Juli 2020
Vi skulle ikke - vi skulle bare til Trøndelag, og så ble det Yttervik... lenger skulle vi ikke. Men så var vi så nærme... bare i underkant av 1 1/2 time. Så da måtte vi likevel kjøre opp til Polarsirkelen på en av hviledagene våre. Det var kommet delvis ny vei siden sist, og mer ny vei kommer det. Nesten kjedelig, men praktisk, selvfølgelig.
Koronaen er noe dritt, og jeg håper vi begynner å nærme oss noe som ligner normalitet innen sommeren 2021, men det var ganske deilig å være på Polarsirkelsenteret i fjor sommer uten at folk gikk oppå hverandre. Det ble en helt annen ro og fred. I tillegg var det mye snø der oppe, og det vi for så vidt ikke kledd for. Men vi klarte oss. Og vi koste oss med god mat i kafeteriaen og ruslet rundt sammen men noen få andre før vi snudde nesa sørover igjen.
Det er populært å bygge varder for å vise at man har vært her, dessverre. Det er ødelegger landskapet, og ikke er det fint heller. Men mange har tydeligvis glede av det.
Polarsirkelsenteret ligger 680 moh og på 66 grader Nord. Det ble åpnet i 1990 og ligger fint til i landskapet. Det er åpent frar 1. mai til helt i begynnelsen av oktober. I tillegg til selve senteret med suvenirbutikk, kafeteria og kino, er det minnesmerker over russiske og jugoslaviske fanger som var i området og bygde veier og jernebane under andre verdenskrig.
Etter et par timer her oppe, var det tid for å sette kursen sørover igjen, tilbake til Mo i Rana. Selv om det var deilig med så lite folk, var det rart også, og ikke sånn det skal være. Vi planlegger å reise nordover i 2021 også, for å ta den turen vi skulle ha tatt i 2020. Da håper vi at verden er litt mer "normal", selv om det ikke ser sånn ut akkurat nå.
På veien sørover stoppet vi i Dunderlandsdalen.
Egentlig svingte vi av for å besøke et krigsmuseum/krigsminne i Dunderlandsdalen. Men det var stengt. I stedet fant vi denne skjønne plassen langs Ranelva som raste sørover. Det var artig, men litt skummelt å rusle over hengebrua også. Dette er et fint område for å gå tur, men det var ikke det vi skulle denne dagen. Synd at vi ikke hadde kaffe og mat med oss, så kunne vi rastet her.
Er det da vi skal avslutte med: "Vi var alle (begge) enige om at det hadde vært en fin tur"? Det var en fin tur!