Vi har ikke vært på Lillehammer siden OL i 1994, så det var vel på tide med en tur igjen. Fra Sandgrund tok det omkring 2 timer. Lillehammer er en koselig liten by, og vi hadde mange gode minner fra OL og kjente på det selv med en temperaturforskjell på rundt 40 grader fra den gangen. Men den blå, klare himmelen var den samme.
Etter lunsj og en rusletur i byen, bestemte vi oss for å dra en tur opp til OL-anlegget rundt Lysgårdsbakken. Der var vi to år før OL, mens anlegget fremdeles var under bygging, under OL, og nå - over 20 år seinere. "The 16 days of Glory" sitter fremdeles godt i "veggene" her.
Lysgårdsbakken og Olympiaparken ligger flott til oppe i åssiden og kan sees på lang avstand. Det er virkelig verdt et besøk!
Noen i familien måtte teste trappa som Kronprins Haakon løp opp for å tenne fakkelen, hvem som løp fortest er det ikke godt å vite...
Bakken er bare en smågutt i forhold til Vikersundbakken, men i og med at den er mindre, så kommer man også bedre innpå den, så den blir ganske imponerende også.
Vi tok stolheisen opp - og ned igjen. De siste var mest imponerende for utsikten er fantastisk og man får en helt annen form for høydeopplevelse enn når man drar opp. Litt artig er det også å sitte her og tenke på alle kjente skihoppere som har sittet her på vei opp for å hoppe. Lurer på hvordan de føler det!
Utsikt fra hopptårnet! Jeg blir imponert over at noen tør å sette utfor her... enten det er sommer eller
vinter. Bakkene er bygget om og modernisert siden 1994 og det er også sommerskihopping her.
Her er også et av de kjente piktogrammene fra Lillehammer OL, bygget på de 4-5000 år gamle helleristningene fra Alstadhaug kommune på Helgelandskysten.
Er du i nærheten, så ta ta turen opp til Lysgårdsbakken - anbefales virkelig. Det er også kiosk og suvernirbutikk her hvor det går an å få kjøpt både is, drikkevarer og suvenirer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar