Dovregubbens hall og Dovrefjell (2020)

Dovregrubbens hall, Dovrefjell en magisk junikveld

Det er noe med Dovrefjell altså. Det er ikke spektakulært som Sognefjellet, eller har magisk utsikt som Aurlandsfjellet. Her er det ingen imponerende tinder som strekker seg mot himmelen. Det er heller ikke smale veier eller bratt - tvert i mot. Veien oppover (E6) er bred og fin og stiger sånn akkurat passe oppover, fort og enkelt. Men det er noe trygt, godt og solid med Dovrefjell - det er liksom fundamentet vårt. "Enige og tro til Dovre faller" - og Dovrefjell faller ikke - her er det skikkelig solid. Hel ved, på en måte. Og så er det fullt av historie, gamle overnattingsplasser, planteliv og dyreliv. Fokstumyra har et veldig spesielt fugleliv og er vernet. Underveis blir vi også stadig minnet om at her går Pilegrimsleden til Trondheim. Og plutselig kommer toget dundrende - og det rare er at det passer perfekt inn i det hele. Det hører hjemme her det også. Her er det snilt og røft på en gang.

Det er flere plasser hvor man kan stoppe og spise underveis, og flere plasser med god mat også. Men det finnes også enkle, fine rasteplasser - og egentlig er ingenting som å dekke bordet og nyte maten midt i naturen. Da smaker frokosten ekstra godt!

DOVREGUBBENS HALL

Dovregubbens Hall...  jeg hører lyden av Edvard Grieg oppi hodet mitt hver gang jeg går inn der. Og nør jeg ellers hører musikken, er det Dovregubbens Hall midt oppå Dovrefjell som jeg ser for meg. Jeg ser for meg hvordan trollene danser i og utenfor lokalene, og det er 100% obligatorisk å stoppe her når vi kjører over Dovrefjell. Dette er også et av barndomsminnene mine - fra DEN turen da jeg var 11 år. Bergmannen og hans viv på Røros, Rallaren i Narvik, ett eller annet fjell på Hamarøy (mulig det var Kråkmotind, men jeg er ikke sikker) og Dovregubbens Hall. Jeg håper virkelig at norske foreldre som har tatt ungene sine med på Norges-tur i sommer har klart å plante i alle fall et snev av norsk historie og kultur hos dem. 

På Dovregubbens Hall får du god, hjemmelaget mat av lokale råvarer. Da vi var der stod det både reinkarbonader og fjellørret på menyen. Spesialiteten er nystekte rømmevafler - så nystekte at du må vente en stund mens de blir laget. Det er vel både "hi fat og hi carb", og de koster litt, men godt er det! Her er det 100 år med historie, og verten kunne fortelle at det var ikke bare meg som hadde minner herfra fra år tilbake. Det kom stadig gjester som kunne fortelle om besøk her både 40, 50 og 60 år tilbake - og kanskje mer. Det fine er at jeg har klart å smitte mannen i huset også, så nå er han like klar som meg på at her må vi stoppe når vi kjører forbi. Om det så bare er for å spise en is. Og ser du ikke Dovregubben inne i hallen, så er det en fin suvernirbutikk i en bygning nesten tvers over, så kanskje finner du en kopi der. 

OVERNATTING PÅ DOVREGUBBENS HALL

Denne etappen ble turens korteste - bare litt over 2 timer, og det eneste sprellet vi gjorde som tok litt ekstra tid var å kjøre Slådalsvegen. Grunnen til at den ble så kort, var at jeg fant denne idylliske lille hytta (Stabburet) til leie på Dovregubbens Hall da jeg planla ferien, og da klarte jeg ikke å la være...  Jeg har flere ganger hatt lyst til å overnatte på Dovrefjell, for dette blir ofte et fjell vi bare kjører over, gjør et kort stopp og kjører videre. Men nå fant jeg altså dette "Stabburet".

Mannen var storfornøyd, for da kunne han få seg en fottur i fjellet, så han forsvant så fort det nødvendigste hadde kommet inn i hytta. Sekken ble fylt med vann, litt å bite i, solkrem og myggspray. Det er flere merka stier rundt her, så det var greitt å gå. 

Enkel, grei og koselig hytte uten innlagt vann. 

Stabburet var enkelt og greitt, uten innlagt vann og med toalett og dusj i nabobygningen. Det var skikkelig koselig her og sengene var gode. 

Men aller kjekkeste var det å sitte på "verandaen" på utsiden og nyte omgivelsene, det varme været og se på livet. Med god hjelp av Thermacell'n holdt myggen og knotten seg unna også! Tredje dag av ferien var en avslappende og deilig dag med kort kjøretur og mye kos. Dovrefjell og Dovregubbens Hall leverer virkelig. 

I morgen skal vi videre til Røros. 

På veien hjem igjen sånn omtrent to uker senere, måtte vi selvfølgelig også stoppe innom og spise litt lunsj. 

Slådalsvegen - en perle av en vei mellom Vågåmo og Lesja (2020)

La meg si det med en gang - finnes det en annen vei enn "hovedveien" å ta - kan du være ganske sikker på at vi tar den, når vi har tid. Jeg studerer gjerne reiseruta på kryss og tvers på forhånd og kanskje underveis, for å se om vi finner noen "hemmelige" veier vi kan ta. Som f.eks å kjøre over et fjell i stede for gjennom. 

Det går ikke tunnel mellom Vågå og Lesja, og ikke skulle vi til Lesja heller, vi skulle til Dombås (og Dovrefjell etterhvert).  Men jammen meg dukket det opp en liten, kommunal "panoramavei" som tok oss over fjellet fra Vågåmo og via Lesja til Dombås. Litt lenger kanskje, men det er ferie - så tid har vi nok av. Jeg vet egentlig ikke om det var så mye lenger, men det tok litt lenger tid og det var brattere både opp og ned, betydelige mindre asfalt og smalere vei. 

Vein er 32 km lang og høyeste punkt er 1180 m.o.h. Veien åpnes når den er ryddet og klar etter vinteren, gjerne første mandag etter 17.mai - eller senere om Kong Vinter er for standhaftig. Til høsten stenges veien igjen når snøen kommer. Veien er fin, men har grusdekke og og en øvre vektgrense på 6 tonn. Vær obs på husdyr i veien - det er både kyr og sauer å se. Dessverre klarte jeg ikke å få fram kameraet fort nok til å ta bilde når vi møtte dem selv midt i veien. Egentlig er det helt greit, for det handler om å oppleve underveis, ikke bare oppleve gjennom bilder i etterkant. Jeg er veldig bevisst på at jeg skal gjøre begge deler. Derfor ble det ingen bilder fra nedstigningen på Lesja-siden heller, men den er absolutt verdt bompengene den også!

Lom stavkirke, Fossbergom, Lom (2020)

Omtrent midt i sentrum av Lom ligger Lom Stavkirke. Vi kunne se den fra campingen. Den ser nesten litt eventyraktig ut der den ligger med fjell og himmel i bakgrunn.

Lom stavkirke ble bygget på 1100-tallet og har vært hovedkirke i Lom siden det. Den er en av de største stavkirkene som fremdeles står og den er enda trevirke fra den tiden i kirka, selvom kirka har blitt bygget på underveis når det har vært behov for det. Første gang var på 1600-tallet.  

Lom Stavkirke, hjemmeside

Vi ruslet opp til kirka på kvelden sånn rett før leggetid, så vi var ikke inne. Men den ligger i et flott område, så det var fint bare å rusle rundt der i nydelige omgivelser akkompagnert av fossen / elva som ligger rett i nærheten. Å stå på brua og se på og kjenne vannspruten fra fossen er en opplevelse i seg selv. Dessuten er det noe med stemningen ved disse nesten 1000 år gamle kirkene vi har. Lurer på om det vi bygger i dag, står om 1000 år?  

I tillegg har Lom flere museer og interessante ting å by på: Norsk fjellsenter, Fossheim steinsenter og Lom bygdemuseum . Fjellsenteret er også besøkssenter for nasjonalparkene. 

Og om ikke det var nok, er både Bakeriet i Lom, og Smak i Lom verdt å besøke. Vi kan ikke dra gjennom Lom uten å kjøpe brød og kanelsnurrer, og kanskje noe annet også. Og et par lokale øl fra Lom bryggeri hos Smak i Lom. De har andre go'saker også. Men denne ferien var en - og bare en - øl fra et lokalt bryggeri, kveldskosen vår enten det var i finværet på verandaen i hytta eller inne i hytta når været passet best til det. 

Nordal Turistsenter, Lom og Fagernes camping, Valdres - Innlandet fylke 2020)

For å ikke få altfor mange innlegg, tar jeg begge disse to plassene i et jafs. Begge ligger i den delen av Innlandet fylke som tidligere var Oppland fylke. Den ene var vår andre overnatting på turen, den andre var vår nest siste. Begge har det fellestrekket at de er store og ligger sentralt til i hvert sitt tettsted.  Nordal Turistsenter ligger midt i Fossbergom, kommunesenter i Lom kommune, og Fagernes camping, på Fagernes - by og administrasjonssenter i Nord Aurdal kommune i Valdres.

Nordal Turistsenter, Lom

Fagernes camping, Valdres

Når vi velger campingplasser for turene, våre er det i hovedsak gjerne ett av tre kriterier vi går etter:
1. At det rett og slett er praktisk å stoppe der.
2. At vi har bestemt at det er akkurat dit vi skal.
3. At det er en plass som er så fin eller ser så fin ut at vi bare mååå stoppe der, enten for første eller fjerde gang.

Nordal Turistsenter i Lom - en fredag i juni

Kriterie 1 - det var praktisk å stoppe der. Den lå rundt der vi hadde tenkt oss å stoppe den dagen , og den lå rett ved hovedveien og i gangbar avstand fra Bakeriet i Lom. Helt perfekt. 

Så lenge dagens viktigste kriterier er oppfylt, spiller det ingen rolle at utsikten fra hytta er en asfaltert plass.  Vi hadde hytte med do og dusj, gode senger og rent og pent. Prisen var også helt grei, ingenting å klage på. Vi koste oss til og med på verandaen, selv med manglende utsikt. I tillegg var det bare et par minutter opp til butikker, restauranter, Bakeriet i Lom, Smak av Lom, Lom stavkirke, Fjellmuseet mm. Folkene i resepsjonen var hyggelige og Covid19-tiltakene var godt i varetatt. Vi følte oss så trygge som det går an å føle seg i disse dager. 

Når det er sagt, ligger plassen fint til - det er ikke bare asfalt, langt i fra.  Store deler av plassen ligger med fin utsikt mot fjellene, elva og kirka. Det er kort vei til fine turmuligheter og en liten kjøretur inn til flere av de kjente plassene i Jotunheimen. Vi kan godt komme tilbake hit!

Nordal Turistsenter

Fagernes camping, Valdres

Kriterie 2 - vi skulle til Fagernes og vi ville bo sentralt.  Fagernes camping ligger perfekt til i forhold til sentrum, bare en kort spasertur over gangbrua over elva og så er vi der.  

Campingen ligger fint til ved Strandefjorden, har kort vei til byen, godt utvalg av hytter i forskjellige prisklasser og veldig ordentlige sanitæranlegg. Folkene i resepsjonen og den syklende campingplassvakten som hjelper til med å plasserer campingvogner og bobiler og å svare på spørsmål fra andre gjester, er hyggelige og imøtekommende.  Det er rent og fint og smittevernstiltakene ser ut til å være godt ivaretatt. Hyttene uten vann hadde ikke servise og bestikk i hyttene, men det var bare å gå opp i resepsjonen og hente en boks med rent utstyr om vi trengte det. Av hensyn til smittevern, var alle sånne ting tatt ut av hytta.

Utsikt fra "vaerandaen".

Bestikk og servise kunne hentes i resepsjonen, men vi hadde med vårt eget.

Vi hadde valgt en helt enkel hytte uten do, dusj og vann, men med kort avstand til sanitæranlegget. Hytta var enkel og fin. Selv uten spektakulær utsikt, var det fint å sitte på plattingen utenfor enten det var for å spise eller bare å nyte campingplassstemningen. Det er noe sjarmerende med disse travle plassene med "campinglyd" også. Dersom vi skal stoppe på Fagernes neste gang, skal vi ikke se bort i fra at vi velger samme hytte. 

Fagernes camping

Dag 2 - Fra Flåm til Lom via Aurlandsfjellet og Sognefjellet. Del 2: Nasjonalturistveg Sognefjellet (2020)

Fjellovergang nummer 2 på dag 2... Nasjonalturistveg Sognefjellet. Den høyeste fjellovergangen i Norge, den med de spisse tindene og som risikerer å være stengt om natta - selv midt på sommeren. Den skulle vi kjøre helt fra bånn til topp. Det er det lenge siden vi har gjort, og vi gledet oss.

Ferje over Sognefjorden nær Lærdal: Mannheller - Fodnes

Etter Aurlandsfjellet fikk vi en liten pause på ferja over Sognefjorden - bare en liten, for det er ingen lang ferjestrekning mellom Fodnes og Mannheller, bare et kvarter. Men nok til at det gikk an å få strekke litt på beina og få litt friskt luft på dekk på ferja. Ferjekø er kjedelig, men når det ikke er noe særlig kø, er en liten ferjetur ganske deilig - en pause med framdrift.

Utsikt mot Hurrungane fra Nedre Oscarshaug

Nedre Oscarshaug

Det er laget noen ganske interessante utsiktsplasser underveis. Nedre Oscarshaug har en innstallasjon som du kan stille inn og se navnet på fjelltoppene som du ser på. Blant annet med utsikt over Hurrungane.

Knut Wolds steinskulptur på Mefjellet

Og en rasteplass en eller annen plass under snøen.

Midt oppå fjellet - finner du Mefjellet rasteplass. Det skal være er det en stilig rasteplass, med en steinskulptur. Vi fant skulpturen, men rasteplassen lå dekket av snø. Sånn kan det være på høyfjellet midt på sommeren etter en snørik vinter.

Veiens høyeste punkt: 1434 moh

Fantesteinen

Veiens høyeste punkt er 1434 moh, så det kan være litt av en påkjenning for en fullastet feriebil å dra oss oppover fjellet - tidvis på både smale og bratte veier. Det høyeste punktet ligger rett ved "Fantesteinen" - historien sier at her lå røvere og fanter og ventet på å overfalle reisende som våget seg over fjellet for en 3-400 år siden. Det var nok ikke bare "fanter" som søkte ly under steinen her på farefull og tøffe turer i uvær over Sognefjellet.

Endelig opp og på vei inn i et flatere eller lett nedovergående terreng. Etter stigning fra 0 til 1434 meter, er vi glade for det. Og vi er glade for å nærme oss Lom som er dagens endepunkt.

Sognefjellet er mektig, vilt, tøft og imponerende. Og vil du ha det enda mer imponerende så kjør via Øvre Årdal og Tindevegen! Da kommer du enda tettere inn på Tindene - men det er også enda brattere opp! Men verdt det!