Ok, da - jeg må bekjenne det... Første gang jeg så Risør var jeg 17 år og besøkte byen i vinterferien fordi mamma og pappa hadde bestemt at vi skulle flytte dit... Jeg likte det ikke, jeg hadde ikke det minste ønske å flytte fra der vi bodde. Og da damen (hvem det nå enn var) som viste oss rundt entusiastisk sa noe sånn som "Er det ikke nydelig her !", var det bare min gode oppdragelse som fikk jeg til å mumle noe a al "Jo da", mens jeg tenkte: "Dette er det tristeste jeg har sett - en grå vinterdag, grå gater og gråhvite hus." Det var nedslående. Her skulle ikke jeg bo lenger enn nødvendig. Og sånn ble det også, i alle fall første gang...
Men livet tar vendinger man ikke planlegger, og som sommergjest måtte jeg jo innrømme at byen var langtfra så trist som da jeg så den første gang... Blå himmel, hav og sol pynter opp... Og plutselig hadde jeg gått fra skeptiker og sommergjest til innflytter. Derfra var veien kort til å bli så mye risøring som de går an å bli uten å være det. Magiske år.
Risør kalles gjerne "Den hvite by ved Skagerak" eller Trehusbyen, og den kunne kanskje ha blitt kalt "Trebåtbyen" også, for i over 30 år har det blitt arrangert Trebåtfestival her den første helgen i august. Om sommeren er byen full av liv, det kryr av turister og utflytta risøringer som vender "hjem" om sommeren. Det er liv og røre både dag og natt. Denne sommeren hadde vi bestemte oss for å avslutte ferien i byen, og det var like herlig som vanlig, både å besøke familien og å besøk byen. Jeg sier ikke så mye mer, men her er noen bilder.
 |
| Det er ikke bare på Trebåtfestivalen at det er trebåter å se. |
 |
| Helt til høyre kan du skimte "Risørflekken" - gammelt seilmerke. |
 |
| Ut mot havet. |
 |
| Tangen |
 |
| Sentrum |
 |
| Trange gater og hvite trehus |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar