Sommeren nærmer seg med stormskritt og det er på tide å få ting på plass. (2017)

Hvor langt nord skal vi?

Det er et av de spørsmålene vi synes er viktig å ha gjort opp en mening om før vi drar avgårde. Vi har regnet og telt dager og kilometer for å finne ut om det er sammenheng mellom hva vi har lyst til og hva som er praktisk mulig. Snu-punktet blir ved Varangerfjorden. Der har vi mulighet til å kjøre til Kirkenes eller Vardø, som jo ligger på hver sin side av fjorden, eller begge deler. Er vi slitne og leie av å kjøre, da tar vi oss en hviledag uten å gjøre noe særlig eller benytter anledningen til å bevege oss til fots eller bli med på en eller annen tur. Men er lysten der, så kjører vi en dagstur til en eller annen plass i passelig avstand, dvs. maks 2 timer en vei. Været skal kanskje få være med på å bestemme også. Denne gangen hadde vi tenkt til å hoppe over Nordkapp, men baksetepassasjeren vil tilbake dit, så derfor har vi lagt inn et stopp der også. Alle må få være med å bestemme, selv om planleggingsministeren bestemmer mest...

Hva vil vi oppleve underveis?

Sist vi kjørte nordover hoppet vi over Helgelandskysten, så vi vil definitivt kjøre den i år, men for første gang skal vi kjøre Kystriksveien nordover og ikke sørover. Lurer på hvordan det oppleves å dra nordover uten å passere disse kjente plassene (Porten til Nord-Norge og Saltfjellet) som pleier å gi oss den kjente følelsen av "Ja, nå er vi her".  Baksetepassasjeren vil som sagt til Nordkapp. I tillegg vil hun til Namskogan familiepark, Yttervik camping utenfor Mosjøen og til Trondheim - til Nidarosdomen eller Pirbadet...  Piloten vil til kjøre Kystriksveien, han vil til Mehamn, kjøre ferje fra Andøya til Senja og besøke Kirkenes eller Vardø, eller begge deler.  Planleggingsministeren vil bo så nærme Saltstraumen som mulig og skal oppleve straumen uansett om det skulle være midt på natta, hun vil besøke Tørrfiskmuseet i Å i Lofoten, stoppe på Kvænangsfjellet og overnatte i Kjøllefjord.

Kjøre mest mulig på veien, eller mest mulig ferje?

Det er absolutt noe som må overveies av flere grunner. Å ta mye ferje tar lenger tid, men samtidig sparer vi noe hviletid, eller hviletiden blir på ferjekaien eller på ferja. Det kan likevel bli køer og ekstra ventetid, så etappen kan ta mye lenger tid en planlagt. Prislappen må også regnes inn. Det koster en god del mer å ta ferje enn å kjøre "rundt". Vi har riktignok fått et nasjonalt ferjekort som gjør det mulig å spare noe penger, men det koster likevel. Vi har regna på det og ferjeutgifter får en egen post i budsjettet. Det står mange ferjestrekninger på planen - finnes det en ferje i nærhtetn, tar vi den. Men vi har en Plan B i bakhodet tilfelle vi ikke kommer med en ferje og ikke har tid til å vente eller at været er så dårlig at vi svelger et par kameler og finner andre veier. Vi har planlagt å hoppe av E6 noen mil sør for Trondheim for så bare å svinge en liten tur innom igjen i nærheten av Steinkjer og neste gang vi treffer E6 igjen blir nord i Troms. Sørover igjen, der i mot, blir det E6 så langt øyet ser... helt til vi må ta av mot vest igjen.

Hvordan skal vi overnatte?

Vi har bestemt at denne gangen drar vi ikke på teltet. Vi har hatt det med på de siste turene, men bare brukt det en gang. Det var kjekt å ha, men mye ekstra å dra på, for det er jo ikke bare teltet som blir ekstrautstyr. Vi liker ikke å bruke masse penger på å overnatte og vi liker campingplasser og enkle campinghytter. Det blir det denne gangen også. Ettersom vi ikke har telt med og kjører mye utenfor hovedveien, hvor det også ligger fleste campingplasser, har vi bestilt overnatting mange plasser på veien. Akkurat det er vi spente på hvordan fungerer, for det tar noe av friheten vår, friheten til bare å finne en plass underveis. Vi har også bestemt oss for å av og til skeie ut med en hytte med do og dusj. Ellers har vi blitt fryktelig flinke til å dusje raskt og effektivt når vi har begrenset dusjtid. Det er viktig. Kjedelig å stå med såpe i håret når det er slutt på vannet.

Uten mat og drikke...

Veikro-mat er noe av det minst spennende som finnes. Dyrt, kjedelig, lite variert og ikke så sunt heller vanligvis, for ikke å snakke om at mange av veikroene ikke er spesielt hyggelige heller. Det finnes selvfølgelig unntak, og det finnes noen spennende plasser med lokal mat, og noen av disse skal vi finne. Men mest av alt skal vi lage maten selv, enten det er på rasteplasser underveis eller på campinghytta om kvelden. Det er bygget så mange flotte rasteplasser nå at de i seg selv kan være en opplevelse. Gammeldags kokekaffe på bluss smaker utrolig godt! Mat er en av de tingene som vi lett kan spare litt på når vi er på en sånn ferie. Det er dyrt å spise på kafeer eller restauranter i Norge, vi kan lage det mye billigere selv og ikke minst godt og hyggelig.

Da er grovtegningen klar, og nå gjenstår det bare å fylle den ut med farger og detaljer før vi er klare for å dra langt mot nord! Forresten, noen felt blir stående tomme sånn at det er rom for å fylle på litt underveis også.

Hvor langt skal vi, og hvor mye skal vi kjøre? (2017)

En ting må være klart: Du kan ikke legge ut på en Norge-på-langs-tur uten å like å kjøre bil. Om du er aldri så glad i flott natur, Norgesgeografi, kultur, historie og opplevelser, så blir det så mange timer i bil at alt det ikke klarer å veie opp for å ikke like bilturen. Jeg aner ikke om det går an å lære seg å like å kjøre bil om man ikke gjør det i utgangspunktet, men jeg vet i alle fall at for oss er det viktig å legge til rette for at kjøreturen skal bli bra for alle. Å kjede seg litt innimellom, har ingen vondt av, og kanskje trenger vi det også? Men det skal være mer avslappende, spennende og kjekt enn kjedelig.

Vi har familie på to forskjellige deler av landet, så baksetepassasjeren har vært vant til å kjøre lange bilturer helt fra hun var liten. Nå er hun så stor at vi ikke trenger å ta like mange hensyn lenger, men likevel synes vi at kjøreturene blir mye kjekkere med litt planer, litt lokkemidler og noen overraskelser, både for den yngste og for oss som ikke er fullt så unge. Vi leter opp interessante stoppeplasser på forhånd, en eller annen gang i løpet av dagen har vi et innlagt is-stopp (en is om dagen, gir glede i magen...) og vi stopper omtrent hver gang noen føler for å strekke på beina eller trenger å gå på do. Sommerkveldene er heldigvis lyse og lange, så vi kan enda nyte kvelden selv om dagen har vært lang og vi kommer litt sent fram.

En fin kjøredag er på 4 - 4 1/2 time effektiv kjøring. Vi stopper minst hver 1 1/2 time og har minst et stort stopp i løpet av dagen. Vi kan også kjøre et par timer etter frokost, ha et langt stopp en eller annen plass hvor vi har lyst til å se oss om, og så kjøre to timer på ettermiddagen igjen. Andre ganger overnatter vi en plass, tilbringer dagen der og kjører et par timer på ettermiddagen. Maks antall timer kjøring om dagen er 6 timer. Med pauser og nødvendige stopp, blir det fort en 8-9 timers etappe. Det vi av og til gjør da, er å stå opp, pakke bilen og kjøre. Så tar vi oss en banan eller litt niste i bilen i stede for å spise frokost før vi drar. Etter omtrent 1 1/2 time stopper vi på en rasteplass og lager oss frokost. Da kommer vi oss tidligere avgårde og pause må vi jo ha uansett så vi sparer inn litt tid på å gjøre det sånn. Ikke er vi så glade i å stå opp grytidlig heller, så det er det bare unntaksvis at vi gjør.

De dagene det er ferjer, må vi huske på å beregne tid for ventetid. Det er ikke alltid en kommer med den første ferja og ikke alle ferjer går like ofte. Akkurat det kan det være lurt å sjekke på forhånd, kjedelig å komme 5 minutter for sent til ferja fordi en gjorde et litt for langt stopp rett før. Til gjengjeld er ferjetid også pausetid, og ferjakaien kan utmerket godt brukes til å strekke på beina,  spise lunsj og til og med koke kaffe.

Vi har ved god hjelp av kart, NAF-veibok og Google.maps funnet ut at dersom vi skal få med oss alt vi har lyst til, må vi kjøre 3t og 45 minutter daglig dersom vi kjører hver dag. Husk at kjøretiden er kjøring uten pauser og uten noe særlig trafikk. Neste punkt er å sette opp en reiserute hvor vi bruker akkurat så mye tid. Da har vi et flott utgangspunkt for turen, enten vi velger å planlegge på forhånd, eller vi bare setter oss i bilen og kjører på lykke og fromme. Tar vi en omvei eller kjører litt kortere en dag, må vi kjøre lengre en annen dag. Vil vi ha noen kjørefrie dager, må vi også kjøre lengre noen andre dager. Det er et puslespill, men reiseruta er et godt hjelpemiddel, enten man følger den slavisk eller bare har den som utgangspunkt.

Skal vi ta den raskeste veien opp? Eller ned? Eller? (2017)

Det er det som ofte er spørsmålet. Raskeste veien opp og så bruke god tid på vei nedover igjen? Det er ganske mange som foreslår det, og første gang jeg hørte det, så hørtes det umiddelbart ut som et godt forslag. Det er det sikkert også, men ikke for oss.

Starten av ferien er da vi er mest klar for ferie, mest klar for å oppleve, klar for å nyte, klar for å være underveis. Da trenger vi ikke å haste avgårde. Da vil vi heller venne hodet til å være underveis, ikke bare forflytte oss. Kjenne roen senke seg, for det kan godt ta et par dager. Selve reisen er ikke bare en måte å forflytte seg på, det er å være underveis. Eller som det ble sagt en gang - å ikke reise fortere enn at sjelen klarer å følge med.  Å bruke den delen av ferien hvor vi er mest klar|e for opplevelser og kos til minst mulig opplevelser og kos for så å være slitne av å kjøre før ferien egentlig har begynt, er ikke noe for oss.

Dessuten er vår erfaring at når ferien nærmer seg slutten - når vi nærmer oss hjem igjen, da er hodet fullt av opplevelser, da er det ikke mer plass, senga hjemme roper høyt på oss og sjelen har kanskje til og med flydd i forveien.  Da kjører vi alltid raskere og lengre og stopper mindre, sånn helt av oss selv, uansett hvor sent det begynner å bli.

En annen ting er at det er så mye vi har lyst til å få med oss at vi trenger (minst) to muligheter for å få det til - en på vei nordover og en på vei sørover igjen. Norge har så mye å by på, så for oss begynner nok ikke den raskeste veien før vi nærmer oss Trondheim på vei sør over igjen.  Lang tid opp og raskt ned igjen, ville vært bedre for oss. Men det aller beste er å fordele det litt med en blanding av korte og lange kjøredager, helt fram til de siste 2-3. Da kan vi til gjengjeld kjøre både natt og dag...