Vi har lenge snakket om at "neste gang" må vi innom Olavsgruva som ligger en drøy mil nord for Røros. Vi har vært på omvisning i Smelthytta som ligger i byen, og vi har ruslet på slaghaugene som tydelig viser at her har det foregått bergdrift. Vi startet jo ferien med, i og ved Kongens gruve på Kongsberg, så da var det på tide å utforske Olavsgruva også. De tilhører den viktige gruvehistorien vår. Gruvedrift har vært viktig for Norge i mange år og den historien er absolutt verdt å få med seg.
FOR EN TURIST ER DET VAKKERT DER INNE...
For de som jobbet der, var det kanskje ikke fullt så vakkert. Fy flate for en jobb de har hatt de som jobbet i gruvene våre - tungt arbeid, ikke særlig helsevennlig arbeidsmiljø, og ikke helt ufarlig heller - de var dårlige på sånne ting den gangen. Men gruvene var likevel viktige, for det var jobb, og jobb gir penger til å leve av. Og det var både protester og mye omtale da gruvedriften begynte å bli nedlagt på 70-tallet.
I tillegg til omvisninger er det også "rom", eller rettere sagt en hall med scene for konserter der inne. Her har det også blitt holdt vielser. Det er litt kaldt da, sånn omtrent 4 plussgrader, og fuktig. Så gode sko (som helst ikke er glatte) og litt varme klær er kjekt å ha, både som "gruve-turist", konsertdeltager eller i bryllup... vil jeg tro.
Man får jo (selvfølgelig) ikke dra inn i gruva alene, så vi meldte oss på en guidet tur. Det er mest interessant også, og lærerikt. Først et godt stykke inn i gruva med tog og så en guidet rusletur inne i "hallen" før turen ut gikk til fots. Med en i familien med dårlige bein, endte vi opp med å gå ut sammen med guiden som skulle gå bakerst. "Ikke stress, ta den tiden du trenger" var klare ord fra ham. Vi hadde en fantastisk flink og guide - en ung gutt som snakket like godt til de eldste voksne som de yngste ungene og de midt i mellom. Det er både interessant og flott der inne.
Av og til kunne gruvearbeiderne trenge en liten pause eller bli litt syke - da var det jo greit å ha en "god" stol å sitte i eller på.... Å være gruvearbeider var et tøft yrke, og selv om arbeidsmiljøtiltakene sikkert ble litt bedre etter hvert, var det nok tøft og usunt også. Verneutstyret var nok ikke det beste heller....
Det var virkelig verdt å besøke Olavsgruva. Vi koste oss skikkelig. Anbefales! En tur på do og ei skive i bilen, og så setter vi kursen videre mot Selbu som er dagen ende punkt.
TYDAL
Turen videre er ikke spektakulær, men det er noe fint med området uansett. Det er grønt, det er "snille" fjell, det er vidde... Se opp for villrein og andre dyr langs veien! Det er ikke uvanlig å møte på dem!
Stugudal kapell, Tydal.
ÅPENT LANDSKAP
Kjøreturen mellom Røros og Selbu er langt fra spektakulær. Men det er fint og "snilt" , vidder, du kan se fjell langt borte... og når til og med været er på vår side, så blir det ekstra fint. "Kjære speil på veggen der, hvor er det vakrest i landet her..." Mitt svar her er at det spiller faktisk ingen rolle for det er så mange vakre, fine, interessante og mer eller mindre spektakulære plasser at det er bedre å nyte det der og da enn å lure på hva som er vakrest. Og det er ikke bare vakre ting eller steder som er interessante...
SELBU-TROLLET ØNSKER OSS VELKOMMEN TIL SELBU
Etter denne fine kjøreturen endte vi opp på Selbu camping, som heller ikke er spesielt "spektakulær", men som har det vi trenger mest: I en forholdsvis rimelig, liten, enkel og ren hytte. Uten do og dusj, men med innlagt vann og helt ok senger. Og som alltid måtte jeg bortom Selbutrollet for å si hei gi sjekke om han hadde det bra.
En liten kjøretur igjen i morgen, og så er vi framme ved denne sommerens endepunkt - eller vendepunkt er vel riktigere å si! Men først skal vi kose oss på campingplassen ved Selbusjøen. I vår lille, enkle hytte.
For en nydelig kveld det ble ved Selbusjøen. Det er ikke bare ved havet man kan få oppleve flotte solnedganger. Det var nesten magisk, og en fin plass å overnatte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar