Fra Dovrefjell til Røros via Folldal - ting å gjøre underveis (2020)

Viewpoint Snøhetta

med utsikt til Snøhetta og laget av Snøhetta

Visste du at 6000 år f.Kr traff en gigantisk tsunami norskekysten? Den drepte folk langs kysten, men fangstfolket i fjellet overlevde? Det visste ikke vi heller, og det var bare en av tingene vi lærte på vei opp til Viewpoint Snøhetta - første sightseeing-stopp på dagens etappe som gikk fra Dovregubbens Hall til Røros.  Nå gikk vi ikke opp dit fordi vi skulle lære så mye norsk historie, men det ble en fin bonus. Vi gikk opp dit fordi to hyggelige damer ved Eysteinkyrkja overbeviste oss om at vi bare måtte gå opp og at jeg kom til å klare det lett som en plett, selv med dårlige knær og ikke verdens beste kondis. Utsikten skulle være flott og selve utsiktispunktet som er designet av "Snøhetta" skulle være verdt et besøk i seg selv. 

Avkjøringen er rett før krysset mot Folldal (E6 / Fv29) når du kommer sørfra. Det er lett å overse, det gjorde vi. Men når damene fortalte hvor vi skulle kjøre, fant vi fram. Derfra følger du skiltingen opp mot parkeringsplassen - det er et stykke.  På parkeringsplassen er det informasjonsplakater og toalett. Fram med vannflaska og på med solkremen!  Klar ferdig gå! Men ikke gå fortere enn at du nyter utsikten underveis!

Damene hadde rett, det gikk helt fint å gå opp. Det var fin gruslagt sti og muligheter for pust-i-bakken enten ved å finne en stein å sitte på eller å stoppe opp og lese informasjonen på hellene underveis. Oppe møtte vi denne spesielle bygningen, utsiktspunktet, som passet perfekt inn i fjellet. Pga Covid19-restriksjonen var det kun 5 av gangen som fikk komme inne, så vi benyttet anledningen til å sitte litt på benken ute mens vi ventet. Og den som venter på noe godt...

... venter for eksempel på fin utsikt over fjellheimen, kanskje inkludert en moskus eller to der nede. Og det var en moskus der, men det måtte god zoom til for å få se den. Utsiktspunktet var like fint inni som utenfor og sikkert til god nytte på dager som ikke er så fine som dagen vår var. Jeg har sååå stor sans for disse flotte utsiktspunktene og plassene de lager rundt omkring. Og så er de fint at tilgjengeligheten til deler av naturen er for flere enn de superspreke, som meg for eksempel.

Dette var det nærmeste en moskus vi kom, og det skal vi kanskje være glad for. Nå var det bare å tørke litt svette og sette seg i bilen for å dra videre på nye oppdagelser. 

Eysteinkyrkja

Neste stopp er Eysteinkyrkja, eller for vår del var det jo der vi stoppet først. Det var damene der som sendte oss tilbake for å gå opp til Viewpoint Snøhetta. Dette er en fin liten fjellkirke, en del av Pilgrimsleden, viet til Kong Eystein Magnusson som visstnok var den som bygde fjellstuene på Doverfjell. Kirka ble vigsla i 1969.

Kirka er åpen - i alle fall om sommeren.  Det var en fin plass å stikke innom, tenne et lys og tenke litt over livet og hvor heldige vi er som fikk dra på ferie i år også. Selv om det ikke ble helt den ferien vi hadde planlagt. Reserveplanen ble ingen dårlig erstatning. 

BP-stasjonen i Grimsbu

En halvtimes kjøring etter Eysteinkyrkja, i Grimsbu, dukker denne gamle bensinstasjonen opp. Noen av oss kan jo huske at bensinstasjoner så omtrent sånn ut.  Denne er fra 1955. Logoen og pumpene er sånn som de var i 1958. Grimsbu Turiststasjon ligger rett over veien, men vi stoppet kun for å strekke litt på beina og se på bensinstasjonen. 

Kampene ved Einunna bru

Minnesmerke fra 2. verdenskrig

Det er vel ingen hemmelighet at vi er opptatt av norsk krigshistorie når vi er ute og reiser. Noe kjenner vi til fra før, annet vet vi lite eller ingenting om. Noen plasser vet vi om og har bestemt oss for å stoppe og se på, annet dukker overraskende opp underveis. Kampene ved Einunna bru, kjente vi ikke til, men vi stoppet da vi så skiltet. Fredag 26. april 1940, ble tyske tropper stoppet her etter kraftig kamp mot en norsk kombinasjon av soldater og og en gjeng skyttere fra Alvdal, Tynset og Foldal. Brua hadde blitt sprengt, og da tyskerne ankom og skulle ta en titt på den ødelagte brua, ble de angrepet av de norske skytterne og soldatene. Til tross for at tyskerne var mye bedre utstyrt med våpen, ble de forholdsvis fort nedkjempet av nordmennene og måtte trekke seg tilbake. Dette var en viktig seier for kampene i Sør-Norge.

Vi hadde ikke tid til å stoppe så lenge her, så vi fikk ikke sett om det var noe mer å se på enn minnesmerket. Vi hadde en kort kjøretur denne dagen, men hadde allerede brukt ganske lang tid hit. 

Aukrust-senteret / Huset Aukrust

Alvdal

Vi har lenge hatt lyst til å stoppe på Aukrustsenteret i Alvdal, og endelig - i dag hadde vi tid til det. Alt var selvfølglig stille - vi var fremdeles bare i juni og den store turisttrafikken hadde ikke kommet skikkelig i gang. Alvdal er vel ikke den plassen som står på "oversikten" i aviser og ukeblader over hvor alle MÅ dra på Norgesferie i sommer heller. Men det er mange plasser som kunne stått på den lista som ikke står der... Enkelte aktiviteter var stengt. For eksempel var turen med Måneraketten La Pollo VIII innstilt fordi det fremdeles var ulovlig å reise ut av landet uten å måtte i karantene... Kjell Aukrust var en interessant fyr, og Flåklypa er en del av kulturen vår for mange av oss.  Og så må vi ikke glemme at Aukrust handler om mer enn Flåklypa!

Flåklypa var åpen, det var bare raketten som var stengt.  Noen trapper opp, så var vi der. Navnet Flåklypa kommer forresten fra et elvegjeld ved gården Flå i Bøverdalen. Kjell Aukrust hadde røtter herfra.  Her var det store steiner elva som det var lett å bli sittende fast i "gamledager".  

For ikke å snakke om noen av Kjell Aukrusts kjente kjøretøy! "Ola Bilen" fra Simen, Bonden og Bror min".  "Il Tempo Gigante" fra Flyklypa Grand Prix. Motorsykkelen med sidenvogn fra "Se Europa etter Edmund-metoden" - sidevogna har vel dukket opp andre steder også, mener jeg å huske. 

Alt dette var gøy å se både for barn og voksne. Men ikke minst var det interessant å bli minnet på hvilken kreativ person og dyktig person Kjell Aukrust var. Han var forfatter, tegner, forteller, humorist , kunstmaler, manusforfatter...  

Aukrustsenteret

Verdens største sparkstøtting?

Tynset

Nei, det er ikke Verdens største sparkstøtting lenger - den rekorden slo visst Farsund for noe år siden. Men stor er den nå uansett, og Tynset blir likevel gjerne omtalt som Sparkstøtting-hovedstaden, har jeg forstått. Det var ikke sparkvær da vi var her, snarere tvert i mot. Det var skikkelig varmt! Men vi fikk strekt litt på beina, og det var det viktigste, selv om det ikke var verdens største lenger. Stor er den uansett, og vi er ikke de eneste som har tatt bilder av den...

Gamlebrua ved Eidsfossen

Rett nord for Tolga langs fylkesvei 30

Mest fordi vi har stoppet her før, og de to første bildene er fra 2011 som var sist for årets bilder ble rett og slett ikke så bra. Dette er en sprengverksbru fra 1836, siste gang restaurert i 1997.  Det er et fint området og har også en liten rasteplass rett ved.  Brua er ganske hemmelig, man må i alle fall lete godt for å finne noe informasjon om den. Men vi fant den første gang i NAF-boka. Ja, det var den gangen vi brukte bøker til å finne fram...  (ok da - jeg må tilstå at vi bruker det av og til i dag også...)

Røros

Endelig framme

Etter en lang dag med flere oppleveser, er vi framme på Røros.  Her skal vi bo i på Rørosvidda hotell i to netter! Det gleder vi oss til. Skal bli kjekt å få utforsket Røros litt mer enn bare en ettermiddag etter en kjøretur. For sånn har det vært de gangene vi har vært innom her på tur. 

Den turen som i dag skulle ta 2 timer og 15 minutter, tok oss rett under 7 timer! Men det er sånn vi vil ha det. Vi kan ikke bare kjøre og kjøre, vi må ha tid til å stoppe og se omkring også. Da er det deilig med sånn "korte turer" innimellom hvor vi kan stoppe mye og kose oss skikkelig. 

Dagens rute: E6 nord - Fv29 øst - Fv30 nord