Fagre prester, Dovrefjell og historiske spor fra Hellige Olav og andre verdenskrig - Fra Otta til Steinkjer (2014)

Vi våknet til fint vær og sol, men også i dag viste værmeldingene at det kunne bli regn utover dagen, så det var ingen grunn til å drøye avreisen.  Bilferie er ingen latmannsferie sånn sett, innen klokken ti skulle vi ha spist frokost, pakket i bilen, vasket hytta og være klare til å  dra.  Dagens planlagte rute var:

Otta – Sel - Dombås - Dovrefjell - Oppdal - Trondheim - Steinkjer (E6)

Totalt 370 km - kjøretid 5 timer.  Med pauser og stopp underveis, brukte vi ca 8 timer.

Dette var dagen for å stoppe nesten før vi hadde fått startet for å fullføre planen fra forrige Norgestur, for roligere og "snillere" natur enn dagen før, men for langt mindre "snille" historiske påminnelser både fra Olav den helliges tid og 2.verdenskrig.

Tips: Fyll bensin på Dombås!

Today we are crossing Dovrefjell to Trøndelag, the central part of Norway by the main south-north highway, E6.  

Sist vi reiste nordover, sto Kvitskruiprestein på programmet, men den gangen måtte vi kjøre forbi. Denne gangen raslet værgudene med sablene, og vi var veldig spente på om vi ville klare det før regnværet kom, og det gjorde vi.  Så vidt.

Omtrent 4 km nord for Otta, ved Selsverket tar man av E6 mot Mysuseter.  Det er også skiltet mot Kvitskruiprestein. Det siste stykket er bomvei. Deretter fikk vi oss en drøye 10 minutters gåtur omtrent rett opp gjennom skogen.  Fin morgentrim.

Kvitskruiprestein

Her er Nord Europas største jordpyramider, et fantastisk naturfenomen som er verdt omveien og turen opp. De ser jo virkelig ut som hvitkledde prester med svarte hatter.  Veldig spesielt. HER har jeg skrevet mer om dette naturfenomenet.

Etter at vi kom oss i bilen igjen, tok det ikke mange minuttene før regnet høljet ned, og vi kjørte videre mot Dovrefjell.  På Dombås stoppet vi får å fylle bensin, og akkurat som sist vi kjørte her, opplevde vi at bensinprisen her er god.  Her finnes det også minnesmerker fra kampene i 1940 da tyskerne prøvde å stoppe Kongens flukt.  Heldigvis klarte norske styrker å forhindre det.

Enig og tro til Dovre faller...

Dovrefjell er ikke den mest spektakulære fjellovergangen vi har, men det er noe snilt og trygt og sterkt over her.  Veiens høyeste punkt er 1028 meter over havet. Det var sikkert ikke tilfeldig at Eidsvollsmennene brukte "Enige og troe indtil Dovre falder" da grunnloven var ferdig.

Det finnes massevis av myter og historier og fakta om folk som har krysset eller prøvd å krysse fjellet her helt tilbake til 800-tallet.  Her finnes gamle kongeveier og postveier, sjeldne planter og moskus.  Men moskusen er ikke så lett å få øye på, og det er kanskje like greitt.

Oppå fjellet stoppet vi på Dovregubbens Hall for å strekke på beina, kikke litt, drikke kaffe og spise vaffel, ikke de rådyre rømmevaflene, men de "vanlige".

Å gå på toalettet her er nesten en severdighet i seg selv.  Ikke mange steder man ser de gamle "krones-automatene" på do-dørene lenger,  Men her er de, og det koster fremdeles 1 krone!

Ved pilgrimsleia til Nidaros ligger Eysteinkirka, bygget i 1969 og ligger på en plass som Kong Eystein skal ha bygget en kirke på 1100-tallet.

Kirka er synlig fra E6 og ligger like vest for Hjerkinn fjellstue ved Rv29 mot Folldal og Alvdal.

Så er det å sette seg i bilen igjen og kjøre videre. Nå var resten av dagens tur mer eller mindre transport-etappe. Ikke fordi det ikke var noen interessante plasser underveis, men fordi regnværet og tiden gjorde at vi ville komme oss fram til dagens endepunkt som på planen skulle være en plass mellom Verdal og Steinkjer.

Rett etter Oppdal fant vi en grei rasteplass og deretter gikk det mer eller mindre i ett bare med et par stopp for nødvendige ærend og en is. Vi kjørte rett forbi Trondhjem, Norges første hovedstad.  Det finnes mye historie som kunne vært verdt å ta med seg i området.

Rundt Levanger finner man spor fra Hannibalfeiden på 1600-tallet.  I Verdal er det flere spor fra både steinalder,jernalder og bronsealder, og Stiklestad taler vel for seg selv.

Dessverre blir dette ofte et område vi bare transporterer oss selv gjennom.  Det skal vi prøve å gjøre noe med neste gang vi kjører her!  Dette området har jo vært Norges senter en gang i tiden, mye viktig som har skjedd her.

Dagen endte på Guldbergaune camping i Steinkjer.  Det er faktisk tredje gangen vi overnatter her.

Det hadde vært en lang kjøredag med Kvitskruiprestene som det store høydepunktet.  Og det var virkelig et høydepunkt, er så glad for at vi fikk tatt turen oppom og ikke minst for at værgudene var på vår side akkurat lenge nok til at det holdt!