningskroa, som ligger ved bunnen av bakken, stod det en lapp på døra om at den var dessverre stengt denne dagen, men Vingen var åpen. Det stod ingenting om hva Vingen var, hva slags tilbud det var eller hvordan man kom seg dit.

Vingen, eller restaurant Vingen er nettopp "vingen" på toppen av bakken, og de serverer enkle forfriskninger og skal ha en spektakulær utsikt. Dette fant vi ut ved å google litt etter at vi hadde vært der. Hvordan man så kommer seg opp dit? De tøffeste og sprekeste går opp alle trappene på eget ansvar, i overkant av 1000 trappetrinn. De litt mindre spreke kan gå opp veien som svinger seg oppover en eller annen plass som man sikkert finner om man leter, og er man ikke sprek i det hele tatt, så går det an å kjøre opp når bommen er åpen. Om man finner ut hvor man skal kjøre...  Joda, jeg er klar over at man finner sikkert om man leter, men det burde ikke være nødvendig.

Skiflyvningskroa skulle ha åpent i helgene om sommeren og Vingen har åpent i juli og august, men sjekk når for sikkerhets skyld,


Den andre tingen vi reagerte på her, var utrolig dårlig informasjon til turistene, og da mener jeg informasjon om bakken.  Det hang noen plakater i nærheten av Skiflyvningskroa, men de var flere år gamle. Synd for dette flotte anlegget at det ikke er lagt bedre tilrette for informasjon og i de minste at informasjonen som finnes ikke er i nærheten av å være up-to-date. Anlegget er heller ikke veldig enkelt å finne om man ikke leter etter det, jeg savner bedre merking både på Rv35  og i Vikersund.

Men finner man fram, er det verdt et besøk.  Og neste gang skal vi ta oss opp til vingen på en eller annen måte, for nå har vi googlet oss fram til hvordan vi gjør det...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar