Dag 23: Skarsvåg - Storslett (2017)

På veien igjen etter et par hviledager på Nordkapp. I dag skal vi kjøre langt - nesten 6 timer i ren kjøretid. Vi har vært på tur i mer enn tre uker nå og denne veien har vi kjørt før, både på vei nordover og et par ganger tidligere, så vi har ikke planer om mye sightseeing underveis. Det handler om å kjøre og stoppe når og hvor det passer. Og kanskje treffer vi Porten til Finnmark til riktig tid i dag?

Farvel til Kirkeporten Camping - takk for denne gang

Det er regn og grått da vi drar fra campingen i Skarsvåg. Vi har spist frokost i kafeen og er klare til å kjøre avgårde. I dag skal vi kjøre ned til E 6 igjen, over Hatter og Sennalandet, forbi Alta, krysse grensa til Troms, over Kvænangsfjellet til Storslett. Det er bare å forberede seg på en lang dag i bilen og stoppe kun når vi må.

Over Sennalandet med høyeste punkt 385 moh. Det er fremdeles grått og vekslende regnvær, men det er greie veier og lite trafikk i dag, så det går helt fint å kjøre. Rett fram så langt man ser...

Klokka nærmer seg tre, vi er godt forbi Alta og vi har vært på veien nærmere 5 timer. Vi har bare hatt småstopp for å strekke på beina, kjøpe is og gjøre nødvendige ærend. Mat har vi spist i bilen, for været innbyr ikke til å raste ute.Vi nærmer oss også grensa til Troms fylke og er spente på om vi endelig skal få oss en kaffe eller noe på Porten til Finnmark. Og gjett hva: Det er åpent denne gangen!

Alle gode ting er tre!  I dag er "Åpent"-skiltet framme og døren åpen, kaffen er klar og eplekaka god! Vi burde sikkert spise noe mer mat enn is og kake, men det er nå det som frister. Eplekaka er god og isen helt normalt god, kaffen smaker og vi får gjort det vi skal. Men ro i rompa har vi ikke, for vi er aller mest opptatt av å komme fram til campingplassen, og dit er det enda et stykke igjen.

Klokka ti over fire er vi ute av Finnmark for denne gang, og kanskje for siste gang? Neste gang er det kanskje ingen grense mellom Troms og Finnmark? Men i vårt hjerte og hodet, vil nok grensa være der likevel. Nå var det bare deilig å være i Troms og litt nærmere dagens endepunkt.

Nå er vi i Troms med de vakre fjellene som jeg aldri blir lei, og vi tar en kort stopp på Gildetun igjen, for å spørre etter solbrillene mine som jeg la igjen her på vei nordover. Men de er nok tapt.

6 minutter over 6 - 8 timer etter at vi startet fra Skarsvåg, svinger vi inn på Sandnes Camping på Storslett.  Det er vått, kaldt og grått og vi er trøtte og slitne og jeg må vel innrømme at vi er litt grinete også. Det er en av DE dagene på ferie, men etter 23 dager mer eller mindre i en bil, er det vel kanskje ikke så rart.

Dagens middag blir makaroni med et glass med tomatsaus...  ingen orker å dra å handle, så da blir det bare å ta av "kriselageret" som vi alltid har i baggen i tilfelle akkurat den situasjonen skulle oppstå. Gourmet-middag er det ikke, men det er mat og vi blir mette.

I løpet av kvelden klarner det litt opp både ute og oppe i hodene våre, så vi heiv på oss og ruslet oss en tur på campingområdet. Det er faktisk ganske fint her! Neste steg er senga sånn at vi er våkne og opplagte til enda en lang kjøretur i morgen!