Litt etter klokka ti, satt vi i bilen igjen, klare til å begynne på dagens etappe. Vi har en langs dags ferd langs fjorder og over fjelloverganger foran oss. De første omtrent 140 kilometerne fram til Ifjord, kjørte vi for noen dager siden, men da var det på slutten av turen, nå er det på begynnelsen. Det er litt forskjell på det. Fra Vestre Jacobselv til Kjøllefjord på Nordkynhalvøya er det 250 km, en kjøretur på omtrent 4 timer, men vi har lyst til å kjøre oppom Mehamn og Gamvik, og det vil ta oss 1 time og 20 minutter ekstra bare i kjøring. Vi får se hva vi orker når vi nærmer oss.
Det kunne vel ikke ha startet vakrere. Sola skinte, himmelen var blå og havet blankt, nesten så langt vi kunne ser. Nå har vi for alvor snudd nesa hjemover, selv om vi skal gjøre en avstikker nordover på Nordkynhalvøya i dag, og til Magerøya og Nordkapp i morgen. Men lenger øst skal vi ikke. Vi har nådd enden nå. Det føles både godt og vemodig og vidunderlig deilig å stoppe litt langs fjorden og nyte den for siste gang denne ferien. Vi er så fornøyde, vi kom så langt som vi skulle, og nå skal vi nyte de 16 dagene vi har planlagt bruke hjem.
Vi pleier å kjøre sånn omtrent 1 1/2 time av gangen, men vi tar et lite do-stopp på bensinstasjonen i Rustefjellbma før vi starter på Ifjordfjellet, fjellovergangen mellom Vestertana i øst og Ifjord i vest. Veiens høyeste punkt er på 370 moh og oppå der en plass, tar vi oss en liten kaffepause. Det er fint her oppe, men turen er lang så vi er snart på veien igjen.
Fra Ifjord svinger vi av Fv 98 og tar fatt på Fv888, Nordkynveien. Her har vi kjørt en gang før, men det er mange år siden, og den gangen var det grått og tåkete. Nå er det sol og blå himmel. Mulig det er det som gjør at vi blir overrasket over hvor utrolig vakker denne veistrekningen er. Det er høyt og lavt, rette veier og mye svinger, vilt og mykt om hverandre og innimellom en nesten magisk utsikt. Vi rastet på toppen, men det blåste godt. Det gode med det er at klegg og mygg og andre flygende terroriserende småkryp ikke trives godt, det ikke fullt så gode var at vi måtte spise i bilen likevel sånn at maten ikke skulle begynne å fly.
Hopseidet er et smalt eid som ligger mellom Hopsfjorden og Eidfjorden, så smalt at det faktisk har vært vurdert å bygge kanal her for å lage en mindre værhard strekning for båtene. Her ble de 6 siste nordmennene drept av tyskerne under andre verdenskrig, bare 2 dager før freden kom. 6 uskyldige, sivile fiskere ble skutt her. Den historien gjør stort inntrykk både på oss voksne og på tenåringen.
Vi tar turen ut til Gamvik selv om det gjør turen litt lenger. Høye fyr er alltid gøy, og verdens nordligste fastlandsfyr er verdt å få med seg. Dessverre ble det for lenge å vente for oss på en omvising, og ingen får gå opp i fyret alene. Men det er et fint område og kjekt å være der uansett. Slettnes fyr er fra begynnelsen av 1900-tallet og er Finnmarks eneste fyr laget av støpejern. I sommersesongen er det guider her ute og en liten kafe hvor man kan få kjøpt drikke og litt å bite i. Vi kunne fint ha tilbragt en god stund her, men nå begynner vi å lengte etter å komme fram til dagens endepunkt, Kjøllefjord. La oss komme oss i bilen!
Endelig, etter nesten 8 timer på veien, er vi framme i Kjøllefjord. et lite fiskevær innerst i Kjøllefjorden. Her bor det rundt 950 mennesker, fiske og fiskeforedling er den viktigste næringsveien og klippeformasjonen Finnkirka er kanskje det mest kjente landemerket og en av grunnene til at vi tok turen ut hit. Det er vakkert, og ekstra vakkert ble det da midnattssola kom før vi krabbet til sengs på annekset til Nordkyn Hotell hvor vi hadde spist en bedre middag med tilbehør av vakker utsikt tidligere på kvelden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar