HEDDAL STAVKIRKE VED NOTODDEN enda en gang....

Sånn omtrent 7 km vest for Notodden, langs E 134, ligger Heddal Stavkirke og Heddal Bygdetun museum.  Begge deler er absolutt verdt et besøk, men har man begrenset tid til rådighet, så går det jo mye raskere å besøke kirka enn Bygdetunet.   Kirka "må" vi stoppe ved når vi passerer.  Eller må og må, vi gjør det nå ganske ofte, selv når kirka er stengt.  Dessverre ble det ikke så mange "gamle-kirker-besøk" i ferien som jeg hadde planlagt.  Nå er mye av planleggingen min mer forslag til steder å stoppe enn en fasit på hvor vi skal stoppe.  

Heddal Stavkirke er Norges største stavkirke. Den er nesten 30 meter høy og har hele tre spir.  Skikkelig flott kirke som fremdeles er i bruk som sognekirke.  Vi kom hit en søndag rett før kirketid for noen år siden og bestemte oss for å være på på Gudstjenesten.  Det anbefales virkelig.  Det var noe helt spesielt å sitte i den gamle kirka og se, høre og føle på stemningen.  Og beundre kirka, selvfølgelig. Denne gangen kom vi såpass seint at kirka var stengt, men det er fint å bare rusle rundt her og se også.  Akkurat når kirken ble bygget vet man ikke, men det antas at den ble bygget på 1200-tallet,  Det finnes en runeinnskrift fra 1100-tallet her.  Den kan stamme fra en eldre kirke som kan ha stått her. Mye tyder nemlig på at det har stått en kirke her før dagens kirke ble bygget. 

I følge et gammelt sagn ble kirka bygget av et troll.... noe som ble ganske dramatisk for trollet ville ha hjertet til en av en av bøndene i betaling for bygget så sant ikke bonden klarte å finne ut hva trollet het....  Kirka ble bygget, det vet vi jo - og det gikk visstnok bra med bonden også.  Trollet Finn gikk glipp av kristenmanns blod og måtte slukøret tusle seg inn i fjellheimen igjen. 

Sagnet om Heddal Stavkirke

Heddal stavkirke          Heddal stavkirke innlegg fra 2016

STATUEN AV OLEA KRØGER

Rett utenfor kirkegården står (eller burde jeg sagt sitter..) denne fine statuen av Olea Crøger . Jeg bare falt for denne skulpturen som ikke har noe med kirken å gjøre, men som står ganske rett i nærheten. Olea Crøger var en pioner når det gjaldt å samle inn folkeminner.  Riktignok har hun ikke blitt like kjent som sine mannlige kolleger, men hun var en viktig dame i sitt felt.  Rett ved kirka er også Heddal bygdetun-museum som også er verdt en besøk.  Men vi setter kursen mot Lystang camping for nå vil vi lande for dagen,  og det er en av det plassene vi liker aller best å gjøre det på!  Bare et raskt handlestopp på Notodden - for uten mat og drikke duger selv vi ikke!

Det er noe med Haukelifjell...

Seljestadtunnelen - på vei opp på vestsida av fjellet. Ferien har startet!

Jeg har sikkert skrevet det før, men: Ja, det er noe med Haukelifjell.  Det er ikke Norges mest spektakulære overgang, og det er ingen "skumle" veier eller "skremmende" skråninger eller fjell.  I alle fall ikke så lenge man holder seg til hovedveien og det ikke er vinter, vind og / eller mye snø. Det siste er det heldigvis lite av om sommeren...  Da er noe solid og godt med den og veldig vakkert der man føler seg midt mellom og nær fjellene når man kjører. Kanskje er det den av fjellovergangene våre hvor man har fjellene tettest innpå på begge sider. Haukelifjell er hovedfartsåren vår når vi skal til Østlandet, og gjerne når vi skal til østlige deler av Sørlandet også.  Vi kjører her ofte, så det er lett å glemme hvor fint det er over både sommer og vinter.  Vanligvis går det an å kjøre rundt noen av tunnelene om sommeren, absolutt verdt det om muligheten byr seg. Eller man må kjøre rundt fordi de har vært vedlikehold i tunnelene.  Nå bygges det en helt ny vei over - eller egentlig under / gjennom. Den tid den sorg, eller glede.  Mest glede, i alle fall om vinteren. 

MEN FØR VI KOMMER SÅ LANGT:

No ser eg (snart) atter slike fjell og dalar....  eller fjell og fjord(ar) er det vel bedre å si.  I alle fall på vestsida av fjellet. Men ingen ferie eller tur over fjellet uten å stoppe på Cirkle K i Ølensvåg. Litt strøm og dekk-luft til Elinor og litt mat til oss denne gangen - ikke den sedvanlige isen....  Det er noen få ladere i Ølensvåg, men i Etne, litt lenger øst, er det godt med ladere rett ved Etnesenteret.  Det kan man kombinere lading og handling.  Alltid kjekt når man kan gjøre mer enn en ting av gangen.  Vel, både folk og bil har fått påfyll, så da er det bare å kjøre videre! 

Først er det fjord.  En gang i tida var det både smalt og bratt her der veien slynget seg langs fjorden. Når jeg ser den veien i dag, er det nesten utrolig at hovedtrafikken mellom øst og vest har gått her.  Det er "gamleveien" som ligger nedenfor gjerde her. 

Biffsuppe fra Lundal

Ved fjorden ligger Åkrafjordtunet - også en av de faste stoppestedene.  Her er det kafe og en liten døgnåpen Joker butikk som også har en del lokale varer. Elinor får litt strøm, bare fordi det var ledig, mens vi stikker innom butikken og kjøper et par lokale øl, litt brød og pålegg og dagens middag:  Ferdig lokal, biffsuppe fra Lundal (lokal leverandør) har blitt vår vanlige start-på-ferien-mat når vi kjører denne veien. Billig er den ikke, men god på smak og sammen med litt brød eller flatbrød er det perfekt første-feriemåltid for oss.  Og nei, vi er ikke betalt for å si det...  De forresten lapskaus også, som mann og "barn" liker godt.  Men den smaker sau, synes mor i huset...  

Det er noen få ladere her også, og i og med at det var ledig passet vi på å lade litt på de 15 minuttene vi brukte her.  Alltid greit å multi-taske... Da er vi klare til å kjøre videre.  I dag er det tunneler i hopetall.  Kjedelig når man er turist, men veldig praktisk, og nødvendig når man er veifarende som skal forflytte seg uten å ha hele dagen å ta av og i alle årstider.  En ting er å kose seg med å kjøre over /rundt en tunnel på vei over fjellet om sommeren - det kan absolutt anbefales om man ikke er redd for å kanskje måtte rygge for møtende trafikk.  Men i dårlig vær og vinterstid, ville det vært nesten umulig å kommet over.  Nei, ikke nesten umulig - helt umulig.  

Men før vi starter på fjellet - må vi, som alltid, stoppe ved Langfoss - denne utrolig vakre fossen som strømmer ned fjellsida rett ved E134. 

LANGFOSS

Der vel snart ikke mer å si om Langfoss, det er vel en av de fossene som er mest omtalt her i bloggen vår: En av verdens 10 vakreste fosser i følge CNN for noen år siden.  Vår plan var å spise (medbragt) frokost ved fossen, men været gjorde at vi bare stoppet, beundret fossen og kjørte videre.  Det var allerede blitt et stykke ut på dagen.  

HAUKELISETER

Haukeliseter 

Og som vanlig, "måtte" vi stoppe på Haukeliseter, men denne gangen var vi ikke innom selve "sætra" men på bakeriet og kjøpte kanelsnurrer og kaffe til en pause der og brød til å ha med oss.   Deilig brød. Men kanelsnurrene var altfor søte, skikkelig hodepine-søte.  Vi hadde også tenkt oss innom bakeriet på Mjonøy, men valgte å stoppe i Haukeligrend for å lade litt.  Etter det ville vi bare komme oss fram til Notodden og campingen vår!  Nå hadde dagen vært lang nok. 

HEDDAL STAVKIRKE

Denne gangen - første dag av ferien - skulle vi "bare" til Notodden eller nærmere bestemt en av favorittcampingplassene våre - Lystang camping som ligger bare en kort kjøretur øst for Notodden.  Men før vi stoppet i Notodden for å handle litt, "måtte" vi bare stoppe ved Heddal Stavkirke - denne flotte gamle stavkirken som står litt vest for Notodden.  Kan godt hende jeg lager et eget innlegg om kirken, men enn så lenge får dette fra 2016 gjøre jobben. 

Heddal stavkirke 2016

LYSTANG CAMPING IGJEN (OG IGJEN)

Endelig - etter det som ble en ganske lang dag på veien, var vi framme på Lystang camping for n'te gang. Dette er utvilsomt en plass som vi kommer tilbake til gang på gang på gang.  Vi falt pladask første gang vi var her - uten at vi husker helt når det var...  Kanskje det var i 2015?  Det var nye eiere i år, de tredje siden vi var her første gangen, tror jeg.  Veldig hyggelige, serviceminded og det virket som de hadde gode ambisjoner for campingplassen!  Vi heier på dem!

Nå var det deilig å komme fram til favoritthytta vår som har innlagt vann og toalett, dusj i servicehuset og det viktigeste av alt - flott utsikt og fint vær!  Riktignok ble idyllen avbrutt en liten stund av "panikken" som oppstod da vi fant ut at i hadde glemt en viktig sekk hjemme.  Der var mannens jobb-pc, som han kunne komme til å trenge i ferien - og noen viktige medisiner som ikke bare kunne kjøpes på hvilket som helst apotek.  Men etter noen minutter i panikkmodus fant vi pusten igjen, koblet på hjernen og det endte med at mannens søskenbarn fikk hentet det glemte hjemme hos oss og sendt med med Haukeliekspressen dagen etter!  Da senket freden seg i hytta og vi nøt kvelden, hytta og utsikten.