Det er rart hvordan enkelte ting gjør inntrykk og setter seg fast i minnet. Kvænangsfjellet og Gildetun er virkelig en av de plassene. Jeg husker ikke hvorfor vi stoppet her den gangen for over 20 år siden, kanskje var det fordi naturen trengte sitt og vi så vårt snitt til at her var det en mulighet for å få ordnet det, kanskje så vi at det så fint ut og fikk lyst til å ta en kopp kaffe og en matbit? Kanskje var det rett og slett bare tid for å strekke litt på beina og da passet det å gjøre det akkurat her? Vi svingte i alle fall av E6 og der lå campinghytta som bare ropte navnet vårt, At utsikten i tillegg var fantastisk og været flott (selv om det ikke ser sånn ut på dette gamle bildet), gjorde selvfølelig ikke saken verre.
I bagasjen hadde vi et gjennomvått telt som trengt å tørkes og bak hytta var det en fin og varm fjellknaus hvor vi la teltet utover til tørk mens vi selv koste oss foran peisen - campinghytte med peis er ikke hverdagskost. Teltet tørket, vi ruslet en tur opp på fjellet bak hytta og fikk nesten midnattssol før det skyet litt til. Livet var herlig!
Denne hytta blir antageligvis ikke brukt til overnatting lenger, men vi vet at den fremdeles var der for tre år siden. Men Gildetun eksisterer og vi har bestilt en natt overnatting der på vei nordover. I hytte denne gangen også, men det er nok litt mer "luksus" enn sist, uten at vi nødvendigvis trenger det. Utsikten der i mot er den samme, om ikke tåka overtar da!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar