Dag 15: Fra Kvænangsfjellet til Stabbursdalen - Endelig Finnmark (2017)

I dag våknet vi opp til gråvær, tåke og lett regn. Etter en god frokost på Gildetun satte vi kursen videre nordøstover mot Finnmark. Det ble en rolig tur med langt mindre naturopplevelser enn de siste dagene. Ikke fordi de ikke finnes, men delvis pga været og delvis fordi hodet rett og slett trenger noen dager uten så mye inntrykk innimellom. I tillegg skal vi kjøre akkurat denne veien tilbake igjen, så vi trenger ikke få med oss alt nå.  Når det er sagt, så har jeg stor sans for Finnmarkskysten også. Fjordene her er større, bredere og "rundere" enn lenger sør - og fjellene er rundere, "snillere" og ikke så spektakulært vakre som de vi så i går. Men så er det det med å være her da, så langt nord, med blått hav så langt man ser, helt til Nordpolen. Det er mektig og en helt egen stemning og følelse. Og så er det all historien. Her har det bodd folk i tusenvis av år,  her er det tydelige spor etter landhevinger fra Istiden, flere tusen år gamle helleristninger og ikke minst mye vond og tankevekkende historie fra 2. verdenskrig.

Og nettopp krigshistorie ble det vi prioriterte i dag.  Det var kanskje en litt spesiell del av historien, for det handlet ikke først og fremst om lokalbefolkningen, selv om de selvfølgelig var involvert også. Det handlet om det tyske krigsskipet "Tirpitz" som lå i dekning i Kåfjord i en lang periode av krigen. I Kåfjord finnes det et privat lite museum, Tirpitzmuseumet. Her tok vi dagens stopp, en interessant times tid. Anbefales virkelig.

Den opprinnelige planen vår var å stoppe på "Porten til Finnmark" i Langfjordbotn for å feire at vi hadde endelig krysset grensa til Finnmark, men akkurat som sist vi var her, så var det til vår store skuffelse stengt, og denne gangen var det ikke vær til å raste på utsiden. Dumt når åpningstidene på nettsiden ikke stemmer med virkeligheten. Det ble til at vi stoppet i Alta i stede for, både for å handle og for å få oss litt mat. Vi endte på Sentrumsgrillen og det var virkelig en positiv opplevelse. Det var enkel og rask mat med god smak til en grei pris. Akkurat det vi trengte.

Fra Alta blir det et godt stykke med fjelloverganger og innland, blant annet over Sennalandet og mellom Skaidi og Olderfjord. I Olderfjord traff vi endelig havet igjen og Porsangerfjorden bredde seg ut i alle sin prakt.

Det var flere steder her vi kunne tenke oss å stoppe, men nå ville vi bare kommer fram til dagens endepunkt: Stabbursdalen Resort, der Stabburselva, kjent for sin storvokste laks, møter Porsangerfjorden ganske langt inne i fjorden. Her var vi klare for en rolig kveld og oppladning til neste dag, for da ligger det en lang kjøretur foran oss. Været passet for en innekveld også, og ikke minst var det helt greitt å stenge seg inne - og myggen ute. For mygg var det her, selv om det ikke var på langt nær så ille som i Karasjok for tre år siden.

Vel, myggen lot seg stenge ute, men her fikk vi et gjensyn med knotten, og den lar ikke myggnettingen stoppe seg her heller. For selv om Finnmarksmyggen er kjent for å være stor og kraftig, så er knotten akkurat like ubehagelig liten her som på Senja.