torsdag 18. mars 2021

På tur til Polarsirkelen ( 2020)

Juli 2020 

Vi skulle ikke - vi skulle bare til Trøndelag, og så ble det Yttervik... lenger skulle vi ikke. Men så var vi så nærme...  bare i underkant av 1 1/2 time. Så da måtte vi likevel kjøre opp til Polarsirkelen på en av hviledagene våre. Det var kommet delvis ny vei siden sist, og mer ny vei kommer det. Nesten kjedelig, men praktisk, selvfølgelig. 




Koronaen er noe dritt, og jeg håper vi begynner å nærme oss noe som ligner normalitet innen sommeren 2021, men det var ganske deilig å være på Polarsirkelsenteret i fjor sommer uten at folk gikk oppå hverandre. Det ble en helt annen ro og fred. I tillegg var det mye snø der oppe, og det vi for så vidt ikke kledd for. Men vi klarte oss. Og vi koste oss med god mat i kafeteriaen og ruslet rundt sammen men noen få andre før vi snudde nesa sørover igjen. 



Det er populært å bygge varder for å vise at man har vært her, dessverre. Det er ødelegger landskapet, og ikke er det fint heller. Men mange har tydeligvis glede av det. 




Polarsirkelsenteret ligger 680 moh og på 66 grader Nord. Det ble åpnet i 1990 og ligger fint til i landskapet. Det er åpent frar 1. mai til helt i begynnelsen av oktober. I tillegg til selve senteret med suvenirbutikk, kafeteria og kino, er det minnesmerker over russiske og jugoslaviske fanger som var i området  og bygde veier og jernebane under andre verdenskrig. 



Etter et par timer her oppe, var det tid for å sette kursen sørover igjen, tilbake til Mo i Rana. Selv om det var deilig med så lite folk, var det rart også, og ikke sånn det skal være. Vi planlegger å reise nordover i 2021 også, for å ta den turen vi skulle ha tatt i 2020. Da håper vi at verden er litt mer "normal", selv om det ikke ser sånn ut akkurat nå.

På veien sørover stoppet vi i Dunderlandsdalen.






Egentlig svingte vi av for å besøke et krigsmuseum/krigsminne i Dunderlandsdalen. Men det var stengt. I stedet fant vi denne skjønne plassen langs Ranelva som raste sørover. Det var artig, men litt skummelt å rusle over hengebrua også. Dette er et fint område for å gå tur, men det var ikke det vi skulle denne dagen. Synd at vi ikke hadde kaffe og mat med oss, så kunne vi rastet her. 

Er det da vi skal avslutte med: "Vi var alle (begge) enige om at det hadde vært en fin tur"?  Det var en fin tur!








tirsdag 2. mars 2021

Fra Trøndelag til Mo i Rana ( 2021)

Juli 2020

Klar til en ny dag på veien.


Da er vi klare for en ny drømmedag på veien - et stykke vei som vi trives veldig godt på. Vi skal forlate Trøndelag og kjøre inn i Nordland. Vi skal bevege oss litt på "ville veier", spise lunsj i Mosjøen og drikke kaffe på Korgfjellet før vi ender dagen på Yttervik camping - nummer 1 på lista over våre favorittcampingplasser. I tillegg skinner sola og det er godt og varmt - bedre kan det snaut nok bli!

Av og til, eller kanskje rett som det er, lurer jeg på hva det er med Nord som gjør at jeg får en egen følelse når jeg passerer "Porten til Nord-Norge". Jeg leste for en stund siden at noen ønsker nettopp den "porten" revet fordi den er stigmatiserende - akkurat som om det å komme til Nord-Norge er noe helt annet enn resten av landet, noe sært og rart og annerledes. Eller hva nå det stod. Jeg må si at jeg har større tiltro til Norges befolkning enn som så. For meg er det magisk uansett, og det er ikke fordi jeg tror at folk som bor nord for denne porten er sære og rare eller annerledes. Vi er vel alle annerledes, og alle steder har sine særegenheter, enten man bor på sør, øst, vest eller nord, eller midt i mellom.



Vel, tilbake til "Porten": Det er bare en liten kjøretur fra Nyheim camping og hit til den magiske grensen. Derfor droppet  vi frokosten på Nyehim og tok den her i stede for. Det er ingen kafé her, men en suvenirbutikk med litt informasjon, kaffe, is og litt påsmurt mat. I tillegg er det toaletter og noen bord til å raste ved. Vi benyttet oss av alle fasiliteter...


MAJAVATN TRAGEDIEN



Det neste stoppet vårt var ved Majavatn stasjon og minnesmerket over Majavatn tragedien.  Den 8. og 9. oktober 1942 ble 23 motstandsmenn henrettet på Falstadskogen . Den yngste var bare 19 år. En 16 åring ble også arrestert, men fikk omgjort dødsdommen til "Tukthus" fordi han var så ung. I tillegg ble 10 andre plukket ut og henrettet som såkalte "sonoffer" (noen som blir straffet for andre handlinger). Det er en sterk historie som gjør inntrykk. Vi bør aldri glemme...


IS OG KAFFE OG EN STREKK PÅ BEINA VED LAKSFORSEN




50 minutter nord for Majavatn, ligger Laksforsen - restaurant / kafe, suvernirbutikk og en flott foss! De er kjent for god og lokal mat. Vi har stoppet her og spist før, men denne gangen var det bare litt kaffe og en liten dusj fra fossen som stod på programmet.  Dette er en flott plass å gjøre akkurat dette på. 


MOSJØEN




Mosjørn - enda en av tingene / stedene som gjorde inntrykk på den mye nevnte barndommens Nord-Norge-tur. Riktignok husker jeg ikke så mye av byen, kun at vi bodde på den flotteste campingplassen jeg hadde vært på - rett og slett fordi det var så fine doer der....   Viktig for en 11-åring det...  Sjøgata som bilde over her er fra, så nok ikke sånn ut den gangen. Men det gjorde den der i mot i 1994 - og det var da jeg ble forelsket i Mosjøen for andre gang. Den kjærligheten består. Denne gangen ble det lunsj på Blomsterbua. Hyggelig og deilig!

KORGFJELLET




Dere som har fulgt oss en stund, vet vel at for oss er tunneler kun et nødvendig onde som er kjekt å ha når vi må ha det. Dvs. enten når vi har det travelt eller at det ikke finnes. Over Korgfjellet finnes det en mulighet og vi hadde tid, selv om det hadde vært en lang kjøretur. Vi hadde jo, vår vane tro, lagt inn en omvei mer eller mindre utenfor allfarvei bl.a via Elsfjord. Det var forsåvidt interessant, men ikke så spennende at vi gjør det igjen. Det smakte godt med kaffe, is og herlig sjokoladekake og en strekk på beina på Korgfjellet fjellstue. Her går det an å overnatte også, og det tenker vi at kan være en mulighet neste gang. 


ENDELIG FRAMME PÅ YTTERVIK CAMPING IGJEN


Er det noe mer å si? En lang dags ferd på veien, både på kjente og ukjente stier, er vi framme på Yttervik camping som vi falt pladask for for 9 år siden. Dette er vårt lille paradis og det er fjerde gang vi er her, og denne gangen skal vi være her i fire dager! Blir aldri lei av roen og utsikten her. 

(Dessverre er Yttervik camping nå solgt, så hvordan det blir videre og hva som skjer, må vi bare vente å se på)