 |
| Svartisvatnet med Austerdalsisen innerst. |
Dag to av oppholdet vårt på Yttervik, bestemte vi oss for å skille lag. For en liten dag i alle fall... Han hadde lyst til å gå til Austerdalsisen, en av de 60 brearmene til Svartisen. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gjøre så mye, annet enn å bare slappe av og enten på hytta eller et annet. Men jeg ville ha bilen, så jeg måtte først kjøre mannen til Skonseng og Svartisvatnet. Etter å ha gjort det, endte jeg med noe så kjedelig og likevel så deilig som å finne meg et kjøpesenter utenfor Mo i Rana. Der fikk jeg handlet et par nødvendige ting og hatt meg en laaaang lunsj sammen med et ukeblad. Jeg var også en liten tur oppom Grønligrotta, hvor jeg vurderte å ta meg en guidet tur inn. Svartisen, Grønnligrotta og Sætergrotta ligger alle i dette området. Grønnligrotta er tilgjengelig for de fleste. Den er forholdsvis enkel å bevege seg i - med guide. Sætergrotta er for spesielt interesserte med gode bein og uten klaustrofobi og absolutt med guide.
Men først kjørte jeg mannen til Skonseng hvor han skulle ta båt over Svartisvatnet.
Først en kjøretur inn.
 |
| Det var ikke bare på fareskiltene langs veien vi så skogens konge... eller dronning. |
Bilturen inn dit tar omtrent 40 minutter og er en fin tur i landlig terreng og en elv med noe av det grønneste vannet jeg har sett. Vi traff også skogens konge, eller det var vel dronninga, og heldigvis traff vi henne ikke helt bokstavelig. Men det ga oss en påminnelse om hvorfor det står skilt...
Så en halvtimes båttur over Svartisvatnet.
Svartisen, som ligger i Saltfjellet nasjonalpark er Norges nest største isbre. På 1700-tallet var Svartisen EN stor bre som etter hvert har blitt til to breer : Øst-isen og Vest-isen. Vest-isen i vest i Meløy og Rødøy (Helgelandskysten), og Øst-isen i Rana i øst. Så sent som i 1930 gikk isen helt ned til Svartisvatnet, I dag går det skyssbåt over vannet, og derfra er det ca 3 km å gå på merket sti. Det er ikke en voldsomt krevende tur, men det krever gode, stødige sko. Turen tar 1 time i godt tempo. Jeg ville ha beregnet mer tid enn det. Ikke glem å sjekke returtidene for den siste båten tilbake før du legger ut på turen. Det er sikkert en opplevelse å måtte overnatte på brygga, men kanskje ikke det man har mest lyst til...
Breen og turen inn.
 |
| Så vidt begynt på fotturen opp fra Svartisvatnet. |
 |
| Austerdalsvatnet ved breen. |
Som sagt, i 1930 gikk isen helt ned til Svartisvatnet. Vi vet jo at isbreene vårestadig blir mindre, og når vi tar fram bilder fra vi var her i 2014, altså for bare 6 år siden, ser vi at den gangen gikk isen helt ned til vannet her. Så den har blitt mindre siden den gangen. Det er fint her inne likevel, Husk at det er viktig å ha respekt for isen og ikke gå for nære. Både Svartisen og andre norske isbreer har tatt liv de siste årene. Det gjelder både folk som går på isen og folk som går for nære brekantene.
Mens jeg venter på at mannen skal komme tilbake.
I kiosken der man kjøper billetter, selger de også vafler, kaffe, og litt andre forfriskninger. Jeg fant meg en fint bord ute og nøt utsikten, været, kaffen og en vaffel mens jeg ventet på at den siste båten skulle komme inn. Heldigvis hadde mannen sendt melding om at han var med båten, så jeg slapp å bekymre meg for det. Jeg kunne bare slappe av og nyte ferielivet.
Sist vi var ved Svartisen:
