MED ARTIC TRAIN FRA NARVIK TIL SVENSKEGRENSEN

NARVIK STASJON EN TIDLIG FORMIDDAG.

Nede på stasjonen, tidlig en morgen, står alle togene.....  Vel nede på Narvik stasjon, ikke en tidlig morgen, men formiddag...   Jernbanen går herfra og helt til Kiruna, både med persontrafikk og malmtransport. Jernmalmen som var årsaken til de heftige kampene her i området da andre verdenskrig startet. Jernmalmen gikk den gangen, som nå, med toget helt ned til Narvik havn. Og den var absolutt noe tyskerne ville ha tak i. 

Vi skal ikke frakte jernmalm og ikke reise til Kiruna, selv om det hadde vært interessant.  Vi skal krysse av en ting til på "Bucket-lista" - Turisttoget Arctic Train på verdens nordligste jernbane.  Vi skal "bare" opp til Bjørnfjell stasjon rett ved grensa, 43 km en vei. Med guide og informasjon underveis. 

NARVIK JERNBANESTASJON

  

 Vi tok bussen fra Bjerkvik til Narvik, deilig med en kjørefri dag!  Togstasjonen ligger sentralt i byen og bussen stopper rett i nærheten, så det var veldig enkelt og greit. På jernbanestasjonen finner vi det gamle damplokomotivet "Bifrost", bygget i Sverige i 1882.  Etter å ha gjort sin innsats i Sverige, nærmere bestemt Skåne, kom det til Narvik i 1900 og jobbet jevnt og trutt i forskjellige "oppdrag" helt fram til1942. Den første malmbåten fra Narvik havn gikk i 1902 og der var Bilfrost involvert.

Vel, tilbake til denne fine dagen i Narvik, sånn omtrent 122 år senere.  Tenk så gøy om det hadde vært Bilfrost som skulle dra oss opp fjellet!  Men det var det ikke.  Og det skal vi vel kanskje være glade for! Det er en bratt tur opp!  Ofotbanen ble åpnet i 1902. Rallarene som var "banebyggere" bygde broer, tunneler, bratte stigninger - i det hele tatt et imponerende byggverk bygget av mennesker, ikke svære anleggsmaskiner. Den dag i dag er jernmalmen viktig, og det å få den fram fra Kiruna og ned til den isfrie havna i Narvik for å frakte den videre til sjøs er fremdeles viktig.  Toget er en fin turistattraksjon som er med på å formidle historien både om byggingen, om jernmalmen og den ikke fullt så hyggelig krigshistorien som følger med. Her kommer toget og vi er mer enn klare til å gå om bord.  Dette har vi tenkt på i flere år, men det har bare aldri passet å stoppe her før nå.  Eller nå bestemte vi oss for å få det til å passe!  

Toget går gjennom vakkert landskap med "snille" fjellsider på den ene siden og tidvis nesten litt skremmende bratt ned på den andre siden. Der nede ligger fjorden og det er lenger ned enn det ser ut som på bildet.  Virkeligheten var nok litt "skumlere".  Toget snur ikke når det kommer opp til Bjørnfjell, det går motsatt vei ned.  Alle ombord fikk beskjed om å bytte side når toget gikk nedover igjen, sånn at alle skulle få sin andel av både den "snille" og den litt heftigere utsikten på den andre siden.  Riktignok var det noen om bord som lot som de ikke forstod hva togvertinnen sa om å bytte side.  Men hun var minst like tøff som toget, så det nyttet ikke å snike seg unna her!  Heldigvis !

Et lite stopp på Katterat, en av stasjonene  mens vi ventet på motgående tog. Malmtogene og rutetogene hadde "forkjørsrett".  Det skulle jo bare mangle.  Katterat Fjellstue er betjent fra juli til midten av september. Overnatting må forhåndsbestilles - det samme med mat.  Men vi skulle verken overnatte eller spise, bare strekke litt på beina, trekke litt skikkelig frisk luft og se oss litt omkring mens vi ventet på at motgående tog skulle passere oss. 

BJØRNFJELL

Dagens vendepunkt, Bjørnfjell stasjon . Her har det vært stasjon helt siden Ofotbanen ble åpnet i 1902. Nå er vi 514 meter over havet og Sverige er "rett der borte".   Sola skinner, det er utrolig nok lite mygg her i dag, så livet er bare herlig.  På et eller annet vis føles det ganske spesielt å være her.  Kanskje pga all historien vi har hørt om både før og under ferien.  Det gjør inntrykk.  

Egentlig skulle jeg ønsket at husets unge voksne hadde vært med, for den yngre generasjonen har godt av å få med seg en del av den typen historie som blir fortalt på denne turen. Jeg mener fremdeles at det er alt for lite av det i dagens skole.  Det er et tap for oss mennesker, for historien vår og andres for den saks skyld, er viktig også for oss selv.  Vi er en del av noe, noe som har vært, som er og som kommer. Perspektiv er viktig. Det lærte jeg også på et pedagogikk-kurs jeg gikk på en gang, og det tror jeg virkelig på.  Skal jeg være helt ærlig, så syns jeg at vi i dag overfører vi altfor lite av historien vår til dem som kommer etter oss.  Tenk for et spennende fag det kunne blitt - og som det var en gang!  Historie og Geografi har gitt meg masse.  Ikke bare i jobb, men både til hverdags, fest og ferie.  Min erfaring er også at ungene synes det er spennende, interessant og fengende. Og de husker det ofte også. Det er i alle fall min erfaring.  Men så er jeg usedvanlig glad i sånne ting også da! 

På veien ned igjen var det vår tur til å se rett til til fjorden.  Fantastisk utsikt i det flotte sommerværet. Dette er virkelig en tur som anbefales!  

Fra Narvik til Riksgrensen (Sverige)  Bjørnfjell- Arctic Train