DAG 11 - DEL 2 EN LITEN OMVEI FRA ALVDAL TIL RØROS

"Takk for nå" til Alvdal, Røros neste - med en liten omvei, selvfølgelig.  

Vi planlegger, som ofte ellers, en gyllen omvei for å være litt turister og utforske litt for vi har god tid. Det er forresten en strålende dag å være turist. Været kunne ikke vært bedre! Vi tar Fylkesvei 30 som går parallelt ved Riksvei 3.   Den er litt smalere og litt mer svingete enn "hovedveien", men en fin vei å kjøre.  Den tar kanskje 5 minutter lenger og det tåler vi fint. 

Verdens største sparkstøtting står på Tynset. Det er en akkurat passelig plass å stoppe på, så det gjør vi selv om vi har besøkt sparken flere ganger.  Vi er temmelig mye vanedyr har vi bare innsett.  Vel, strengt talt er ikke dette verdens største "spark" lenger, om det ikke har skjedd noe som jeg ikke vet om...  Det skal visst nok ha blitt laget en større spark i "Rekordparken" som vel ligger på Lista, Vest Agder (som er Agder i dag).  Men det bryr ikke vi oss noe om....

ANDRE STOPP - GAMLEBRUA VED TOLGA

Jaja, så er vi her igjen også da...  for n'te gang.  Fordi det er så spennende?  Nei, egentlig ikke, men fordi vi liker liker å ta noen gylne omveier og så er dette en passelig plass å strekke på beina til lyden av rennende vann og den kule brua over. 

Brua er en sprengverksbru opprinnelig fra 1736, sist restaurert i 1997.  

Været er nydelig, så det var fint å rusle litt rundt her på og ved brua. Dessuten er det fredelig og godt å være her.  Lyden av "rennende" vann er aldri feil - i alle fall så lenge det ikke kommer fra springen... 

SISTE STOPP FØR RØROS: TOLGA KIRKE

Denne dagen har vi bestemt at vi SKAL innom Tolga kirke.  Nå har vi kjørt denne strekningen flere ganger, har hatt planer om å stoppe, men aldri stoppet her. Og det var verdt et stopp!  Kirken ligger fint oppi lia på venstre side ved Riksvei 3 omtrent der vi treffer veien når vi kommer over fra "bakveien". Godt skiltet.  Heldigvis var kirken åpen også.

Kirken er flott, stor og mektig og det er høyt opp til øverste galleriet. Nesten sånn at man kan få høydeskrekk der oppe, vil jeg tro. 

Prekestol-alter fra muligens det siste av det slaget som ble bygget i Norge.

Det meste av inventaret er fra begynnelsen av 1700-tallet.

Det var virkelig verdt stoppet, både ute og inne.  Det er veldig kjekt når kirkene er åpne, men dessverre er det også sånn at det ikke går an overalt.  Det er ikke alle som kan la ting få være i fred, selv ikke en gang kirkene våre.  

Vi er fornøyde med dagens "sightseeng" så nå er det Røros og en "liten hytte med dårlig standard", og selvfølgelig en rusletur i Bergstaden! 

DAG 11 - FØRST EN TUR INNOM KJELL AUKRUST'S VERDEN - enda en gang

 

Jeg vet at jeg har postet herfra flere ganger før.  Men jeg klarer ikke å la være denne gangen heller. En god ting kan vel ikke sies for ofte.... eller.... Jaja, here we go again! 

Se Europa med  Edmundmetoden...  på tur nedover Europa over de Andalusiske sletter.

Jeg ser jo det når jeg blar litt tilbake at vi har store tendenser til å vende tilbake til de samme tingene om igjen og om igjen.  Vi må liksom innom....  selv om vi har vært her en eller gjerne flere  ganger før.  Og gjerne selv om vi har bestemt oss for at vi skal gjøre noe annet.  Men det får blir neste år..... 

Alvdal bare roper at vi må innom Aukrustsenteret denne gangen også.  Trenger ikke å rope så høyt en gang.....  Ikke fordi det er så veldig spennende, og ikke er det stort heller. Så man kan bruke mye tid, men trenger ikke.  

Men multikunstneren Kjell Aukrust er det virkelig verdt å bli bedre kjent med, eller minnet på.  Jeg lærte en gang at for at vi mennesker skal bli virkelig tilfredse og lykkelige - er kjennskap til historien og fortiden  en av komponentene vi trenger.  Det gir oss forståelse og en følelse av å være en del av noe.   Kjell Aukrust er virkelig en historie som er verdt å ta med seg. Selv om han i dag antageligvis er mest kjent for Flåklypa, så er det mange andre ting har har holdt på meg også.  Min morfar fra en stor Kjell Aukrust fan  - selv om man kanskje ikke ble kalt "fan" den gangen...  

Flåklypa

Raketten 

Så ja, vi var innom denne gangen også. Inkludert en guidet tur i "Raketten".  Vi var bare voksne, men vi voksne har godt av å være litt barnslige de vi også.  Det er ikke sånn at vi sier "Wow, for en opplevelse", men det er kjekt å leke seg litt uansett. 

Flåklypa er forresten en ekte plass som finnes i virkeligheten.  Kanskje ikke helt lik Aukrust sin versjon, men navnet er hentet fra Flåklypa i Bøverdalen som ligger i Lom kommune i tidligere Oppland (nå: Innlandet) fylke.  

Da har vi tilbragt en drøy time på Aukrust-senteret, og det er tid for å bevege oss videre med Røros som dagens endepunkt, med et par små omveier, kanskje. 

DAG 10 - FRA KAPP TIL ALVDAL VIA NASJONALTURISTVEG RONDANE

Ny dag, nye veier, nye muligheter - 
Nasjonalturistveg Rondane

Etter en grei natt ved Mjøsa, sier vi takk for oss til Hekshustranda camping og setter kursen via Venabygdsfjellet, Rv27, og Folldal til Alvdal. Som vanlig har vi god tid -  å være underveis er like viktig som å komme fram.  Vi gjør et lite stopp på Gjøvik, der hvor alle har et syskjenbarn i følge Prøysen, for å handle litt.  Sjåføren hadde sporet opp et bakeri hvor de visstnok skulle ha gode bakevarer...  Bakeriet med det klingende navnet "Bare brød" Og det stemte at de hadde gode bakevarer.  Veldig gode til og med!  De hadde forresten ikke "bare" brød. Vi kjøpte veldig gode chiabatta også, og litt pålegg fra en annen butikk.  Det skulle bli lunsjen vår senere, nærmere bestemt i Folldal.  

Nasjonalturistveg Rondane

De gylne omveiene, ja ....  det finnes noen av dem, eller egentlig ganske mange - sikkert flere enn vi vet om også. Våre Nasjonale turistveger er nødvendigvis ikke "omveier" nødvendigvis.  De kan godt være en del av det "normale" veinettet, og noen av dem er mer gylne enn andre.  Og absolutt verdt å kjøre. Men flere av dem er vinterstengte, så det er lurt å sjekke før man kjører.

Mot Venabygdsfjellet

I dag skal vi fullføre den siste av de Nasjonal turistvegene,  Nasjonalturistveg Rondane . Det er baare den som mangler nå. Jeg sier at vi skal fullføre, for det  spesielle med den er at den er delt - den har tre innganger / utganger. Ikke to som de fleste andre.  Tidligere har vi kjørt fra Østerdalen / Atna via Sollia kirke til Foldal.  Denne gangen tar vi den andre "inngangen" nemlig litt nord for Ringebu og over Venabygdsfjellet til Foldal.

 

En av rasteplassene / utsiktsplassene underveis.

Etter hvert møter vi veien som kommer fra Østedalen, så den delen av veien har vi kjørt før. Det er en fin tur, med flere godt tilrettelagde steder å stoppe - enten et er for å strekke på beina, finne en do eller se på utsikten. 

FOLDAL 

Da var det tid for mat til bil og folk. Ikke den raskeste laderen, men det gjorde jo bare at vi kunne bruke litt ekstra tid på å spise selv også. Litt lenger oppi "bakken" her, ligger Foldal verk / gruver som også er verdt et besøk. Det var vi for et par år siden. Og det anbefales virkelig! Den gangen gikk det an å overnatte på verket, men det vet jeg ikke om går an lenger.

Etter lading av bil og folk, var det tid for å komme oss videre til Alvdal, dagens endepunkt. Jeg hadde planlagt et par små stopp på veien fra Folldal til Alvdal, men da begynte vi å lukte "snart framme", så da gikk det bare rett frem... Selv om våre planer er ganske detaljerte, er de ikke vanskelige å forandre! Dagens endepunkt må vi forholde oss til, men alt underveis lar seg enkelt forandre.

FRICH'S HOTELL, ALVDAL

Og så er vi altså her på rommet vårt med gode senger og Tour de France. Og om en stund må vi få oss litt middag! Vi har landet for dagen på Frich's hotell i Alvdal. Campinghytter er mye triveligere. Men av og til gjør vi det, enten det er fordi vi har lys å komme til oppreid seng uten ansvar for å vaske, eller fordi rett og slett fordi vi ikke finner noe annet som frister. Det siste var grunnen denne gangen. Jeg skal ikke legge skjul på at det var deilig også. En god dusj, "inne"-do, tv og ingen senger som måtte rees opp og ingen golv som må vaskes før vi drar videre... At de i tillegg hadde god mat til en ikke så gal pris i restauranten, var jo ikke noe minus. Hyggelig var det også.

God mat, god kveld og god natt - og slutten på en god dag... Vi hviler skikkelig i Alvdal, og i morgen går turen til Røros, via et par severdigheter og en liten omvei - som vanlig. Selv om vi liker oss aller best i campinghytter, er det helt ok å bo på hotell eller noe hotell-lignende av og til. Hver dag, ville det blitt kjedelig.