Falstadskogen - gravplass og rettersted

 

En kilometer videre sørover på Fv61 fra Falstadsenteret ligger Falstadskogen. Her ble mellom 220 og 300 norske, jugoslaviske og sovjetiske fanger fra Falstad fangeleir henrettet og begravet. Noen kom også hit fra leire andre steder i Europa, kun for å bli henrettet, Ingen vet nøyaktig hvor mange som ble skutt her og hvor de kom fra. 

Om stemningen på Falstadsenteret spesiell, var det enda mer spesielt å komme opp hit. Det var så vakkert og grønt her den dagen vi var her. Det var sol, blå himmel og varmt og magisk stille. Det luktet godt av skog.  Og her, i denne vakre skogen hadde så mange menn blitt henrettet. 

En serbisk fange, Ljuban Vukovic, og 3 russiske fanger ble valgt ut til å være "gravere" i Falstadskogen.  Ljuban gravde flest. Ingen visste på forhånd når de skulle henrettes, men fangene lærte seg etter hvert at når fangevokterne kom om kvelden og hentet Ljuban, var det for at han skulle opp til Falstadskogen for å grave. Noen skulle henrettes den natta. Men hvem, visste ingen før bilen kom og hentet dem. På tross av den forferdelige situasjonen han var i, var Ljuban var svært oppmerksom. Ved hjelp av notater han gjorde og veldig god hukommelse, var han til god hjelp når man skulle prøve å identifisere gravene etter krigen. Tyskerne ville ta livet av Ljuban før frigjøringen, men det klarte de heldigvis ikke, Minst 43 norske, 74 jugoslaviske og over 100 sovjetiske ble henrettet i Falstadskogen, antageligvis enda flere. Tyskerne gjorde alt de kunne for å skjule sporene etter seg når krigen nærmet seg slutten. Rett før frigjøringen åpnet de en del av gravene, gravde opp 20-25 av likene og senket dem i en båt i Trondheimsfjorden. Lenger kom de ikke, heldigvis.

Rett etter frigjøringen ble 50 graver, både enkeltgraver og massegraver markert med trekors. Etter hvert ble nesten alle de norske gravene gravet opp og ofrene ble gravlagt på hjemmestedene sine eller i Trondheim. På 1950-tallet ble de østeuropeiske ofrene også flyttet til krigskirkegården i Trondheim. Men antageligvis finnes det fremdeles uåpnede graver i området. Hele området ble derfor fredet i 1989.

I 1963 trekorsene erstattet av pyramider av stein. De var enkle, vakre og verdige og passet veldig godt inni skogen. Billedhoggeren Gunnar Jansson stod for utformingen av pyramidene. Det er fint tilrettelagt med stier hvor man trygt kan gå uten å tråkke på uoppdagede graver.

I 1947 ble minnesmerket "Arkebusering" laget av Odd Hilt som selv hadde vært fange på Falstad avduket og HKH Kronprins Olav. Det er et utrolig sterkt og talende monument.

I 2006 ble det satt opp en minnestein med navnet til de Jugoslaviske fangene som ble skutt. Denne ble finansiert av Veteranforeningen i Beograd. Den ligger fint til like ved en benk det går an å sette seg ned på. Enten for å hvile, eller for å tenke. Eller begge deler. Det kommer en del tanker når man rusler rundt her. 

På den andre siden av veien ble det i  1998 ble det reist en bauta laget av Nils Aass. Teksten der forteller om hva som skjedde her. 

Området er fint tilrettelagt til å rusle rundt i. Det er stier og piler som viser veien og det er benker å hvile seg på. Til tross for den triste historien, er det godt å være her. 

Vi hadde ganske tidlig ferie, og sommeren 2020 - koronasommeren med "alle-mann-på-ferie-i-Norge, hadde nok ikke kommet i gang for fullt. Denne dagen var lite folk her, så vi fikk rusle rundt i fred og ro. Menneskene vi møtte, så også ut til å være preget av området og historien og tanken på det som hadde skjedd her. Man nikket forsiktig til hverandre og nesten hvisket "hei".  Det var fint og spesielt. 

Det er så mange "perler" og interessante (og viktige) steder å besøk i Norge. Landet består av så mye mer enn Lofoten, Nordkapp og Holmenkollen. Falstadsenteret og Falstadskogen er virkelig verdt et besøk. Både for voksne, ungdommer og barn. Neste år skal vi ta med oss 20-åringen hit!

Kilder: Informasjon på stedet, nettstedene til Falstadsenteret og Falstadskogen. Egne opplevelser.